Politikk

Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn».

Bosetting av flyktninger er blitt lønnsomt for enkelte kommuner. – Stykkpris ga oss et betydelig inntektsløft. Dessverre varte det ikke så lenge, sier rådmann Jens Betsi i Vadsø kommune.

Vadsø kommune har de laveste utgiftene til bosetting av flyktninger. Siden kommunene får en fast sum pr. flyktning fra staten, gir det muligheter for overskudd for kommuner som holder kostnadene nede. Foto: Bjørn Jørgensen

  • Thomas Spence

Tidligere i år ble det klart at minst 112 kommuner i hele landet er klar for å ta i mot asylsøkere fra Moria-leiren i Hellas.

Det har de siste månedene vært et stort engasjement for å hente spesielt enslige mindreårige til Norge fra leirene som preges av mangel på mat, medisiner og der det er fare for å bli utnyttet.

Staten gir kommunene økonomisk støtte for å bosette flyktninger, men kommunenes kostnader til dette er svært ulike.

  • Vadsø er kommunen i Norge med lavest kostnader pr. bosatt flyktning med 152.262 kroner i 2019.
  • Voss var dyrest med 932.787 kroner.

I 2019 fikk norske kommuner for første gang på 30 år større tilskudd til integrering av flyktninger og enslige mindreårige enn de faktiske utgiftene.

Mange norske kommuner har sagt ja til å ta i mot flyktninger og andre migranter fra Moria-leiren i Hellas. Foto: Afshin Ismaeli

Det viser rapporten fra Beregningsutvalget oppnevnt av Kommunaldepartementet. Integreringstilskuddet dekket 101,7 prosent av kommunenes utgifter i 2019 mot 99,6 prosent i 2018.

Store forskjeller

Rapporten avslører enorme forskjeller mellom kommunene i nettoutgifter til flyktninger. Gjennomsnittet er 755.496 kroner pr. flyktning pr. år.

  • Voss ligger øverst med 932.787 kroner, mens Fredrikstad og Tromsø ligger like bak med rundt 870.000 kroner.
  • Oslo ligger rett over snittet med 769.938 kroner.
  • Lavest er Vadsø med 152.262 kroner

Årsaken til forskjellene er at alle norske kommuner – rike og fattige, store og små – fra 2017 får samme tilskudd til flyktninger uavhengig av de faktiske kostnadene.

Bildet er omvendt når det gjelder tilskuddet til norskopplæring: Staten dekket bare 71,8 prosent av kommunenes utgifter.

Leder av Beregningsutvalget, Bjørn Holden, sier at det «er veldig store forskjeller i utgiftene i kommunene».

– Det kan være spesielle forhold i en kommune som gjør at de kommer veldig høyt eller lavt i et enkelt år. Derfor er det fornuftig at det er de gjennomsnittlige utgiftene for alle kommuner vi kommer frem til, sier han.

Voss hadde ifølge Holden spesielle utgifter til barnevern i 2019.

Voss er kommunen som hadde høyest nettoutgifter til flyktninger i 2019. Foto: Stockphoto

– Men selv når vi tar bort Voss, følger Fredrikstad og Tromsø tett etter?

– Jeg har ikke noen spesielle kommentarer til enkelte kommuner. Det kan være mange enkeltårsaker som ligger bak. Det gjennomsnittlige bildet fra år til år er mer interessant enn hvordan enkelte kommuner kommer ut i ett år, sier han.

Vadsø-rådmann: – Veldig gunstig for oss

I rapporten pekes det på faktorer som «arbeids- og utdanningsmuligheter i en kommune, muligheter for stordriftsfordeler, kommunestørrelse samt at kommuner med god økonomi kan legge seg på et høyere utgiftsnivå».

Jens Betsi er rådmann i Vadsø. Kommunen har 5800 innbyggere, og Betsi forklarer det lave kostnadsnivået med en bevisst strategi.

– Vi har bosatt to–tre mindreårige i boenheter med et miljøteam som har fulgt dem opp, mens andre kommuner nærmest har drevet institusjoner med heldøgnstilbud, sier han.

– Overgangen til stykkpris ga oss et betydelig inntektsløft, sier rådmann Jens Betsi i Vadsø. Foto: Vadsø kommune

I 2017 gikk staten over til å betale stykkpris i stedet for å bare å refundere faktiske utgifter.

– Det var veldig gunstig for oss som hadde lave kostnader. Det tjente vi stort på. Stykkpris ga oss et betydelig inntektsløft, sier rådmann Betsi.

Men koronaen har nå ført til nær full inntaks- og inntektsstopp:

– Vi har fått en anmodning om å bosette 19 flyktninger i år, men har pr. dags dato bare fått én, sier Betsi.

– Har aldri skjedd før

Antall personer som utløste integreringstilskudd til kommunene i 2019, var 59.411. Det var en nedgang på 6,5 prosent fra året før.

Over 100 kommuner har sagt seg villig til å ta imot asylsøkere fra Moria og andre greske leirer. Regnskapet fra 2019 viser at det kan gi kommunene en økonomisk gevinst.

– Kommunene får godt dekket de gjennomsnittlige utgiftene når det gjelder integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige.

– Det har aldri skjedd før. Det viser at kommunene har greid å tilpasse kapasitet og utgifter til de store svingningene i antall flyktninger de siste årene, sier Bjørn Holden.

Kunnskapsdepartementet: Gir kommunene et insentiv for å arbeide effektivt

På spørsmål om det er et mål at kommunene skal tjene på å bosette flyktninger, svarer integreringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet:

«Kommunene mottar integreringstilskuddet over en periode på fem år, uavhengig av hvor raskt personen de mottar tilskudd for kommer over i arbeid og/eller utdanning. Det vil si at kommer personen over i arbeid/utdanning etter tre år, mottar kommunen likevel tilskudd for fem år.

Dette innebærer et incentiv for kommunene til å arbeide effektivt for å sikre en høy overgang til arbeid og/eller utdanning.»

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Integrering
  3. Vadsø

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Lokale KrF-topper har ett hovedkrav til KrF-lederen før budsjettet.

  2. DEBATT

    Hva koster mennesker som står uten arbeid? Hva koster flyktninger?

  3. POLITIKK

    Slik forsvarer Venstre-lederen støtten til Human Rights Service

  4. POLITIKK

    Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer

  5. POLITIKK

    Innvandrere som ikke lærer seg norsk, kan få kutt i sosialhjelpen

  6. POLITIKK

    FN takker Norge for Moria-hjelp