Klimaministeren tror sommeren har vært en vekker: – Flere skjønner alvoret nå

Stekende sol og gulsvidde marker signaliserer mer enn en «fin sommer» for Ola Elvestuen (V). Klimaministeren tror årets sommer vil bli stående som et tidsskille.

– Jeg tror mange opplever at sommeren ikke har vært helt slik som den burde være, sier landets klimaminister.

Han er selv en av dem. Elvestuen er ikke tvil om at den intense varmebølgen de siste ukene er et resultat av varige klimaendringer og global oppvarming.

– Vi står midt oppe i klimaendringer som er med på å gjøre værsituasjonen mer intens.

Men hetebølgen kan også ha gitt klimaarbeidet et spark i baken. I alle fall registrerer Elvestuen større bevissthet rundt situasjonen verden står oppe i.

– Flere skjønner nå alvoret. Det gjelder både folk flest, næringslivsledere og politikere.

• Kornet vokser ikke, løkplantene knekker, dyrene mangler fôr: -Det er trist på se på

Mener sommeren bekrefter tidligere advarsler

For klimaministeren er sommervarmen en bekreftelse på tidligere advarsler: At svingningene i været blir mer dramatiske, og at intensiteten i været er en del av den globale oppvarmingen.

– Vi ser et mønster på hele den nordlige halvkulen, sier Elvestuen. Han maner til en ny mobilisering for å nå verdens klimamål. Den oppfordringen rettes til både deg og meg – ikke bare storindustrien og politikerne.

– Våre valg har betydning. Det gjelder innen matsvinn, hva vi spiser og hvordan vi reiser og hva slags biler vi kjøper.

– Ser du noen holdningsendringer i det norske folk?

– Ja, mange velger å ta beslutninger som er en del av løsningen i stedet for å være en del av problemet.

– Vil været i sommer få noen umiddelbare politiske konsekvenser utover høsten?

– For landbruket er situasjonen dramatisk. For oss i klimadepartementet understreker sommeren behovet for å forsterke Paris-avtalen. Vi må få på plass regelverket som gjør det mulig å holde land ansvarlig for det de gjør.

• Meteorolog om rekordtørke og hetebølge: – En av de mest intense varmehendelsene jeg noensinne har sett så langt nord

Er utålmodig - etterlyser større tempo i arbeidet

Men nesten tre år etter at verden – i Paris-avtalen – inngikk et felles mål om å begrense økningen i den globale temperaturen til 1,5 prosent, går det sakte å få på plass konkrete tiltak. FNs klimaforhandlinger har stått nesten stille i to år.

– Vi må gjøre mer, og vi må gjøre det i et raskere tempo enn det vi har gjort. Frem mot 2020, når vi og andre land skal melde inn nye klimamål, må vi ha et helt annet ambisjonsnivå enn det vi har i dag, mener Elvestuen.

Miljøutfordringene har imidlertid ikke stått øverst på agendaen når verdens toppledere har møttes de siste månedene. Elvestuen mener derfor Norge må ta en ledende rolle i dette arbeidet. Beslutningene som skal tas fremover, vil etter statsrådens mening få verdenshistorisk betydning.

– Vi har ikke god tid. De neste fire-åtte-tolv årene blir helt avgjørende for om vi skal klare å begrense temperaturøkningen med 1,5 grader.

Ny test på verdens vilje til å gjøre noe

Elvestuen har nylig vært på Svalbard. Han forteller at det han så der, illustrerer et enda tydeligere skifte enn sommeren i Sør-Norge.

– Det er ikke is på vestsiden, heller ikke om vinteren. Jeg var med en forsker til Tempelfjorden for å observere ringsel. For første gang så hun ingen der.

Det neste klimatoppmøtet, i Polen i desember, vil bli en test på hvor verden står og hvor stor viljen er til å øke ambisjonsnivået. Det som gjøres nå, er ikke nok til å begrense temperaturøkningen til 2 grader.

– Vi har kanskje bare to år på oss til å komme til internasjonal enighet.

– Har Venstre-statsråden full støtte i regjeringen for de tiltakene som ligger i en mer ambisiøs klimapolitikk?

– Ambisjonene i regjeringsplattformen ligger fast, sier Elvestuen.