SV har ikke avgjort når medlemmene skal stemme over en eventuell regjeringsplattform
HURDALSSJØEN/OSLO (Aftenposten): SV-medlemmenes rett til å vende tommelen opp eller ned foren eventuell regjeringsplattform, skaper hodebry. Selv har ikke SV alle detaljene på plass.
Kommer det en regjeringsplattform ut av det som så langt er sonderinger mellom Ap, Sp og SV i Hurdal, skal grasrota i SV si sin mening om den. Det vil skje i form av en uravstemning blant medlemmene. Med det ønsker SV å vise at det teller å være medlem i et politisk parti – og at medlemmene har innflytelse.
– Jeg ser ikke på det som unaturlig å spørre medlemmene. Hvorfor skal SV sitte i en regjering medlemmene ikke vil sitte i? Vi er alle del av demokratiet, og det må virke i praksis, sier Sigve Fredriksen (19).
Aftenposten møter ham og Anne Sofie Johnsrud (18) utenfor hotellet der toppene i Ap, SV og Sp møtes. De to ungdomspolitikerne sitter begge i fylkesstyret til SU i Viken og er aktive i SV. De er glad for å få en finger med i spillet om SV eventuelt skal gå inn i regjeringen.
Avstemning før eller etter at den er offentliggjort?
Hvis det blir satt i gang reelle regjeringsforhandlinger og deretter en regjeringsplattform, får Sigve Fredriksen, Anne Sofie Johnsrud og ca. 16.500 andre medlemmer i SV fire dager på seg til å lese plattformen. Da skal de sette seg inn i resultatet, snakke sammen.
Alle som har vært medlem i partiet lenger enn én uke før valget, får en stemme. Avstemningen skal skje digitalt.
Men én detalj, som kan være viktig for mange, kan ikke SV svare på:
– Når skal plattformen sendes ut til SVs medlemmer? Før den er offentliggjort – eller etter at Ap, SV og Sp i fellesskap har presentert den?
– Det har vi ikke noe vedtak på. Det kommer litt an på hvordan de andre vil gjøre det, sier SVs partisekretær Audun Herning.
SV er blitt en maktfaktor og vil bruke makten uansett om partiet kommer i regjering eller ikke.
Risiko for lekkasjer eller spinn
Det er utfordringer knyttet til begge tidspunktene. Dersom grasrota i SV får regjeringsplattformen før den legges frem, er sannsynligheten stor for at alt innhold lekkes ut.
– Hvis du sender den til 16.500, er jo risikoen der. Men som sagt, det har ikke vi noe vedtak på, sier Herning.
– Hvis plattformen offentliggjøres først, er del vel en risiko for at dere blir et offer for alle mulige organisasjoner som kan komme til å vri og vende på det SV har vært med på å forhandle frem? Frykter du det?
– Nei, svarer Herning.
Det begrunner han med at han husker entusiasmen «som var på Soria Moria» – der den første rødgrønne plattformen ble lagt frem. Han poengterer at når plattformen er lagt frem, vil det være tydelig for alle hva som står i den. Han legger til at mange i SVs omland også vil delta i debatten om avtalen.
Klima kan vippe stemmen mot nei
De to SU-politikerne tror Audun Lysbakken vil få tydelige gjennomslag om det legges frem en regjeringsplattform.
– Det er veldig spennende å følge med, sier Johnsrud.
– Hva skal til for at dere to faktisk stemmer nei til en regjeringsplattform hvis det blir avstemning?
– Hvis den ikke legger opp til at vi skal kutte nok klimautslipp slik FN sier vi skal gjøre, tror jeg jeg vil bli skeptisk til et regjeringssamarbeid. Det vipper nok meg, sier Johnsrud.
Johnsrud mener også en god politikk for å utjevne forskjeller blir viktig. Fredriksen er opptatt av transport, at han som ungdom skal ha et godt kollektivtilbud og at jernbanen ikke skal privatiseres mer.
– Jeg vil nok stemme ned en plan hvis jeg ikke klarer å få følelsen av at dette er prosjekt der vi blir hørt, sier Fredriksen.
Problematiseres også i SV
Ikke minst i Sp er det stor skepsis mot denne formen for partidemokrati. Men også i Ap-kretser.
– Vi ville aldri valgt en slik løsning, sa Mette Nord, leder i Fagforbundet nylig til Aftenposten. Hun sitter i Aps sentralstyre og viste til at Ap har tillit til at «de som er valgt i ledende posisjoner, kan ta de avgjørelsene.»
– Det er derfor man har et sentralstyre og et landsstyre. Det er en naturlig arena for den typen beslutninger, sa hun.
Prosessen problematiseres også av enkelte i SV.
«Den viktigste avgjørelsen for partiet på 2020 tallet skal avgjøres uten krav til å sette seg inn i saken», skriver SV-medlem og varaordfører Kjartan Haugsnes i et debattinnlegg i Trønderdebatt.
– Er det en mulighet for at SVs landsstyre kan si at partiet kan droppe uravstemningen?
– Det har ikke vært noe spørsmål, sier partisekretær Audun Herning.
Lysbakken har tidligere sagt at han føler seg trygg på at han kjenner partiet godt nok til å vite hvor de vil. Men han er avhengig av å ha partiet i ryggen. Derfor ønsker han en uravstemning.
Han minner om at vedtaket om en slik avstemning ble fattet på partiets landsmøte.
