Politikk

Forsvarsbudsjettet øker. Det gjør også striden om Forsvarets kampkraft.

Blir alt bedre i Forsvaret? Ja, skal man tro Forsvarsdepartementets budsjettmeldinger. Nei, skal man tro offisersorganisasjoner.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide øker bevilgningene til Forsvaret.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Mens forsvarsminister Ine Eriksen Søreide hevder at det meste blir bedre i 2018, også kampkraften, er det nettopp her kritikerne hevder at hun tar feil.

Fredag klokken 12.00 legges landmaktutredningen frem. Den vil fortelle hvordan fremtiden vil se ut for Hæren og Heimevernet.

I forkant av det har Aftenposten gått punkt for punkt gjennom helt sentrale deler av forsvarsbudsjettet for neste år – med reaksjoner innenfra og utenfra Forsvaret.

  • Her kan du selv studere forsvarsbudsjettet for 2018.

Pengene: Øker – også i forhold til langtidsplanen

Totalt foreslås 55 mrd. kroner til Forsvaret i 2018. Det er 20 milliarder mer enn i 2010.

Spesielt styrkes Luftforsvaret og etterretningstjenesten. Også Sjøforsvaret får mer til økt aktivitet.

Reaksjoner: Nils Holme, som er tidligere sjef for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og en anerkjent tallknuser, sier til Aftenposten at budsjettet innebærer et reelt løft.

– Faktisk større enn det er forutsatt i langtidsplanen for Forsvaret. Men akkurat hva pengene skal brukes til, utover investeringer, er det ikke lett å finne ut av, sier Holme.

  • Nils Holme har beskrevet forsvarsbudsjettene som ren kryptografi, altså svært vanskelig å finne ut av. Her begrunner han hvorfor.

Hæren: Bestrider påstander om styrking

Heimevernet i Møre og Romsdal på øvelse.

Leser man torsdagens pressemeldinger om Hæren og Heimevernet kan man også få inntrykk av at de også blir betydelig styrket. Spesielt skal det satses på HV-avdelingene i Finnmark og kampluftvern. Hæren får flere kampvogner av typen CV90.

Reaksjoner: Dommen over landmaktbudsjettet er imidlertid dyster. Flere kilder, som Befalets fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund, Institutt for forsvarsopplysning og Sjømilitære Samfund hevder at det investeres godt, men ikke for Hæren, og at situasjonen for «beredskap og operativ evne», altså kampkraft, blir «meget anstrengt».

Aps forsvarspolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt hevder at Hæren – i motsetning til andre – ikke får midler til økt aktivitet.

Etterretning og «jamming» av fienden

Spesielt får Etterretningstjenesten mer penger. Det settes også av en halv milliard til det som kalles «elektroniske mottiltak i Hæren», såkalt «jamming».

EMT-systemer benyttes for å forstyrre en motstanders kommunikasjon, bryte motstanderens kommandokjede og forstyrre presisjonsvåpen som er avhengige av elektronisk kommunikasjon.

Reaksjoner: Satsingen på E-tjenesten høster minimal kritikk.

Cyberforsvaret: Får økt makt – og ansvar

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide med sjefen for Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes, til venstre.

– Vår evne til å stå imot et cyberangrep er marginal, sa sjefen for Cyberforsvaret til Aftenposten torsdag morgen. Her er forklaringen og truslene han frykter.

Gjennom forslaget til budsjett for 2018 får Cyberforsvaret en del av de 500 millionene som i langtidsplanen skal brukes på investeringer på «informasjonsinfrastruktur». Drift av Forsvarets lukkede samband skal styrkes, det meste av IKT-virksomheten samles i Cyberforsvaret, og en rekke miljøer som i dag operer for seg plasseres samme sted.

Et «responsmiljø» skal avdekke og håndtere uønskede digitale hendelser rettet mot disse systemene.

Reaksjoner: I deler av Forsvaret er det skepsis til at en organisasjon som i dag primært driver med samband nå blir en sentral vokter mot cyberangrep. Spørsmålet er om de i dag har denne kompetansen, noe sjefen, generalmajor Inge Kampenes, også er tvilende til.

Sjøforsvaret: Nye kystvaktfartøy kommer raskere

I 2017 fikk Sjøforsvaret 445 millioner mer til vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. For 2018 får de en ytterligere økning på 84,8 millioner kroner. Det skal gi økt bemanning på marinefartøyene og mer vedlikehold.

I september 2016 kom beskjeden om at det skal bygges tre nye kystvaktfartøy for å erstatte tre utrangerte. Nå forseres byggingen, det første skal leveres i 2022.

Reaksjoner: Bevilgninger til Sjøforsvaret tas godt imot.

Forsvarssjefen: Et godt budsjett

– Det er et godt forsvarsbudsjett, i tråd med langtidsplanen, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

– Den operative evnen er bedret gjennom inneværende år. Med den foreslåtte styrkingen av budsjettet for 2018 vil denne trenden fortsette, noe som er nødvendig for å kunne møte de eksisterende sikkerhetspolitiske utfordringene over tid, sier Bruun-Hanssen til Forsvaret.no

Les mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Heimevernet