Marianne Marthinsen (Ap) vurderer å endre milliardstøtten til oljeindustrien

ARENDAL/ OSLO (Aftenposten): Norge har betalt nesten 100 milliarder kroner til oljeselskaper som har lett etter olje på norsk sokkel og gått med underskudd.

– Det er på sin plass å ha en løpende diskusjon om hvor stor risiko staten faktisk skal ta i letefasen, sa Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen under en debatt i Arendal denne uken. Hun er finanspolitisk talsperson i partiet.

Det vekker reaksjoner i Regjeringen.

– Dette er i aller høyeste grad et nytt signal fra Arbeiderpartiet. Dette er faktisk et linjeskifte i partiets petroleumspolitikk, sier statssekretær Elnar Remi Holmen (Frp) i Olje- og energidepartementet.

Staten dekker i dag milliardkostnader

I dag dekker staten 78 prosent av kostnadene til selskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. Pengene får de gjennom den såkalte leterefusjonsordningen. Dermed tar staten mesteparten av risikoen for selskapene.

Tall fra Skatteetaten viser at staten brukte 38 milliarder på dette fra 2013 til 2015. Siden ordningen ble opprettet i 2005, er 97,7 milliarder utbetalt i leterefusjon.

I den andre enden tar staten inn en svært høy skatt på overskudd fra oljen og gassen selskapene henter ut der det finnes grunnlag for gass- eller oljeutvinning.

• Misbrukte ordningen: Oljeselskap vedtar forelegg på 85 millioner kroner for grovt skattesvik
• Miljø-topp: Norge gambler milliarder på oljeprosjekter som kanskje aldri blir lønnsomme

Flere har anbefalt avvikling

Arbeiderpartiet nevner ikke ordningen i sitt partiprogram, men Marthinsens uttalelser tolkes som et nytt signal også av miljøbevegelsen.

– Dette er et signal som er helt riktig. Arbeiderpartiet har vært ekstremt vage på dette, så at Marianne Marthinsen sier dette, er veldig positivt, sier lederen i WWF Norge, Nina Jensen.

– Den risikoen kan oljeselskapene nå ta selv, så kan vi bruke pengene på andre ting, legger hun til.

Tidligere har både Venstre, MDG og SV anbefalt å avvikle ordningen. Regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft anbefalte å vurdere hele petroleumsskatteregimet.

Dyr leting uten store funn i sommer

Flere oljeselskaper har i sommer hatt omfattende letekampanjer i Barentshavet, så langt uten å gjøre de helt store funnene.

Samtidig mener stadig flere analytikere og finanseksperter nå at oljeetterspørselen kan komme til å falle raskere enn tidligere antatt, blant annet på grunn av en revolusjonerende utvikling i markedene for elektriske biler og fornybar energi.

Norge har en høy andel av statsinntektene og arbeidsplassene fra olje- og gass-sektoren. Og med et oljefond som er tungt investert i petroleumssektoren, er vi mer sårbare for slike endringer enn mange andre land.

Derfor vil Ap sette i gang en samlet utredning for å få svar på hvordan denne usikkerheten kan ramme ulike sektorer i norsk økonomi.

– Når vi får en utredning på bordet som gir et klarere bilde av hva slags risiko vi faktisk løper, er det helt naturlig at vi tar en diskusjon også om leterefusjonsordningen, sier Marthinsen.

• Starten på politikerkarrièren var preget av et personlig drama. Nå er hun aktuell som ny finansminister

– Må slutte å sponse oljeleting

Hun understreker at dette ikke er en del av partiets vedtatte politikk.

– Det er viktig at vi har stabile rammevilkår på norsk sokkel, men det er en naturlig del av diskusjonen rundt risiko, legger hun til.

Førstekandidat for SV i Sør-Trøndelag, Lars Haltbrekken, sier partiet vil kjempe hardt for å få avviklet leterefusjonsordningen om partiet kommer i regjering etter valget.

– Dette er nye takter fra Ap. Men vi vet allerede nok til å handle. Klimaendringene krever at en god del olje og gass blir liggende. Da må vi i alle fall slutte å sponse oljeleting, skriver han i en SMS.

• Utlyste rekordmange oljeblokker i Barentshavet: – Nå må vi kjøre litt på

– Et linjeskift

Frp-statssekretær Holmen mener Marthinsens uttalelser sender et uheldig signal til bransjen.

– Det er alvorlig og ikke bra for Norges største og viktigste industri. Er det én ting denne bransjen ikke trenger nå, er det usikkerhet rundt rammevilkårene, legger han til.

Han sier ordningen der staten tar mesteparten av risikoen har gitt industrien stabilitet og forutsigbarhet, og har vært avgjørende for at et mangfold av selskaper leter etter olje og gass på norsk sokkel. Det har sikret viktige arbeidsplasser og inntekter til statskassen.

• Usikker på hva du skal stemme? Prøv Aftenpostens valgomat
• Hvem vant partilederdebatten? Se Aftenpostens dom her

Korrigering: I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev Aftenposten at staten utbetalte 70 milliarder kroner over leterefusjonsordningen i 2013–2016. Riktig tall skulle være 38 milliarder fra 2013–2015.

Aftenposten skrev også at Regjeringens grønne skattekommisjon anbefalte å avvikle leterefusjonsordningen. Kommisjonen tok ikke stilling til dette spesifikt, men skriver følgende:

«Utvalget mener prinsipielt at skatteutgifter og skattesanksjoner ved petroleumsvirksomheten bør fjernes for å unngå at samfunnsøkonomisk ulønnsomme investeringer gjennomføres og at den negative miljøpåvirkningen av oljeutvinning på norsk sokkel ikke blir større enn nødvendig.»