Setningen som reddet budsjettet i fjor, ble Solbergs snubletråd i år

Erna Solberg skal selv ha formulert løftet som reddet budsjett-enigheten i fjor. I år kan det felle Regjeringen.

November i fjor: Det nærmer seg budsjettkrise mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Partiene har forhandlet i flere uker, uten å komme til enighet om statsbudsjettet for 2016.

Årsaken er blant annet at Venstre og Frp står steilt mot hverandre i spørsmålet om hvilke tiltak som skal settes inn for å få ned klimagassutslippene.

Under et krisemøte i statsministerboligen en lørdag kveld blir partilederne til slutt enige.

Løsningen: Å legge inn et avtalepunkt om at Regjeringen i forbindelse med 2017-budsjettet skal fremme forslag om et grønt skatteskifte.

«Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene,» heter det i budsjettavtalen.

Ifølge Venstre-kilder Aftenposten har snakket med var Trine Skei Grande på gråten flere ganger under fjorårets budsjettforhandlinger. Noen mener hun strakte seg lenger for å få i havn en budsjettavtale enn det Venstre var bekvemme med.

Det klare løftet for 2017-budsjettet var ifølge flere kilder utløsende for at det i det hele tatt ble noen budsjettavtale. Etter det Aftenposten kjenner til, var det Erna Solberg selv som sto bak formuleringen i avtalen.

Først kom Grande med landsmøte-ultimatum

1. februar startet partiene forhandlingene om et grønt skatteskifte mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene.

– Det budsjettet som Regjeringen jobber med nå, må bli tidenes miljø- og klimabudsjett. Hvis det ikke blir det, har ikke denne Regjeringen noen fremtid. Tydeligere kan jeg ikke si det, sa Trine Skei Grande i allerede i sin landsmøtetale vår.

Men de fire partiene klarte ikke å bli enige om tiltakene i et grønt skatteskifte. Dette til tross for at Siv Jensen og Trine Skei Grande i sommer til og med reiste på studietur til Canada sammen for å se hvordan de har fått til et grønt skatteskifte der.

Så kom Regjeringen med bilpakke-ultimatum

I stedet endte det med at Erna Solberg og Siv Jensen, bare dager før statsbudsjettet ble lagt frem i høst, holdt pressekonferanse og kom med det mye omtalte «bilpakke-ultimatumet»:

Høyre og Frp var enige om å øke bensin- og dieselavgiftene med henholdsvis 15 og 35 øre pr. liter. Som kompensasjon får bilistene blant annet redusert årsavgift, økt pendlerfradrag og reduserte bompengesatser. Tilsammen gir tiltakene bilistene en lettelse på nesten 1 milliard kroner i 2017.

– Vi har tenkt å forhandle om en masse andre ting. Men når det gjelder bensin- og dieselavgift, så mener vi at vi har nådd en grense, sa statsministeren.

• – Ultimatumet om bilavgiftene kan ende som en historisk tabbe av statsminister Erna Solberg, skriver Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen.

Grande om budsjettet: – Dette holder bare ikke

Da Regjeringen uken etter la frem statsbudsjettet for 2017, var Trine Skei Grande personlig skuffet.

– Klimadelen holder bare ikke. Det er ikke mulig for Venstre å stemme for dette, sa Skei Grande til Aftenposten. Flere fylkesledere i Venstre åpnet for å bryte samarbeidet med Regjeringen om ikke klimaprofilen ble vesentlig bedre.

Nøkkelen til Venstres misnøye ligger i formuleringene «styrke klimaforliket» og «betydelige utslippsreduksjoner» fra budsjettavtalen i fjor. Ifølge Stortingets klimaforlik skal Norge kutte klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020.

Ifølge avtalen skal dette målet styrkes. Men i stedet ligger Norge an til å bomme stygt på klimamålet, med mindre det innføres effektive klimatiltak som gir raske utslippskutt de nærmeste årene. Ett slikt tiltak kunne være å heve drivstoffavgiftene kraftig for å få ned bilbruken og gjøre klimavennlig biodrivstoff konkurransedyktig.

Regjeringen svekket bilpakken

Hverken Venstre eller KrF ville før forhandlingene startet 2. november derfor akseptere Regjeringens ultimatum om bilpakken. Men under forhandlingene har H og Frp nektet å åpne pakken for forhandling.

Ifølge sentrale kilder i Venstre og KrF, er «bilpakken» som har ligget på forhandlingsbordet dårligere sett fra deres syn, enn det siste tilbudet partiene sa nei til før forhandlingene om det grønne skatteskiftet gikk i stå.

Årsaken er at det er lagt inn mer lettelser til bilistene som kompensasjon for de økte drivstoffavgiftene. Dette har provosert de to partiene kraftig.

– Regjeringen har valgt å stille ultimatum på et spørsmål vi har forhandlet om i ett år, og de kom med et tilbud som var dårligere enn det vi hadde forhandlet oss frem til tidligere, sa Knut Arild Hareide etter at bruddet fra KrF var et faktum.

Venstre har under forhandlingene og i sitt alternative budsjett lagt frem en rekke andre forslag som kan føre til kutt i klimagassutslippene. Blant forlagene er å øke kravet for innfasing av klimavennlig biodrivstoff, eller å øke CO₂-avgiften.

Men forhandlingene har ikke ført frem, og tirsdag brøt Trine Skei Grande forhandlingene og beskyldte Regjeringen for løftebrudd. Onsdag ettermiddag fulgte KrF etter.

– Ernas 36,9

Bellona-leder Frederic Hauge mener det er utrolig at Regjeringen ikke har klart å komme opp med flere tiltak som kan kutte klimagassutslippene.

– Nå har de forhandlet i snart to måneder uten at statsministeren har evnet å finne én eneste miljøsak som er god nok til at Venstre blir værende i samarbeidet. Det er svært skuffende. Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig, sier Hauge.

Han mener det var svært lite strategisk av Solberg å bli med på ultimatum om bil- og drivstoffavgiftene.

– Dette er hennes 36,9, sier han – med referanse til Jaglands ultimatum i valgkampen i 1997, som førte til at Arbeiderpartiet ga fra seg makten.

Venstre og KrF brøt budsjettforhandlingene – hva skjer egentlig nå? Her er fire mulige utfall av budsjettkaoset