Det fremgår av den nylig offentliggjorte Europautredningen, om Norges avtaler med EU.
I utredningen blir det anslått at Norge netto betalte nærmere 3,5 milliarder kroner til EU i 2010. Beløpet vil være omtrent det samme i år.
Ut fra de forutsetninger utredningen legger til grunn, innebærer dette et beløp på 89 euro for hver innbygger.
Ifølge utredningen er det flere store EU-land som betaler mindre per innbygger.
Frankrike ligger litt etter Norge, med 86 euro per innbygger, mens Italias bidrag var 75 euro.
Sverige bidrar mer
Medlemsland som Sverige, Tyskland og Danmark skyter på sin side inn adskillig høyere beløp for hver innbygger.
Norges bidrag består i hovedsak av den såkalte EØS-kontingenten, som i 2010 utgjorde ca 2,8 milliarder kr.
Utredningen presiserer at dette ikke formelt er noe kontingentbeløp, men en sum Norge, Island og Liechtenstein avtaler å betale etter periodevise forhandlinger med EU.
Pengene skal gå til programmer i de mindre velstående EU-landene, først og fremst som bidrag til å redusere sosial og økonomisk ulikhet. Søknader fra EU-landene behandles av et spesielt EFTA-organ i Brussel.
«Ren utpressing»
Heming Olaussen, leder i Nei til EU, er prinsipielt imot at Norge skal betale for deltagelsen i EØS, og bemerker han at EU har drevet «ren utpressing» når det gjelder nivået på kontingenten.
— Jeg synes Norge gir et betydelig bidrag, sier Olaussen til Aftenposten.no.
Dersom vi ikke hadde deltatt i EØS, men i stedet hatt en handelsavtale med EU, mener Olaussen at vi like fullt kunne bidratt med penger til områder med fattigdom og arbeidsløshet.
- Skulle bare mangle
Høyres nestleder Jan Tore Sanner mener Norges bidrag til EU er en god investering, som sikrer norske bedrifters tilgang til det europeiske marked.
- Med vår økonomiske ryggrad skulle det bare mangle. Det er i Norges interesse at EU får en positv utvikling, sier Sanner til Aftenposten.no.
Han minner om at mye av de norske pengene går til tidligere kommuniststater i Øst-Europa.
— Men samtidig er det en selvfølge at Norge må bli hørt internt i EU.
- Hvordan ser du på utsiktene til ny økning av EØS-kontingenten?
— Hvis det skal være aktuelt, må det avspeile positive resultater. Vi gir ikke noen blancosjekk fra vår side.
Forskning og utdannelse
Foruten EØS-kontingenten bruker Norge også store penger på annet samarbeid med EU. For å delta i en rekke av EUs programmer, som forsknings- og utdanningsprogrammene, betaler Norge brutto omtrent 1,7 milliarder kroner årlig.
Men fordi Norge og norske virksomheter også får penger tilbake fra disse programmene, har utredningen anslått nettobeløpet i 2010 til å være 420 millioner kr.
Til å drive EFTA-institusjonene i Brussel (EFTA-sekretariatet, overvåkingsorganer ESA og EFTA-domstolen) går det med vel 200 millioner kr årlig.
Norge bruker også penger på nasjonale eksperter ved EU-kommisjonen, på Norges EU-delegasjon og på samarbeidsprogrammet for regioner, Interreg.
Norges nettoutgifter er trolig noe høyere enn de anslåtte 3,5 milliardene, siden tallet ikke omfatter utgiftene til justissamarbeidet med EU - som Schengen-samarbeidet om grensekontroll, Europol osv.
Andel av BNP
Hvis man måler landenes nettoutgifter i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP, verdien av all produksjon i landet), kommer Norge dårligere ut.
Da er vårt bidrag mindre enn halvparten av Frankrikes. Tyskland skyter inn nesten tre ganger så mye i prosent av brutto nasjonalprodukt.
I utredningen har man bare tatt hensyn til Norges EU-kontingent, ikke de andre utgiftene, i sammenligningen med EU-landene. Da kommer Norge litt dårligere ut - med 72 europer innbygger.
Usikre tall
Professor Ulf Sverdrup, sekretær for utredningen, skriver i en e-post at de har ønsket å holde seg til sikre tall. Nettotallene for Norges programsamarbeid med EU er ikke eksakte, fremholder han.
Ifølge Sverdrup er det også andre utgifter som kunne vært inkludert, som utgifter til militært samarbeid med EU.
Han forteller at utredningen ikke har hatt ressurser til å lage en samlet fremstilling av alle utgifter, men ser gjerne at myndighetene gjør dette.