Politikk

Fagfolk vil ha narkopol

Apotek, monopol og offentlig regulering: Slik tenker avkriminaliseringstilhengerne seg den nye narkohverdagen.

Ønsker ikke utstøting og kriminalisering av ungdommelig eksperimentering og utprøving, men regulering og kontroll av markedet. Foto: LILIYA ZAKHARCHENKO

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Tone Tveøy Strøm-Gundersen
    Nyhetsredaktør i Aftenposten

– Å være for avkriminalisering er ikke det samme som å være tilhenger av narkotika. Avkriminalisering innebærer at vi ikke lenger vil at straffeloven skal regulere narkotikabruk— og besittelse i Norge. Vi vil heller ha andre tiltak og reguleringer, sier Willy Pedersen, professor i sosiologi.

Marie Smith-Solbakken, instituttleder ved Universitetet i Stavanger, vil også ha nye tiltak i kampen mot narkotika.

– Vi ønsker ikke utstøting og kriminalisering av ungdommelig eksperimentering og utprøving, men regulering og kontroll av markedet. Omsetning bør skje under offentlig kontroll, og det må utvikles strategier for å knekke den svarte økonomien, sier hun.

Smith-Solbakken mener norsk narkotikapolitikk er dominert av et strafferettslig perspektiv.

– Nå må vi bort fra straff av aktørene. Varen må jages, ikke individet. Vi trenger et sceneskifte der markedsøkonomer, forretningsadvokater og realpolitikere setter agendaen, sier hun.

Pol

Utsalg av hasj, cannabis og khat på polene eller apotekene. Reseptbasert. Bevillingsbasert. Eller basert på rett til å selge og servere varer på stedet (som blant annet i Nederland). I tillegg kan det suppleres med helse- og sosialfaglige tiltak.

Tilhengerne av avkriminalisering mener det finnes humane og effektive måter å bekjempe uønsket adferd, uten at det må reguleres gjennom straffeloven.

– Markedsregulering på samme måte som med tobakk og alkohol er en god mulighet, sier Marie Smith-Solbakken.

Willy Pedersen mener det nå er internasjonale tegn til forandring i synet på hvordan narkotika skal bekjempes.

– Det offentlige ordskiftet må endres og vi må jobbe mye mer med å utvikle forståelsen for at det finnes alternativer, sier Pedersen.

Han viser til at en del land er så preget av narkotikakriminalitet at det må tvinge seg frem en endring.

– Det blir stadig mer tydelig at «war on drugs» er en katastrofe for hele land. Mexico er i borgerkrig og her tar krigen mot narkotika mange tusen liv i året. I mange land blir nå bruk og besittelse avkriminalisert, sier Pedersen.

Krig

USA har også avlyst metaforen «war on drugs». I California er bruk av cannabis i praksis avkriminalisert og langt på vei legalisert.

– Det er også helt tydelig at vi ikke vinner den norske kampen mot narkotika. De kriminelle miljøene styrker seg og profesjonaliteten øker, sier Pedersen.

Det bekreftes også i politiets egne rapporteringer om narkotikasituasjonen i Norge og i rapportene fra FNs kontor for bekjempelse av narkotika og organisert kriminalitet.

Pedersen tror det vil komme endringer i Norge og at regulering av narkotika med straffeloven som viktigste redskap vil bli betraktet som et mislykket prosjekt. –Når vi åpenbart ikke har lykkes med å redusere narkotikaforbruket gjennom å ha så høye straffer, må vi jo kunne spørre oss om det ikke går an å se om vi lykkes i en annen strategi, sier Marie Smith-Solbakken.

I Spania og Italia gir bruk og besittelse av narkotika administrative sanksjoner. Portugal avkriminaliserte narkotika i 2001 og lar isteden brukere møte for en kommisjon som skal bestemme hva som kan være de beste alternativene fremover.

Ungdomssignal

Da forslag til ny straffelov ble diskutert, vurderte Justisdepartementet at en avkriminalisering kan sende signaler til unge om at narkotikabruk ikke lenger ansees som skadelig eller farlig.

Strafferettslige tiltak er nødvendig for å sette grenser på tidlig stadium, mener departementet, og skriver at ingen andre reaksjoner eller sanksjoner vil være tilstrekkelige.

«Ett av hovedformålene med kriminaliseringen er nettopp å hindre at ungdommer i en valgsituasjon tyr til narkotika. Slik departementet ser det, vil strafferettslige tiltak være nødvendige for å sette grenser på et tilstrekkelig tidlig stadium. Også sosialpolitiske tiltak må tas i bruk, ikke minst overfor grupper som bruker det milde narkotiske stoffet khat, og som står overfor integreringsutfordringer», står det i argumentene for nei til avkriminalisering.

  1. Les også

    Danskene får gratis heroin

  2. Les også

    Vil avkriminalisere narkotika

  3. Les også

    –Vellykket med forbud

  4. Les også

    –Nest beste løsning

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ja til helsehjelp, nei til legalisering

  2. KRONIKK

    Vi har ført en ruspolitikk som stigmatiserer og diskriminerer utsatte grupper

  3. KULTUR

    Hun døde av narkotika. Nå jobber moren for å legalisere alle rusmidler.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til avkriminalisering av narkotika

  5. DEBATT

    Begrunnelsen for å straffe narkotikabruk mangler. Da bør vi avkriminalisere.

  6. POLITIKK

    Tror du cannabis blir lovlig, hvis vi får en rusreform? Da har du misforstått.