Har du ikke skjønt hvorfor alle snakker om «oktoberbarna»? Da bør du lese dette.

Her er ni spørsmål og svar om asylstriden som topper seg i Stortinget tirsdag.

1. Hva menes egentlig med «oktoberbarn»?

«Oktoberbarna» er afghanske asylsøkere som kom til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere høsten 2015. Mange av disse fyller ifølge norske myndigheter 18 år i løpet av høsten og mister dermed beskyttelsen de har hatt som mindreårige. Utlendingsmyndighetene har bestemt at de skal sendes tilbake til Afghanistan.

2. Men hvor kommer oktober inn i bildet?

Under flyktningkrisen i 2015 kom over 5000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. De fleste ankom i løpet av høsten. Fordi mange av disse manglet kjent identitet og fødselsdato, ble fødselsdato beregnet etter dagen de registrerte seg som asylsøkere. Alle som var cirka 16 år og ankom i oktober, fylte etter dette systemet 18 år i oktober 2017.

Dette er bakgrunnen for begrepet «oktoberbarna». Mange ankom også i september, november eller desember 2015, men navnet har likevel festet seg.

• Les mer om asyldebatten som på Stortinget: Ap får flertall for omstridt asylforslag

3. Hvor mange oktoberbarn er det snakk om?

Per 31. august 2017 var det 302 enslige, mindreårige asylsøkere med midlertidig oppholdstillatelse på norske asylmottak.

Av disse er det 130 som «fyller» 18 år i perioden september-desember 2017.

40 av ungdommene blir 18 år i oktober, mens det faktisk er litt flere – 46 – «novemberbarn» som blir myndige i november, viser UDIs tall.

• Kommntar: Har Arbeiderpartiet reddet «oktoberbarna»? Det sliter partiet med å svare på.

4. Hvorfor kom denne saken opp på Stortinget i høst?

At så mange fyller 18 år i løpet av høsten og dermed skal sendes ut av landet fordi de bare har fått oppholdstillatelse frem til de er myndige, har aktualisert spørsmålet om midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.

5. Vil stortingsflertallet at flere afghanske ungdommer skal få bli?

I november stemte Stortinget over en rekke ulike forslag. Arbeiderpartiet foreslo at alle enslige asylsøkere mellom 16 og 18 år som er vedtatt returnert til såkalt internflukt siden 1. oktober i fjor, skal få saken vurdert på nytt. Internflukt betyr at en asylsøker fra en utrygg del av et land sendes tilbake til en annen del av landet som antas å være trygg – for eksempel til Kabul i Afghanistan.

Ap vil også innføre sårbarhetskriterier i vurdering av disse sakene, og stanse utsendingen av dem som får sakene sine behandlet på nytt.

Senterpartiet varslet at de ville støtte Aps forslag, og dermed var det flertall under avstemningen 14. november.

SV og Venstre la frem forslag om mer omfattende endringer i regelverket, men disse fikk ikke flertall.

Vedtaket innebærer at noen av barna som kom til Norge fra Afghanistan i 2015, vil få søknaden sin behandlet på nytt. Men én måned etter vedtaket var det fortsatt uklart hvordan regjeringen vil følge det opp.

– Vedtakene som er fattet kan tolkes på mange ulike vis. Partiene som stemte for dette, må fortelle i klartekst hva de mener, sa asylminister Sylvi Listhaug (Frp) i Stortingets spørretime 29. november.

• Meningsmåling: Hva mener folket om «oktoberbarna»?

6. Er regelen om at enslige, mindreårige asylsøkere bare får være i Norge til de fyller 18 år, noe nytt som er vedtatt under Høyre/Frp-regjeringen?

Nei, det var faktisk den rødgrønne regjeringen med Ap i spissen som først innførte midlertidig opphold for en gruppe av de enslige, mindreårige asylsøkerne i 2009, men muligheten ble lite brukt.

I slutten av 2015 foreslo Høyre/Frp-regjeringen at alle enslige, mindreårige asylsøkere fra nå av bare skulle får midlertidig opphold. Dette møtte kraftige protester og fikk ikke flertall.

Men på et område ble reglene likevel strammet inn. Som et ledd i Stortingets innvandringsforlik sommeren 2016 var Ap og Sp med på å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret ved internflukt.

Rimelighetsvilkåret gjorde tidligere at de fleste enslige mindreårige asylsøkere ikke ble sendt til internflukt i hjemlandet, men heller fikk opphold i Norge, fordi internflukt ble sett på som «urimelig». Etter at vilkåret ble fjernet, blir en større andel enslige mindreårige asylsøkere returnert til Afghanistan etter fylte 18 år.

7. Ap var med på å stramme inn reglene. Hvorfor har partiet snudd?

I høst har det vært et asylopprør i Arbeiderpartiet der blant annet AUF, flere fylkeslag og de tidligere statsrådene Bjørn Tore Godal, Kari Gjesteby, Tove Strand og Thorbjørn Berntsen, har presset på for å få Ap til å stemme for stans i utsendelsene.

Ap-leder Jonas Gahr Støre begrunner snuoperasjonen med at det har vært en kraftig økning i antallet mindreårige asylsøkere som har fått innvilget midlertidig opphold siden det såkalte rimelighetsvilkåret ble fjernet 1. oktober i fjor. Han sier Stortinget ikke hadde informasjon som tilsa at dette ville skje før vedtaket ble gjort.

8. Hvor farlig er det i Afghanistan nå?

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er krevende, men norske myndigheter mener det er trygt å sende flyktninger tilbake. Kun to provinser, Nangarhar og Helmand, regnes som så utrygge at ingen kan tvangsreturneres dit, ifølge NTB.

En del flyktninger fra disse provinsene kan imidlertid sendes tilbake til såkalt internflukt i Kabul, mener norske myndigheter. Den norske praksisen er omstridt og kritisert av blant andre Amnesty International.

9. Er alle oktoberbarna fortsatt i Norge?

Nei, ti ungdommer som har hatt midlertidig opphold i Norge har hittil i år blitt tvangsreturnert til Afghanistan etter å ha fylt 18 år. Av disse ble seks sendt ut i oktober, viser tall fra Politiets utlendingsenhet gjengitt av NTB.

Det er tidligere kjent at mange av de enslige, mindreårige asylsøkerne som får midlertidige tillatelser rømmer fra asylmottak. I 2016 forsvant 212 enslige mindreårige fra norske mottak.

Kilder: UDI, NTB, Retriever.