Politikk

Blir det en «fossil» eller en «fornybar» som skal lede Olje- og energidepartementets byråkrater?

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har profilert seg som «fossilenes» mann i sin promotering av oljeindustrien. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) skal i høst finne seg en ny departementsråd. Skal oljedominansen på toppen av OED fortsette?

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

«Olje- og energidepartementet (OED) søker en strategisk orientert leder med god gjennomføringsevne». Slik innledes stillingsannonsen til en av de mektigste byråkratstillinger i norsk forvaltning. Den blir ledig etter at Elisabeth Berge i høst går av for aldersgrensen.

De konsulentskapte formuleringene skjuler en politisk dragkamp: Kommer det til å bli nok en «fossil» eller en «fornybar» som skal bli departementsråd, det vil si departementets øverste leder?

I de siste 21 årene har Olje- og energidepartementet bare hatt to departementsråder. I samme perioden har Norge hatt 19 olje- og energiministre eller nærings- og energiminister som det het i en kort periode. Slikt gir byråkratiet makt.

Nå kan olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) gjøre et personvalg som vil prege norsk energipolitikk de neste 15 til 20 årene.

Oljen har dominert

Det er oljebransjen som hittil har hatt en hevd på stillingen. Selv om departementet både styrer med vann-, vind- og solkraft, er det oljen og gassen som de siste 45 årene har vært indrefileten.

Det som gjør OED spesielt, er at det ikke bare har ansvaret for oljesektoren; dele ut lisenser og se til at selskapene oppfører seg. Departementet er også eierdepartement for Equinor, der staten eier 67 prosent, og styrer Petoro som forvalter omkring 30 prosent av reserver og produksjon på norsk sokkel. Dette er olje og gass som staten eier direkte.

Til sammenligning er fornybarselskapet Statkraft eid av Nærings- og fiskeridepartementet, der de fleste eierinteressene til staten ligger.

Elisabeth Berge går av som departementsråd. Foto: Håkon Vold / digitalt

Dersom vedkommende som ansettes, er rundt 50 år – erfaringsmessig er det departementsrådsalderen – så vil vedkommende kunne styre departementets byråkrater de neste 15 til 20 år. Det vil være en periode da oljevirksomheten vil være på vei ned, fornybar blir viktigere og hvor Norge skal etablere seg som en eksportør av fornybar-teknologi.

Karl Edwin (Kalle) Manshaus gikk av som departementsråd i 2004. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Kalle Manshaus, som ble departementsråd i 1988, var en av pionérene i norsk oljebransje og startet allerede da oljevirksomheten ble drevet fra et lite kontor i daværende industridepartementet. I 2004 sa han takk for seg og dermed fikk Elisabeth Berge jobben. Hun startet i sin tid i OED, men hadde lang fartstid i daværende Statoil før hun ble departementsråd. Under hennes sykepermisjon for noen år siden vikarierte Villa Kulild, som da var ekspedisjonssjef i OED.

  • Les også: Oljelobbyen tapte Lofoten

Mektig byråkrati

Embetsverket i OED er mektig, ikke minst takket være oljelobbyens makt.

Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) satte i vinter ord på den frustrasjonen som flere oljeministre har vitnet om, nemlig at embetsverket og oljenæringen er tett sammenvevd. Hun fortalte om den gang hun som statsråd ga uttrykk for at klima og energi måtte sees i sammenheng, men at hun da skal ha møtt kraftig motbør fra «oljelobbyen».

– Ingen skulle få pirke i oljenæringens omdømme eller i dens privilegier, sier eksstatsråden, som omtaler næringen som «en hellig ku».

Miljøbevegelsen følger med

Frederic Hauge, leder av miljøstiftelsen Bellona, har i 40 år vært i opposisjon til Olje- og energidepartementet. Han betegner skiftet av departementsråd som et veiskille.

Hauge mener at tiden nå er inne til at departementsråden ikke hentes fra oljenæringen eller fra oljeforvaltningen. Miljøbevegelsen har lenge vært kritisk til det den oppfatter som samrøre mellom industrien og myndighetene.

For eksempel er departementsråden styreleder i Oslo Energy Forum som er en lukket konferanse for olje- og finanseliten. Tidligere ble denne holdt på Sanderstølen, men dagens oljeelite syntes åpenbart det ble for ruralt og den siste var på Grand Hotel i Oslo.

Fristen for å søke stillingen er 1. oktober.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3c028eb059d5bbb0eb5b2940ae771d13/Innenriks%2C%20SPELT%2C%20mars%20(1)? 1561379647135

Les mer om

  1. Norge
  2. Norsk sokkel
  3. Oljeproduksjon
  4. Oljebransjen
  5. Olje og gass
  6. Klima
  7. WWF