Globalisering brukes til å forklare Trump-valget og Brexit. Men vil det påvirke norske velgere?

Fire av ti er helt eller delvis enig i at globalisering er en trussel mot norske arbeidsplasser.

Opprøret mot globalisering ble forklart som en viktig årsak til at Donald Trump vant presidentvalget i USA. Trump lovte å hente arbeidsplasser tilbake til USA, og å gjøre «America great again».

Tap av arbeidsplasser som følge av globalisering er også brukt til å forklare Brexit, hvor mange briter har sett sine jobber forsvinne til utlendinger i inn- og utland.

Men i hvor stor grad kan motstand mot globalisering påvirke høstens valg i Norge?

En måling Respons Analyse har gjennomført for Aftenposten og Adresseavisen viser at fire av ti er helt eller delvis enig i at globalisering er en trussel mot norske arbeidsplasser. 34 prosent svarer det motsatte.

Økonomiprofessor: – Det overrasker meg

– Det overrasker meg at det er så mange som har den opplevelsen, sier samfunnsøkonom Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener resultatet er naturlig.

– Det viser at folk mener begge deler, som er sannheten. Globalisering truer noen arbeidsplasser, mens andre arbeidsplasser er avhengig av globalisering, sier han.

– Det er jo ingen tvil om at vi er avhengig av handel med hverandre, men det må også være rom for å ta nasjonale hensyn. Dette blir ofte fremstilt svart-hvitt, men det handler om en middelvei. Nå synes jeg vi går for langt i å overføre makt fra Stortinget til internasjonale avtaler, legger han til.

Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman, som nå er professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, har derimot liten forståelse for at så mange frykter for norske arbeidsplasser.

– Jeg kan ikke forklare hvorfor folk tror at noe som er positivt, er galt, sier han.

• Ta testen!

Les også

Hva mener du om innvandring, klima og Oslo-makt? Her kan du sammenligne deg med Norges befolkning

Utflagging i IT-bransjen

For IT-bransjen har globaliseringen ført til utflagging av arbeidsplasser til Asia.

– Det er en trussel for arbeidsplasser, men det gir også muligheter, sier Jan Olav Andersen, forbundsleder i El og IT-forbundet.

Han sier det ikke er en mobilisering på gang i kampen mot globalisering.

– En tøff proteksjonistisk linje er ikke noe vi kjemper for, sier Andersen.

• Det er stor forskjell mellom by og land, unge og eldre: Hver tredje nordmann mener at innvandring truer norsk kultur

Har liten tro på stor mobilisering

Valgforsker Bernt Aardal, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har også liten tro på at folks holdning til globalisering kan mobilisere større masser i Norge.

– Foreløpig er det ikke noen partier eller politikere som bruker en retorikk der de skylder på globalisering for det de er misfornøyd med, sier han.

Menn, eldre og de fra mindre sentrale kommuner er mest skeptisk til globalisering, ifølge målingen.

– Fremgangen til Senterpartiet er eksempelvis ikke noe som kan forklares med en anti-globaliseringstendens. Denne bevegelsen handler mer om en bekymring for distriktene som følge av sentralisering innad i landet, sier han.

I samme måling ble også de som ble intervjuet spurt om deres holdning til Oslo-makten. Seks av ti svarte at Oslo har for mye makt.

At likevel såpass mange er helt eller delvis enig i at globalisering truer norske arbeidsplasser tror Aardal kan reflektere politiske debatter hvor det uttrykkes bekymring for arbeidsplasser. Samtidig har han selv erfart at det å spørre om globalisering og internasjonalisering på valgundersøkelser gir resultat som er vanskelig å tolke.

– Globalisering er blitt en klisjé på noe ganske sammensatt, og det kan være et begrep folk ikke presist kan si hva betyr. Man kan oppleve at arbeidsplasser er truet, men så har det med oljepris, ikke med globaliseringen, påpeker valgforskeren.

• Nordmenn har talt: Oslo har for mye makt

«Smitteeffekt» fra Storbritannia og USA

Aardal mener også svarene kan ha blitt inspirert av motstanden mot globalisering i en rekke andre land. «Smitteeffekten» er også noe Norman og Ulltveit-Moe trekker frem.

– I USA og en del land i Europa fører globaliseringen til at arbeidsplassene er mer utrygge for noen, og de kan man forstå skepsisen og bekymringen til. De arbeider innen næringer hvor det har skjedd en voldsom vekst i Asia og hvor europeiske og amerikanske bedrifter ikke har overlevd i konkurransen, sier Ulltveit-Moe.

– USA og England er store land som har opplevd store gevinster og nå store tap, som har fått folk til å stille spørsmål. Det er ikke rart det påvirker tenkningen i Norge. Likevel tror jeg at hvis de aller fleste tenker over en situasjon der Norge ikke ville vært integrert med verden, så ville de kommet til en annen konklusjon, sier Norman.

Han har imidlertid forståelse for at det finnes noen som opplever at globalisering truer arbeidsplassen.

– Men de fleste jobber i en skjermet del av økonomien som ikke er utsatt for konkurranse, og som er blitt mye større takket være oljeinntekter. Norge er den store vinneren i en globalisert verden. De fleste har tjent på det, mener han.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er også klar på at vi i Norge ikke har amerikanske tilstander.

– Vi har en helt annen økonomi. I USA er det mange som ikke har hatt velstandsutvikling i det hele tatt, hvor det har gått i en negativ retning, sier han.

• Nordmenn mangler troen på effekten av kommunesammenslåing: – Vi synes nok det er blitt verre etter sammenslåingen

– Ville hatt forferdelig negative utslag

– Hva ville det betydd for Norge om vi hadde blitt negative eller reversert globaliseringsprosesser?

– Det ville hatt forferdelig negative utslag, sier Ulltveit-Moe.

Hun mener Norge har en svært ensidig næringsstruktur, med oljerelatert industri, fisk og aluminium.

– Vi har spesialisert oss på det vi er relativt best til og latt vesentlige deler av vårt forbruk bero på import. Vi er et marked på fem millioner, og derfor kan man ikke realisere stordriftsfordeler innenfor mange områder. Mange ting som vi i dag får kjøpt billig, som datamaskiner, klær og biler ville blitt uendelig mye dyrere uten globalisering, og vareutvalget ville skrumpet drastisk inn.

• Podkasten Aftenpodden har med Venstres Sveinung Rotevatn denne uken, i en Venstre-spesial om blant annet landsmøtet, borgerlig uro og politisk tv. Abonner i Itunes her, eller lytt i spilleren under: