Politikk

Akademikerne: Krever forsikring og skattefradrag ved hjemmekontor

Akademikernes leder Kari Sollien, her på hjemmekontoret, krever nye skatte- og forsikringsregler for hjemmekontor.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen legger om kort tid frem nye regler for bruk av hjemmekontor. Akademikerne krever bedre skatte- og forsikringsregler.

  • Thomas Spence

Dagens «Forskrift om arbeid i arbeidstagers hjem» trådte i kraft i 2002 og er utdatert i forhold til den teknologiske utviklingen.

Den ivaretar heller ikke de nye utfordringene som følger av «fjernarbeid» utført på hjem- og hyttekontor. Når koronapandemien med tvunget hjemmekontor er over, vil uansett ikke alle vende tilbake til de gamle kontorlokalene hver dag.

I arbeidet med nytt lovverk har departementet drøftet og fått innspill fra arbeidstagerorganisasjonene.

Akademikerne mener at arbeid fra virksomhetens lokaler skal være hovedregelen også i fremtiden.

– Det er helt sentralt at hjemmearbeid må være frivillig for den ansatte. Vi vil ikke at arbeidsgiverne skal sende folk hjem bare for spare penger, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne med 231.000 medlemmer.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen vil foreslå nye regler for hjemmekontor.

Mange trives og jobber effektivt

En spørreundersøkelse fra Akademikerpanelet utført av Respons Analyse viser at to av tre med høyere utdanning ønsker å fortsette med hjemmekontor. Mange trives med hjemmekontor og svarer at de jobber mer effektivt derfra.

Akademikerne har spilt inn en rekke krav til statsråden:

  • Skatteregler: I dag må du ha eget kontor i hjemmet for å få fradrag. Mange arbeider i stue, soverom etc., og Akademikerne vil ha skattefradrag for alle typer hjemmekontor.
  • Forsikring: Forskriften må presisere arbeidsgivers ansvar hvis du blir skadet under arbeid i hjemmet, for eksempel på kjøkkenet, i trapp eller lignende. Yrkesskadeforsikrings- og folketrygdloven må endres for å sikre likebehandling om dekning uansett arbeidssted.

Vil ha flere lovendringer

Undersøkelsen viser også at nær hver tredje akademiker er helt eller delvis enig i å ha fått flere fysiske plager av å jobbe hjemmefra. Det gjelder særlig de som ikke har eget kontor i hjemmet.

Fagorganisasjonen krever endringer i regelverket som skal hindre dette.

Akademikerne krever videre:

  • Arbeidstagere må få dekket utgifter til nødvendige arbeidsredskaper som PC, mobiltelefon, internett, telefon, kontorstol og ekstra tastaturbruk. Over 20 prosent av akademikerne, særlig i offentlig sektor, får ikke dekket dette fra sin arbeidsgiver.

– Du skal ikke ha utgifter for å få jobben gjort. Det kan ikke være opp til hver enkelt arbeidsgiver å avgjøre hva som skal dekkes, sier Sollien.

  • Rollene til verneombud, arbeidsmiljøutvalg og lokale tillitsvalgte må klargjøres for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø også i hjemmet.

– Det bør vurderes en presisering i arbeidsmiljøloven om at tillitsvalgte skal involveres i arbeidsorganiseringer om hjemmekontor, sier Sollien.

Skille for jobb og fritid

Det psykososiale miljøet svekkes med hjemmekontor, og betydningen av miljøet må løftes frem, mener Akademikerne.

Fire av fem, særlig de under 35 år, savner det faglige og sosiale fellesskapet på arbeidsplassen. Mange synes det er vanskelig å skille jobb og fritid hjemmefra.

– Tallene forteller at arbeidsgivere må bli flinkere til å fjernlede sine ansatte blant annet ved å sette grenser. Men også ved tilrettelegge sosial kontakt på ulike måter når det over lengre tid arbeides fra hjemmekontor, sier Sollien.

Arbeidsdepartementet legger nå siste hånd på de nye reglene:

– Det arbeides med en forskrift som skal ut på høring, og den er nært forestående, opplyser departementet.

Les mer om

  1. Arbeidsmiljø
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Akademikerne
  4. Hjemmekontor