Politikk

Antyder at Grete Faremo forsøkte å skjule spor om kjennskap til pikant overvåkingssak

Thorbjørn Jagland antyder at tidligere justisminister Grete Faremo, eller noen i kretsen rundt henne, brukte korrekturlakk på et viktig dokument for å skjule kjennskap til pikant overvåkingssak.

Grete Faremo var justisminister og nærings- og energiminister i Thorbjørn Jaglands regjering. Men måtte gå av på grunn av overvåkingssaken mot Berge Furre. Foto: Rune Petter Ness

  • Solveig Ruud

«Jeg var i skvis

I boken «Du skal eie det selv» forteller tidligere Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jagland om den vanskelige Furre-saken som førte til at han mente han måtte sparke sin egen statsråd, Grete Faremo.

Faremo mente selv hun ble sparket på feil grunnlag og gikk offentlig ut mot sin tidligere sjef.

«Grete Faremo ble en slags martyr i vide kretser», skriver Jagland i boken.

Hun brukte ordet «politisk røvertokt» om hendelsene som førte til at hun måtte gå av. Men Jagland mer antyder i boken at hun visste mer enn hun den gang innrømmet.

Furre-saken – en skandale

«Furre-saken» var en av de mest dramatiske sakene den høsten Thorbjørn Jagland ble statsminister i 1996. Berge Furre var en tidligere SV-politiker. Et par år tidligere var han blitt oppnevnt som medlem av en svært viktig kommisjon: Lundkommisjonen. Den skulle granske de hemmelige tjenestene i Norge.

Furre selv var i mange år mistenkt av overvåkingspolitiet for å ha vært agent for Stasi – den østtyske e-tjenesten. Da Stasi-arkivene ble åpent tilgjengelige etter murens fall, fant man ingen holdepunkter for mistanken. Til tross for dette satte det som den gang het Politiets overvåkingstjeneste (POT), i gang etterforskning av Furre – mens han satt i Lundkommisjonen.

Da det ble kjent, ble det betraktet som en stor skandale. Sjefen for overvåkingstjenesten, Hans Olav Østgaard, mistet jobben. Og siden Grete Faremo hadde vært justisminister mens dette skjedde, fikk også hun beskjed fra Jagland om at hun måtte gå av. Da hun gikk, var hun nærings- og energiminister.

Når og hva visste hun?

Jagland skildrer i boken hvor viktig det ble for ham å finne ut om hva hun hadde visst om denne overvåkingen da hun var justisminister. Hun kunne nemlig ha stoppet undersøkelsene av Furre.

«Min umiddelbare og presserende oppgave var å finne ut på hvilket tidspunkt justisministeren var blitt informert», skriver han.

Han lurte også på hvorfor Faremo ikke hadde nevnt saken for ham da han spurte om hun ville bli statsråd i hans regjering.

«Det er en uskreven regel, som mange riktignok har syndet mot, at man nevner alt som kan bli vanskelig i fremtiden når man påtar seg å sitte rundt kongens bord», påpeker Jagland.

En skuffet Grete Faremo forlot regjeringen til Jagland i desember 1996. Hun ledet da Nærings- og energidepartementet, et departement som fra 1997 ble kalt Olje- og energidepartementet. Foto: Sagen, Richard

Fryktet langvarig politisk strid

Jagland mente at det ville bli en langvarig prosess i Stortinget om hva hun visste, dersom han ikke foretok seg noe overfor Faremo.

«De ville kreve høringer, innkalle embetsverket og kreve utlevering av dokumenter. Hvis jeg på den andre siden ga henne sparken, ville kritikken bli rettet mot meg. Faremo ville bli det uskyldige offeret», skriver han.

Han forteller om at møte sent på kvelden 13. desember 1996. Justisdepartementets nye politiske ledelse ble innkalt på hans kontor. Tilsammen seks deltok på møtet i tillegg til Jagland.

Dokumentet var korrigert med korrekturlakk

«De fakta vi hadde i saken, ble lagt på bordet», skriver Jagland og viser til at ekspedisjonssjef Berit Fosheim i Justisdepartementet holdt fast ved at hun hadde orientert statsråden om saken. Overvåkingssjefen skulle ha understreket at informasjonen måtte komme frem til statsråden.

«Dette stred mot hva statsråd Faremo påsto offentlig. Hun hadde ikke blitt informert», skriver Jagland. Han forteller at det ble funnet et dokument, skrevet av Fosheim.

«Det var et referat fra møtet hun hadde hatt med overvåkingssjefen der innholdet var at overvåkingssjefen hadde informert om granskingen av Berge Furre. Referatet var sendt på sirkulasjon i departementet, blant annet til politisk ledelse. Det vanlige er at de som får slike dokumenter, setter sine initialer på det når de har lest det. Så også i dette tilfellet. I rubrikken for politisk ledelse var det en hvit flekk. Noe var lakkert over. Alle rundt bordet så målløst ned, men tenkte sitt», skriver den tidligere statsministeren.

Overbevist om at hun måtte gå

Han legger til at «uansett hvordan vi tolket den hvite flekken, måtte Grete Faremo ta ansvaret».

«Utover natten så jeg ingen annen råd enn at Grete Faremo måtte ta det konstitusjonelle ansvaret, selv om jeg holdt muligheten åpen for at informasjonen ikke var kommet frem til henne», skriver han.

Jagland var overbevist om at han måtte be henne gå av.

Han ba derfor om et møte med Faremo. Der informerte han henne om hva de hadde funnet ut og sin egen beslutning.

«Noen minutter før jeg skulle gå på talerstolen i Stortinget for å redegjøre
for saken, ringte hun meg og ville ha meg til å si at jeg trodde på hennes fremstilling. Jeg la til dette i min redegjørelse, men presiserte at hun måtte ta det konstitusjonelle ansvaret for hva som hadde skjedd», skriver han.

Jagland: Enda en selvmotsigelse

Feiden mellom Jagland og Faremo var ikke over med dette:

Den 30. april i 1997 rykket Faremo selv ut i pressen. Hun sa at hun følte seg renvasket, siden riksadvokaten hadde gitt henne medhold i at overvåkingstjenestens interesse for Furre var å betrakte som etterforskning, noe hun ikke kunne gripe inn i.

«Dette oppfattet jeg som enda en selvmotsigelse», skriver Jagland.

Han viste til at dette var i strid mot det hun hadde skrevet i et brev til ham i slutten av januar 1997. Da påpekte hun ifølge Jagland at Justisdepartementet ikke hadde vært klar over at det pågikk en etterforskning på det omtalte tidspunktet.

« Hun kunne jo ikke i januar si at hun ikke var klar over at det var igangsatt etterforskning, og i mai si at hun var klar over at slik etterforskning foregikk, men ikke kunne gripe inn», skriver Jagland.

Saken endte med en høring i Stortinget der Faremo gjentok sin versjon.

«Høringene var avklarende og fikk Faremos uttalelse ved overlevering av departementsnøklene til den nye statsråden om at hun var utsatt for et «røvertokt», til å fremstå som enda mer illojal og graverende. Å kalle en nødvendig konstitusjonell opprydding for «røvertokt» var for meg på ny å vise forakt for maktfordelingsprinsippet i vår konstitusjon», skriver Jagland.

Faremo avviser kunnskap om etterforskning

Faremo har ikke lest boken og ønsker ikke å kommentere den. Men hun avviser at hun, eller politisk ledelse i Justisdepartementet, visste at Furre ble etterforsket. Hun kommenterer ikke påstanden om bruk av korrekturlakk.

«Saken er gjennomdiskutert. Påstand om at politisk ledelse kjente til etterforskningen blir ikke riktigere av å gjentas 24 år etterpå», skriver hun i en SMS til Aftenposten. Og legger til:

«Riksadvokaten gikk i sin tid grundig gjennom saken og konkluderte med at det ikke var belegg for påstandene. Han hadde en del kommentarer til påtalemyndighetens håndtering.»

  1. Les også

    Thorbjørn Jagland tar et kraftig oppgjør med Jens Stoltenberg

  2. Les også

    Jagland mente det var «utenkelig» at han skulle bli statsminister

Les mer om

  1. Thorbjørn Jagland
  2. Berge Furre
  3. Justisdepartementet
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Jagland mente det var «utenkelig» at han skulle bli statsminister i 1996

  2. POLITIKK

    Ingen spesialavtale for Jagland

  3. POLITIKK

    Ap skal stanse sentraliseringen. Partiet mislyktes helt med det sist partiet satt i regjering.

  4. POLITIKK

    Jagland mener Ap nå slår inn på en riktig politisk linje: Mer stat og styring

  5. POLITIKK

    Thorbjørn Jagland hudfletter Jens Stoltenberg i ny bok

  6. POLITIKK

    Ap, SV og Sp har flertall alene på Norstats siste måling