I Høyre-Oslo har frafallet gått kraftig ned

I motsetning til i resten av Norge er frafallet på videregående blitt klart mindre i Oslo. - Regjeringen har gjort svært lite på dette feltet, sier Oslos skolebyråd Torger Ødegaard (H).

Langt flere elever fullfører videregående skole i Oslo enn gjennomsnittet ellers i landet. (ILLUSTRASJONSFOTO)

I går fortalte Aftenposten at frafallet i

Les også

videregående skole øker

, tross mange års oppmerksomhet fra regjeringen på området. Ser man nærmere på tallene, viser de imidlertid store forskjeller mellom fylkene.

— Oslos resultater er egentlig ikke noe å skryte av. Fortsatt er det for mange som ikke fullfører og består, og Norge er ikke noe å sammenligne seg med, sier Oslos skolebyråd Torger Ødegaard (H).

For syv år siden var Oslo på landsgjennomsnittet når det gjaldt frafall. I dag har Oslo-skolen størst gjennomføring i hele landet, sammen med Sogn og Fjordane. I disse fylkene fullfører over 75 prosent av elevene, som er Regjeringens nasjonale mål frem mot 2015. Tallet for hele landet er nå 69,3 prosent.

- For oss har det vært en hovedprioritet å redusere frafallet. Vi satser særlig på elevenes leseferdigheter, helt fra før de begynner på skolen. Å kunne lese er nøkkelen til å tilegne seg kunnskap på andre områder, sier Ødegaard.

Også matematikk er spesielt prioritert i Oslo-skolen, i tillegg til tett kartlegging og oppfølging.

— Bøygen for veldig mange som faller fra er matematikk. At de grunnleggende ferdighetene må satses på for å forhindre frafall burde ikke overraske noen, men Regjeringen har gjort svært lite på dette feltet, sier Ødegaard.

I Oslo er målet nå at 90 prosent av elevene skal fullføre og bestå videregående.

Langt dystrere på yrkesfag

I Oslo er det svært mange som velger studiespesialiserende fremfor yrkesfag, sammenlignet med resten av landet. Og ser man kun på yrkesfag, er ikke Oslos resultater like strålende: Med rundt 44 prosent frafall er hovedstaden omtrent på landsgjennomsnittet på det området.

Oslos skolebyråd er en velkjent kritiker av den sittende Regjeringens skolepolitikk, og mener de har gjort altfor lite for å få redusert frafallet.

— Det er altfor dårlige resultater, og en av grunnene til at vi har satset, og forsterker satsingen på yrkesfag. Vi vil la elever komme tidligere ut i bedrift, og ha et tettere samarbeid mellom næring og undervisning. Samtidig kjennetegnes mange av de som faller fra med for dårlige norsk- og matematikkferdigheter, så vi skal også trene enda mer på det, sier Ødegaard. - Skyldes Oslos lave frafall bare at mange velger studiespesialiserende?

— Nei. Hvis man bryter ned disse tallene vil du se at enkeltskoler har en høyere gjennomstrømning enn landet under ett. I tillegg har vi en elevflokk som ikke kan sammenlignes med resten av landet, med 40 prosent minoritetsspråklige, sier Ødegaard.

- Flere må få andre tilbud

Frafallsforsker ved NIFU, Eifred Markussen, sier at kampen mot frafall må starte i grunnskolen.

— Ja, kanskje er det her den viktigste kampen står. Det som har mest å si for hvordan det går i videregående, er hva de unge kan når de begynner, hvilke kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i grunnskolen. Derfor er satsing på grunnleggende ferdigheter en riktig prioritering, sier Markussen.

Selv om fullføringsgraden har vært bemerkelsesverdig stabil siden innføringen av Reform 94, mener Markussen det er mulig å få flere til å fullføre og bestå.

— Kanskje man skal fokusere på de som er i nærheten av å stå. Mange av de som ikke klarer seg stryker bare i et eller to fag. Med bedre tilpasset opplæring, vil det være mulig å gi disse en opplæring som gjør at de klarer seg. Samtidig er det også viktig å erkjenne at en betydelig andel som går ut fra ungdomsskolen ikke har tilegnet seg det kunnskaps- og ferdighetsnivået som kreves for å bestå videregående, sier Markussen.

- 100 prosent er urealistisk

Han viser til at Regjeringen selv har anslått at rundt 20 prosent av elevene har svært lav sannsynlighet for å bestå videregående på fem år.

— En målsetting om at 100 prosent skal fullføre og bestå videregående opplæring er derfor helt urealistisk. Når man erkjenner dette, er det også nødvendig å gi denne femtedelen av elevkullene et tilbud som de kan mestre, sier Markussen.

I dag finnes den såkalte lærekandidatordningen, som er mindre omfattende enn et lærlingløp. Regjeringen har varslet at de også vil innføre praksisbrev, der elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får opplæring i norsk, matematikk og samfunnsfag en dag i uken.

— Jeg mener dette er gode tilbud, som kan gi mulighet for å få jobb selv om de ikke fører til fagbrev. Disse ordningene brukes i altfor liten grad i dag, noe som gjør at ganske mange ungdommer ledes inn i utdanningsløp de ikke har mulighet til å klare, sier Markussen.