Sp går mot klimaavgift på norsk kjøtt, men vil utrede klimatoll på importert

Klimaavgift på kjøtt er blitt kalt «biffavgift» av sentrale Sp-politikere.

Sp som ivrig har kjempet mot norsk «biffavgift», ønsker nå å utrede klimatoll på importert kjøtt.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Det er ifølge Sp-lederen ikke noe «klimaproblem at kyr beiter gress eller at sauen beiter i fjellet.»

– En biff på lørdagen er ikke noe problem, sa Trygve Slagsvold Vedum nylig. Det skjedde i et intervju der han angrep MDGs kjøtt-politikk.

Han og Sp har gått mot alle forslag på å legge klimaavgift på norsk kjøtt.

– Avgift på dette kaller jeg «biffavgift», sa Sps Geir Pollestad i et intervju om temaet i 2019.

Han leder Stortingets næringskomité. Pollestad fryktet en klimaavgift på kjøtt vil få produksjonen til å falle i Norge og importen til å gå opp. Da kunne resultatet, ifølge Pollestad, bli økt import av kjøtt med dårligere klimaavtrykk enn det norske.

Sp vil ha klimatoll – bare på importkjøtt

Men regjeringen har ikke foreslått noen klimaavgift på kjøtt. Likevel vil en samlet programkomité i Sp vil utrede og vurdere en klimatoll på importert kjøtt.

Det skjer til tross for at Sps programkomité ikke går inn for en generell klimatoll.

Det siste er aktuelt tema i EU. Tanken er at en slik klimatoll skal motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at man flytter en virksomhet fra et land med en streng klimapolitikk til et land med mindre klimarestriksjoner.

Både MDG og SV støtter tanken om at en klimatoll som straffer land og produsenter som ikke etterlever internasjonale klimaavtaler.

Les også

MDG-topper lei av at partiet moraliserer over folks kjøttforbruk

Vil forhindre at norsk kjøttproduksjon blir skadelidende

Men Sp tar altså bare til orde for klimatoll på importert kjøtt.

– Hvorfor ønsker Sp klimatoll på kjøtt og ikke på andre varer?

– Vi vil utrede en klimatoll på kjøtt. Det er for å hindre at norsk kjøttproduksjon blir skadelidende dersom etterspørselen etter kjøtt går ned, sier leder i Sps programkomité, Marit Arnstad.

– Når det gjelder klimatoll på industrivarer så er det slikt forslag til vurdering i EU. Vi må vurdere det, dersom EU velger å innføre det, sier hun.

– Skal klimatollen på kjøtt være størst på importert kjøtt fra land som ikke oppfyller sine forpliktelser i Parisavtalen?

– Det er vanskelig å ta stilling til slike ting før man har utredet en slik ordning. Og som det står i programutkastet, skal den utredes før vi tar stilling til hvordan den eventuelt skal gjennomføres, sier hun.

Ønsker mindre import av en rekke varer

Før klimahensyn ble et argument for å legge toll på kjøtt, har Sp alltid vært tilhenger av toll på import av mat vi produserer selv.

Partiet har alltid ivret for et sterkt importvern. Importvernet kan dreie seg om alt fra toll på varer og bestemte kvoter for import.

Da Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var landbruksminister, valgte han for eksempel å øke ostetollen for å beskytte norsk produksjon. Det førte til mye politisk støy.

Les også

Tidligere SV-leder frykter en Støre-regjering blir upopulær fra dag én

Ønsker sterkere importvern

I det nye programforslaget tar Sp nok en gang til orde for å styrke importvernet:

«Importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk jordbruksvaremarked. For å utvikle norsk matproduksjon, og sikre norske bønder en inntektsutvikling på linje med andre grupper, må importvernet styrkes. Nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den nasjonale landbruksproduksjonen, skal ikke inngås. Innenfor dagens WTO-avtale må vi utnytte det handlingsrommet som sier at høyeste vernetoll, prosent- eller kronetoll, skal brukes til enhver tid

Mente andre drev med grønnvasking av avgifter

I et intervju med Dagbladet høsten 2019 mente Sp-lederen at mange «grønnsminker avgifter» og misbruker klima- og miljøbegrepet.

På spørsmål til Arnstad om Sps klimatoll på importert kjøtt er et klimatiltak, eller en grønnvasking av Sps importvern, svarer hun slik:

– Akkurat som EUs vurdering av klimatoll på industrivarer, så er klimatoll på kjøtt et mulig tiltak for å hindre karbonlekkasje.

Les også

Sp avviser at de vil inngå klimaforlik med Ap og SV

Landbruket er utenfor kvotepliktig sektor

På spørsmål om Norge risikerer klimatoll på eksportert fisk og tømmer hvis man selektivt går inn for klimatoll på importert kjøtt, svarer Arnstad at hun ikke ser parallellen.

– Det er jo risiko for karbonlekkasje som er årsaken til at et finnes et kvotemarked for industrien i EU og Norge. Det er også derfor EU vurderer klimatoll på industrivarer utenfor EU. Landbruket er ikke en del av kvotepliktig sektor, men logikken om risiko for karbonlekkasje mellom Norge og utlandet er den samme, sier hun.

– Noen vil mene det er selvmotsigende at dere som er imot klimaavgifter på norsk kjøtt, ønsker det på importert?

– At klimatiltak ikke skal ødelegge grunnlaget for produksjon i det enkelte land, er hele logikken bak å ha et kvotesystem for industrien. Det er vanskelig å forstå at ikke det også skal kunne gjelde for matproduksjon, sier hun.

Arnstad gjentar at når landbruket er utenfor kvotepliktig sektor, kan det ikke løses med et kvotemarked, men med en mulig klimatoll.

Vi importerte 20.400 tonn kjøtt i 2019.

De ferskeste tallene over kjøttimporten er fra 2019. De viser at vi importerer mest fra Tyskland og Danmark, etterfulgt av Namibia og Botswana, som begge er SACU-land. Det er ikke toll på import fra SACU-land.

Importen fra Tyskland har sunket en god del siden 2015, mens det er en økning i importen fra Danmark.

Vi eksporterer også kjøtt: Totalt 9 000 tonn i 2019.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Stortingsvalget 2021
  3. Klimapolitikk
  4. Senterpartiet (Sp)