Offentlighets-ekspert: Støre burde stilt ufravikelig krav til Thoner om kundelisten. Kan svekke tilliten til forvaltningen.

Professor i rettsvitenskap Jan F. Bernt sier at statsminister Jonas Gahr Støre ikke kan «avtale seg ut av lovbestemte plikter». – Forvaltningsloven trumfer private avtaler, sier Bernt.

Offentlighetsekspert Jan F. Bernt (t.v.) er kritisk til statsminister Støres håndtering av kundelistene fra McKinsey. Her sammen med Ap-veteran Martin Kolberg som fremmet forslag i Stortinget om full åpenhet.

Striden om Støres nye pressetalsmann Kristoffer Thoner og hans hemmelige kundeliste fra hans forrige jobb i McKinsey ruller videre. Selskapet sa først at taushetsplikten gjelder «uten unntak».

For en uke siden aksepterte Støre dette og utnevnte Thoner som en av sine nærmeste rådgivere. På tross av at Ap har fremmet forslag i Stortinget med krav om full åpenhet.

Etter som kritikken vokste, snudde Statsministerens kontor (SMK) onsdag.

  • I et brev til McKinsey skrev SMK at det vil være av «stor betydning om statsministeren, stabssjefen samt regjeringsråden og ekspedisjonssjefen i Administrativ- og konstitusjonell avdeling er kjent med kundelisten».
  • Til slutt ba de McKinsey omgjøre sitt vedtak. I løpet av dagen bekreftet Telenor at selskapet har vært én av Thoners oppdragsgivere.
  • De øvrige er fortsatt ikke kjent. Men Thoner har overfor Aftenposten avvist at det for eksempel kan være russiske selskaper.

Robin Idland Krüger, kommunikasjonssjef for McKinsey i Norge, sier selskapet er i gang med å innhente klientsamtykker slik at Thoners taushetsplikt kan oppheves.

På spørsmål om Thoner kan fortsette i jobben hvis ikke hele kundelisten blir overlevert, svarer stabssjef Kristine Kallset på SMK onsdag kveld:

– Ja, vi har tillit til at Kristoffer Thoner vil vurdere sin habilitet både når det gjelder tidligere kunder og eventuelle andre bindinger som kan gjøre ham inhabil. Akkurat slik som alle oss andre.

Daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre og medierådgiver Kristoffer Thoner under valgkampen i Bodø i 2019.

– Må bedømmes uavhengig

Tunge krefter i Ap, Sp og LO reagerer mot Støres valg og håndteringen. Professor i rettsvitenskap Jan F. Bernt, som også er forfatter av lovkommentarer til Offentleglova, er også kritisk. Han mener at Støre skulle krevd kundelisten utlevert for at Thoner skulle få jobben.

– Thoner har lovet arbeidsgiveren hemmelighold om kundelistene. Hvis dette er fortrolig informasjon om forretningsmessige forhold av konkurransemessig betydning for arbeidsgiveren, vil det være taushetsplikt etter Forvaltningsloven 13. Det betyr at informasjon som staten måtte få om slike forhold, vil være unntatt fra innsyn hos allmennheten etter Offentleglova § 13.

– Men kundelistene må være tilgjengelig for uavhengig bedømmelse av overordnede. Det er statsministeren og hans stab. De må ha innsyn i alle slike forhold, slik at man hele tiden kan være obs på situasjoner om inhabilitet. Vi kan ikke akseptere at man ikke får anledning til kontroll og at spørsmålet om inhabilitet overlates til den det gjelder.

– Internt i statsforvaltningen må det være rapportering til overordnede om alle slike forhold, sier Bernt.

Under Solberg-regjeringen ble det levert hemmelige kundelister til administrativ sjef ved SMK og i landbruksdepartementet da Sylvi Listhaug ble statsråd. Hun kom da fra First House.

Plikt til å føre kontroll

Bernt presiserer at selv om forvaltningsloven åpner for taushetsplikt om konkurranseforhold, betyr ikke det ikke taushetsplikt overfor alle.

– Loven vil ikke være til hinder for at overordnede som må slik ha kunnskap, eller andre som har en kontrollfunksjon, får innsyn, slik at de kan ta stilling til om det kan foreligge inhabilitet.

– Thoner burde ikke vært ansatt under de gitt vilkårene?

– Det enkleste er å si til vedkommende at «staten er ikke bundet av et slikt løfte». Vi skal skjerme disse opplysningene mot innsyn allmennheten. Men vi må ha full informasjon om slike forhold slik at vi kan vurdere om du er inhabil. Og hvis ikke, om du i alle fall bør fritas fra å ta del i behandling av visse saker. Hvis du ikke kan akseptere det, kan du ikke ta jobben.

– Støre burde stilt det kravet til Thoner?

– Ja. Reglene i forvaltningsloven om inhabilitet, og om plikt til å føre kontroll med at disse blir etterlevd, trumfer private avtaler. Man kan ikke avtale seg ut av lovbestemte plikter, sier Bernt.

Han mener at Støre må si at «vi vil deponere kundelisten hos en betrodd saksbehandler som har ansvar for å si fra og få foretatt en kompetent juridisk vurdering hvis det fremkommer opplysninger som kan skape tvil om habiliteten».

Spekulasjoner

– Hva bør Støre gjøre nå?

– Det første Støre bør gjøre er å etablere et system hvor listen blir deponert slik at man har full kontroll med at det ikke foreligger forhold som kan skape problemer med habiliteten. Hvis ikke statssekretæren vil medvirke til dette, kan han gi statssekretæren beskjed om at hvis han ikke kan akseptere reglene, kan han ikke fungere i denne jobben.

– Det burde Støre ha gjort før utnevnelsen?

– Det ville avgjort vært det klokeste. Men nå bør han reagere. Det vil klart være egnet til å svekke tilliten til statsforvaltningen hvis noen begynner å spekulere på om noen i statsministerens indre krets har forbindelser eller en forhistorie som kan gjøre ham eller henne inhabil.

– Kan Thoner-saken føre til at allmennhetens tillit til forvaltningen kan svekkes?

– Ja, hvis statsministeren holder fast ved at man aksepterer at Thoner ikke vil spille med åpne kort overfor sin nye arbeidsgiver. Inhabilitet er en av de tingene velgerne veldig fort reagerer på, og her som ellers vil hemmelighold fort gi ved til bålet for ulike typer konspirasjonsteorier, svarer Bernt.

– Kan ha egeninteresse

Han sier han har forståelse for at Thoner opplever det som belastende å overlevere kundelistene til SMK mot McKinseys vilje. Men dette kan ikke være avgjørende for statsforvaltningen.

– Men han kommer fra bransjen og skal kanskje tilbake til samme bransje. Vi kan ikke stole hundre prosent på at en person med en slik bakgrunn alltid klarer å ivareta egen habilitet og integritet. Han kan ha en egeninteresse i å hemmeligholde tidligere oppdrag, fordi dette er en etablert praksis i konsulentbransjen.

– Og han kan mene at han har profesjonalitet og faglig integritet til ikke å la seg påvirke av tidligere forbindelser med noen som blir berørt av vedtak som treffes. Men inhabilitetsregler er ikke spørsmål om hvilken tillit vi har til enkeltpersoner. Men om den generelle mulighet for at noen kan bli påvirket av slike tilknytningsforhold

– Vi kan ikke overlate til statssekretæren selv å vurdere egen habilitet. Det må overlates til noen andre som er overordnet. Med et dansk ordtak: «Man skal ha god moral for å selge gummistrikk som metervare», avslutter Bernt.