KrF vil til høyre. Men 10 av 15 listetopper har vært åpne for å samarbeide med venstresiden.

KrFs liste med stortingskandidater er tydelig rødfarget. For tre år siden kunne det spørsmålet snudd opp ned på det politiske landskapet.

Knut Arild Hareide prøvde å få med KrF til venstre i politikken, men tapte for Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad.
  • Magnus Kallelid

«Hvis dere følger meg, velger dere det beste for partiet, det beste for landet. Den beste muligheten for størst mulig gjennomslag», sa Knut Arild Hareide til sitt eget parti i 2018. Han ville ha med KrF over på venstresiden, et samarbeid som kunne snudd hele det politiske landskapet.

Men KrF fulgte ham ikke den gang, og nå er KrFs to topper blå.

Men blant KrFs toppkandidater i valgkretsene er det likevel 10 av 15 som enten ville følge Hareide til venstre i 2018, eller som aldri har utelukket det.

– Er dette et uttrykk for at det på sikt kunne vært aktuelt å samarbeide mot venstresiden?

– Det stemmer at mange av de som nå er toppkandidater, primært så for seg en annen løsning i samarbeidsdebatten. Da det ble et annet resultat, ble vi med videre fordi vi fortsatt vil kjempe for KrFs verdier, skriver partiets andre nestleder og statssekretær Ingelin Noresjø i en e-post. Hun var selv «rød» i 2018.

KrF-erne som er tilhengere av samarbeid med venstresiden, har fått merkelappen «røde». Tilhengere av samarbeid med borgerlig side kalles «blå». De som er åpne for samarbeid med begge sider, kalles «gule».

Disse førstekandidatene har uttrykt støtte til rød side:

Anders Tyvand, Vestfold

Anders Tyvand er nåværende statssekretær under Hareide i Samferdelsesdepartementet. Han snudde i 2018 og stilte seg på rød side i retningsvalget.

– Jeg tenker veldig lite på rødt og blått. Jeg tror grunnfjellet i KrF er gult, sier han til Aftenposten.

– Kan et samarbeid mot venstre igjen bli et aktuelt tema på landsmøter fremover?

– Jeg tenker veldig lite på det. Nå har vi et valg noen få dager foran oss og et godt og tydelig regjeringsalternativ. Å snakke om scenarioer er jeg ikke helt i modus for, sier Tyvand.

Espen Andreas Hasle, Oslo

Oslos førstekandidat ville også i rød retning i 2018. Selv om han gikk med på en Solberg-plattform da det først var vedtatt, ga han uttrykk for at han ikke hadde «snudd», ifølge NTB. Han har uttalt at Hareides røde retningsvalg ville vært «bra for Norge».

Espen Andreas Hasle var tydelig på at KrF burde gå mot venstre da KrF i Oslo stemte i 2018.

Oddbjørn Nørstrud, Telemark

Nørstrud deltok ikke i avstemningen i 2018. Men i et Dagen-intervju i fjor sa han at han politisk er på linje med sin samfylking Geir Jørgen Bekkevold, som sto på rød side i retningsvalget.

Dag Inge Ulstein, Hordaland

Ulstein er «rød» utviklingsminister og har vært tydelig i sin støtte til Hareide: «Det er helt uforståelig at flertallet i denne salen har et ønske om å frede Sylvi Listhaug og samtidig kaste Knut Arild», sa han til sine egne i Hordaland før KrF tok sitt retningsvalg.

Tore Storehaug, Sogn og Fjordane

Stortingspolitikeren ble kalt Hareides våpendrager og argumenterte ifølge NTB hardt for å gå i rød retning den skjebnesvangre høsten. Han mente retningen burde være «sentrum-venstre», selv om han så stemte for Solbergs regjeringsplattform for å få gjennomslag.

Ingelin Noresjø, Nordland

Noresjø støttet Hareide i rød retning i 2018 og er hans nåværende statssekretær, selv om hun også stemte frem Solberg-plattformen da den først forelå.

«Røde» Ingelin Noresjø ville sikre bredden i partiet da hun i 2019 gikk inn i partiledelsen med den «blå» Olaug Bollestad.

Disse er gule, men har ikke utelukket rød side:

Øyvind Håbrekke, Trøndelag

Håbrekke har uttalt han er gul og mener KrF er til for å kunne samarbeide med begge sider av det politiske spekteret. «I prinsippet er vi åpne for samarbeid til begge sider», sa han nylig til Trønder-Avisa.

Truls Olufsen-Mehus, Finnmark

Finnmarks førstekandidat ga ikke tydelig støtte noen vei i 2018. «I den saken var jeg hverken rød eller blå. Jeg var gul», sa Truls Olufsen-Mehus den gang til Finnmark Dagblad.

Kjell Erland Grønbeck, Buskerud

«Eg er ganske gul, men ikkje så gul at eg ikkje kan samarbeide med andre», sa Kjell Erland Grønbeck nylig til avisen Hallingdølen. Buskeruds førstekandidat sier han sto i midten da KrF valgte høyre side.

Olaug Bollestad, Rogaland

Nestleder Olaug Bollestad ledet an og stemte imot Hareide i 2018. Men i et intervju med NRK i sommer åpnet hun for å samarbeide med rødgrønn side dersom disse vinner valget.

Disse førstekandidatene har gitt støtte til blå side:

Kjell Ingolf Ropstad, Agder

Hareides blå arvtager Kjell Ingolf Ropstad har lukket døren helt for samarbeid. Til VG sa partilederen nylig at han ikke i løpet av den neste fireårsperioden vil støtte budsjettet til en regjering ledet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Maria Moe, Østfold

Østfold-topp Maria Moe er nå Ropstads politiske rådgiver. I et nylig intervju med Dagsavisen stiller hun seg tydelig bak sin sjef på blå side. Hun mener det er uaktuelt å diskutere andre regjeringsalternativer.

Ida Lindtveit Røse, Akershus

Røse er førstekandidat for Akershus og har vært Ropstads stedfortreder som statsråd. Hun er beskrevet av Vårt Land som tydelig borgerlig.

Charlotte Veland Hoven, Hedmark og Oppland

Hoven støttet blå side i retningsvalget. Hun tok til orde for at KrF burde fortsette i opposisjon. «Vi må ha is i magen. Miraklenes tid er ikke forbi», sa hun til avisen Østlendingen og viste til KrFs brakvalg i 1997.

Harry Valderhaug, Møre og Romsdal

Møre og Romsdals førstekandidat var en av de blå som sa han ikke ville i regjering, men i så fall valgte høyresiden.