Politikk

I kjølvannet av Europaråds-skandalene: Stortinget skal se på nærmere på bevisstgjøring av stortingsrepresentanter om påvirkning

Stortingsrepresentanter må være mer bevisst på at de kan bli utsatt for påvirkningsagenter, mener Høyres Michael Tetzschner. Han får støtte fra Stortingets president.

Høyres Michael Tetzschner
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

– Representanter som velges til å representere Stortinget i internasjonale organer, bør bevisstgjøres både når det gjelder politisk påvirkning og hvordan etterretningstjenester jobber, sier Høyres utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner til Aftenposten.

Høyre-toppens uttalelser kommer samme dag som Aftenpostens avsløring av den daværende stortingsrepresentanten Karin Woldseth (Frp) bidro til at Europarådet stemte mot å frigi Aserbajdsjans politiske fanger. Og hennes senere innsats som lobbyist for den tidligere sovjetrepublikken.

Generelle regler

Tetzschner understreker at han uttaler seg på mer generelt grunnlag og ikke kommenterer direkte detaljene i saken om Woldseth, men at den gjør spørsmålet aktuelt.

– Hvordan konkret ser du for deg at dette skal gjøres?

– Det kan skje ved skolering av representantene, men det kan også skje ved at man innfører sikkerhetsklarering. På den måten avdekkes det også om en representant har forhold som kan gjøre at vedkommende er utsatt for press, sier Tetzschner.

Aftenposten har bedt stortingspresident Olemic Thommessen om kommentar til om det er behov for en økt bevisstgjøring.

Thommessen vil vurdere

Stortingspresidenten skriver i en e-post at dette er en viktig påminnelse om at representanter i internasjonale delegasjoner og i internasjonale fora må være sitt ansvar bevisst.

– Vi har veletablerte rutiner for hvordan stortingsrepresentanter blir orientert, som jeg nå vil se nærmere på. Bevisstgjøring knyttet til disse problemstillingene er noe vi må jobbe løpende med, skriver Thommessen som viser til at det er fast rutine at stortingsrepresentanter orienteres om ansvaret som følger med internasjonale oppdrag når de utnevnes.

– Særlig følges delegasjonsledere og nestledere opp, skriver han.

I tillegg får delegasjonene orienteringer fra politisk ledelse i utenriksdepartementet i forkant av viktige sesjoner og møter. De får også relevant bakgrunnsinformasjon fra sekretariatene i parlamentarikerforsamlingene.

– Ved reiser til land der det vurderes som hensiktsmessig, vil det også innhentes informasjon fra PST (Politiets sikkerhetstjeneste), skriver Thommessen.

Inn i regelverket

Tetzschner ser for seg at Stortinget kan innarbeide slike krav i sitt eget regelverk. Det vil være opp til Stortingets presidentskap å fremme en slik sak.

Han mener at stortingsfolk blant annet må være bevisste på at fremmede land og deres etterretningstjenester kan bruke opplysninger som hver for seg er uproblematiske og sette disse sammen.

I tillegg bør en ha regler som tydeligere slår fast hva som er uønsket og utilbørlig rolleblanding.

– En kombinasjon av fremmed stat og penger er ikke tillitvekkende, understreker han.

  • Les også: Slik var korrupsjonskulturen i Europarådet
Stortingspresident Olemic Thommessen.

Frp støtter økt bevisstgjøring

Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi sier at han også vil støtte tydeligere retningslinjer på dette området, men viser til at Stortinget har dette.

– En tydeligere bevisstgjøring om nødvendig, er for eksempel noe jeg vil støtte, sier den parlamentariske lederen i Frp.

I dag velges stortingsrepresentanter til en rekke organer der parlamentarikere møtes. Dette dreier seg om alt fra parlamentarikerforsamlingen i Europarådet, som fatter til dels viktige beslutninger, til organer som FNs hovedforsamling eller EØS-parlamentarikerne som i mindre grad beslutter noe som helst. Men i alle disse foraene kan representantene bli utsatt for ulik form for oppvartning fra fremmede stater og etterretningstjenester.

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Stortinget