Både Aftenposten og DN skrev i fjor kritiske saker om manglende kontroll av de økonomiske ordningene stortingspolitikerne nyter godt av.
Onsdag kom Riksrevisjonen med en pressemelding om hva undersøkelsen skal omfatte.
Riksrevisjonen skal granske bruk av pendlerbolig, etterlønn, fratredelsesytelse og reiseutgifter. I tillegg skal de vurdere administrasjonens rolle.
Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde perioden 2009 til 2021. I alt 500 representanter vil bli omfattet av kontrollen.
- Dette er en omfattende undersøkelse. Derfor har det vært behov for en grundig vurdering av hvilke ordninger vi skal undersøke, hvilke tidsperioder vi skal se på og hvilken informasjon som blir offentlig. Dette er nå klart, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Rapporten vil bli offentlig. Riksrevisjonen åpner for at enkelte av de 500 representantene kan bli navngitt i rapporten. Det kan bety at personer som eventuelt har brutt regelverket kan bli navngitt.
I utgangspunktet offentliggjør ikke Riksrevisjonen referater fra intervjuer. Men informasjon fra intervjuene vil bli offentlig kjent, ifølge Riksrevisjonen.
«Det er i tråd med vanlig praksis for Riksrevisjonens undersøkelser og kan karakteriseres som revisjonens kildevern. Vi må likevel vurdere meroffentlighet i hvert enkelt tilfelle, i tråd med reglene i offentlighetsloven», står det i pressemeldingen.
Rapporten vil klar i løpet av første halvår 2023. Den opprinnelige planen var til høsten, men arbeidet er for krevende, ifølge Schjøtt-Pedersen.
– Vi er godt i gang med undersøkelsen, men dette er et spesielt oppdrag. Vi skal granske mange enkeltpersoner, både nåværende og tidligere stortingsrepresentanter, sier Schjøtt-Pedersen.
