Politikk

SV vil legge ned nytt Listhaug-utvalg før første møte

– Autoritært og udemokratisk. SVs Petter Eide foreslår nå at Stortinget skal legge ned utvalget Regjeringen opprettet for en uke siden for å utrede endringer i beredskapslovene.

– Regjeringen vil ha adgang til å innføre unntaksbestemmelser uten å spørre demokratiske organer, sier SVs Petter Eide, som foreslår at Stortinget skal nedlegge beredskapsutvalget Regjeringen oppnevnte for en uke siden.
  • Thomas Spence

Ap og Sp er også svært kritiske til utvalget som ble oppnevnt forrige fredag. Allerede før første møte blåser det opp til storm om utvalget.

I pressemeldingen begrunnet justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) oppnevnelsen slik:

«I spesielle krisesituasjoner kan det være behov for myndighetene å kunne agere raskere og mer fleksibelt enn dagens lover og regler åpner for. Derfor oppnevnes et offentlig utvalg som skal se på om regjeringen bør ha mulighet til å supplere eller gjøre unntak fra lovgivning, og til midlertidig å suspendere eller modifisere ellers lovpålagte rettigheter i ekstraordinære situasjoner.»

SV vil fremme et representantforslag som pålegger Justisdepartementet å stanse utvalgsarbeidet umiddelbart. Eide mener utvalget og tenkningen bak avslører «autoritære og udemokratiske trekk» ved Regjeringen.

– Regjeringen vil ha adgang til å innføre unntaksbestemmelser uten å spørre demokratiske organer, sier han.

  • Les også: Israel kaster ut 38.000 flyktninger

SV: Vil de fjerne asylretten?

Ifølge Eide betyr mandatet at utvalget aktivt skal lete etter situasjoner hvor det kan begrunnes at regjeringen skal ha fullmakter til å sette rettssikkerhetsgarantier til side uten å spørre Stortinget.

– Er det asylretten de skal fjerne uten å spørre Stortinget? Vil de fjerne bestemmelsen om ikke-returnerbare flyktninger, for å hive ut folk uten at de trenger å spørre om det skjer uten fare for tortur eller dødsstraff? Eller øke mulighetene for å frata folk statsborgerskapet?

– Jeg vet ikke hva de kan finne på å komme tilbake med av forslag. Men mandatet peker i retning av at de skal lete etter måter å suspendere menneskerettighetsvernet. Dette er skummelt, sier han.

– Vi må vurdere om vi har de virkemidlene vi trenger for å håndtere vanskelige situasjoner raskt nok og på en god måte, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Beredskapsloven åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. Ifølge Listhaug viste den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet.

Andre aktuelle situasjoner kan være naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur.

– Små land taper hvis konvensjonene svekkes

– Det er behov for å vurdere nærmere om vi har de virkemidlene vi trenger for å håndtere slike situasjoner raskt nok og på en god måte, sier Listhaug.

Eide sier Regjeringens utvalg føyer seg inn i en internasjonal trend etter terrorangrepet 11. september. Han mener denne fører til at nasjonale myndigheter forsøker å vri seg unna forpliktelser som følger av ulike FN-konvensjoner om barn, flyktninger og sivile og politiske rettigheter.

– Små land er sårbare hvis store land ikke vil følge internasjonale konvensjoner og avtaler. Nå har Norge selv startet en prosess om hvordan menneskerettighetsvernet kan avvikes, sier han.

– Er det farlig at et utvalg vurderer ulike hensyn opp mot hverandre?

– Utvalget skulle hatt et annet mandat: Hvordan styrke og bedre menneskerettighetskonvensjonene, og ikke hvordan man kan endre og svekke rettighetene. Det ville gitt et helt annet signal internasjonalt.

– Husk at Norge internasjonalt er stjernen i dette arbeidet. Vi er en pådriver og signerer alle avtaler først. Nå gir vi et stikk motsatt signal. Dette er en helt ny utenrikspolitisk strategi, og ødelegger ryet vårt som en pådriver for menneskerettighetene. Nå kan Tyrkia, Ungarn, Polen og andre land si «se til Norge».

Ap tror ikke Regjeringen har flertall for å senke terskelen

– Men viser ikke flyktningkrisen at normer og regler for normale situasjoner ikke fungerer når vi utsettes for store endringer?

– Jo, jeg er helt enig i at asylretten ikke fungerte optimalt i 2015. Derfor burde mandatet vært hvordan vi kan forbedre for eksempel Flyktningkonvensjonen fra 1951. Den må oppdateres. Nå leter Regjeringen etter muligheter for å styre uten å spørre Stortinget.

Lene Vågslid (Ap), leder i justiskomiteen, viser til at et flertall i forrige periode avviste å senke terskelen for beredskapslovgivningen.

– Jeg tror ikke Regjeringen vil ha Stortingets flertall med seg på å senke terskelen for fullmakter slik den ber dette utvalget se på. Av mandatet finner jeg heller ingen god begrunnelse på hvorfor dette er nødvendig, sier hun.

Sps justispolitiske talskvinne Jenny Klinge var blant dem som i juni ba Regjeringen om ikke å gjøre dette.

– Vi var blant de sterkeste kritikerne av et slikt utvalg. Vi er på ingen måte negative til intensjonen i SVs forslag, men vi må vurdere på hvilken måte vi skal reagere, sier Klinge.

KrF har ikke vurdert forslaget ennå.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Sylvi Listhaug
  2. Beredskap