LO-lederen advarer oljemotstanderne mot å tukle med enigheten om Lofoten
– Jeg vil advare meget kraftfullt mot å tukle med enigheten fra forrige landsmøte i Arbeiderpartiet, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til oljemotstanderne i egne rekker.
Hans-Christian Gabrielsen sier at Ap og fagbevegelsen har «en lang og god tradisjon for å jobbe frem kompromisser i vanskelige spørsmål».
– Det gjorde vi da landsmøtet fattet vedtaket for to år siden. Jeg mener dette kompromisset står seg godt fortsatt. Det var det vi la frem for velgerne for to år siden, sier Gabrielsen, som vanligvis er tilbakeholden med kraftuttrykk.
Men nå finner han tiden inne til å komme med en sterk advarsel:
– Å endre på det midt i stortingsperioden er uredelig overfor velgerne og rokker ved vår egen evne til å utforme kompromisser. Jeg vil advare meget kraftfullt mot å tukle med denne enigheten, sier Gabrielsen.
Etter intens diskusjon besluttet Arbeiderpartiet for to år siden at partiet vil starte konsekvensutredning av oljevirksomhet på områdene som ligger lengst unna Lofoten, mens partiet utsatte en slik utredning for de mer landnære områdene til etter neste storingsperiode. Samtidig skulle Vestfjorden og en sone på fem mil rundt Lofotodden erklæres som «oljefri sone».
- Les også: Her er kartet som viser at de mest lovende oljeområdene i Lofoten ligger utenfor Aps oljefrie sone
Han sitter også i Aps sentralstyre og leder valgkomiteen foran landsmøtet 4.–7. april.
Søndag vedtok Møre og Romsdal Arbeiderparti enstemmig «nei» til konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet for de sørligste delene i Lofoten. Også Innlandet og Trøndelag Ap sa «nei» til konsekvensutredning i helgen. 10 av 15 fylkespartier har gjort lignende vedtak.
Debatten om det skjøre kompromisset og oljeskatteregimet bekymrer Ap- og LO-toppene.
– Det er viktig å være klar og tydelig i dette spørsmålet. Vi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming. Å endre på det prinsippet vil være en helt ny måte å forholde seg til petroleumspolitikk på, sier LO-lederen.
Vil være rent symbolvedtak
Han mener det «vil være uryddig» om oljemotstanderne vinner frem med et nytt vedtak på Ap-landsmøtet.
– Vi skal ha, og det vil alltid være debatt om næringspolitikk. Hovedpoenget er at endringer i stortingsvalgprogrammet hører hjemme på landsmøtet i 2021, sier han.
Gabrielsen mener dessuten at et vedtak om nei til utredning vil være et regelrett slag i tomme luften.
– Vi må huske at Høyre-regjeringen ved hver korsvei har parkert spørsmålet om konsekvensutredning. Det er utelukket at denne regjeringen vil sette i gang noe som helst. Et eventuelt vedtak vil være et rent symbolvedtak som vil skape uro overfor de mange tusen som jobber i næringen, mener han.
I helgen meldte Fellesforbundets leder i Bergen, Roar Abrahamsen, seg ut i protest mot angrepene på oljenæringen. Uroen brer seg også i oljeindustrimiljøene i Stavanger, Stord og Verdal, og kan påvirke oppslutningen om Ap negativt.
Fellesforbundets leder Jørn Eggum har sagt at han frykter «det blir trangt i sofaen», det vil si at Ap-sympatisører blir hjemmesittere i frustrasjon.
– Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier LO-lederen. Men dagens uttalelser viser at han i praksis stiller seg 100 prosent bak Fellesforbundet.
- Les også: Ny kamp om olje eller vern i Lofoten
– Johan Sverdup et ektefødt barn av skatteregimet
Han understreker at det foregår to ulike debatter nå:
Den ene debatten handler om vern eller utvinning av olje- og gassforekomstene utenfor Lofoten og Vesterålen.
Den andre handler om petrolemskatteregimet, herunder den kontroversielle ordningen med refusjon for leteutgifter.
– Den er utformet slik at selskapene stimuleres til å lete der det er sannsynlig å finne drivverdige funn og der fellesskapet kan få inntekter. Norge beholder kontrollen, og får hoveddelen av inntektene. Dette systemet har tjent oss vel, sier Gabrielsen.
I forrige uke var han på Stord og så med egne øyne to plattformer som skal til Johan Sverdrup-feltet.
– De er ektefødte barn av leterefusjonsordningen. Feltet ble funnet og prosjektert i rett tid, og det har holdt viktige deler av leverandørindustrien i arbeid i en av de mest krevende periodene på norsk sokkel, sier han.
Lave utslipp
Ifølge LO-lederen illustrerer de enorme verdiene fra Sverdrup-feltet «betydningen av forutsigbarhet i oljeskatteregimet».
– Ta som eksempel oljeselskapet Lundin, som fra 2007 har fått 6–7 milliarder kroner i refusjon. Samtidig har de investert 73 milliarder kroner. Og de skal betale 200 milliarder kroner tilbake i skatteinntekter til fellesskapet frem mot 2040.
– Inntektene kommer hele samfunnet til gode. De bidrar til å finansiere forskning og utvikling, også innen fornybar og annen industri, sier han.
– Vil det redusere utslippene i verden om Norge stanset olje og gassproduksjonen i morgen?
– Nei. Denne produksjonen vil raskt bli erstattet av olje- og gassproduksjon i andre land. Det er et selvstendig poeng at oljen og gassen gir så lave utslipp i produksjonsfasen som mulig.
– Sverdrup-feltet er et eksempel på hvordan man kan kutte i utslippene. Equinor forteller at når de produserer 100 fat på Sverdup-feltet, tilsvarer utslippene produksjon av ett fat fra oljesandfeltene i Canada. Det er derfor ikke uvesentlig hvor produksjonen finner sted, sier han.
LO-tillitsvalgte på lavere nivå bruker kraftfulle bilder for å beskrive konsekvensen hvis Norge stanser petroleumsvirksomheten. Hovedtillitsvalgt Ståle Knoff Johansen ved Kværner Verdal sier til Klassekampen at russiske oligarker og arabiske oljesjeiker vil tjene milliarder som nå tilfaller den norske velferdsstaten.
Gabrielsen kommenterer det slik:
– Som Aftenposten skriver på lederplass, vil norsk produksjon fort bli erstattet av økt produksjon andre steder. Norsk olje og gass går hovedsakelig til Europa. Gassen er en viktig del av overgangen i Tyskland og Storbritannia hvor de kutter i bruken av kull, slutter Gabrielsen.
