«Hvis ikke kommuneøkonomien styrkes, er det farvel for KrF og regjeringsprosjektet »

Klar melding fra KrFs bakland til KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad: Regjeringen må styrke kommunenes økonomi betydelig i statsbudsjettet.

Rett før statsbudsjettet legges frem i oktober hvert år ropes det vanligvis høyt fra KrF-politikere landet rundt om mer penger til bistand, flere kvoteflyktninger og nye tiltak for familiene.

Etter snart syv måneder med koronavirus og tapte skatteinntekter til kommunene har pipa en annen låt.

11 måneder før et stortingsvalg der KrF må slåss mot sperregrensen og kanskje det nye partiet Sentrum, er det ett krav lokale KrF-topper samler seg om. Det viser en ringerunde Aftenposten har gjort:

Kommunes økonomi må styrkes vesentlig.

– Jeg tror rett og slett det blir krevende både for KrF, men også for regjeringsprosjektet, hvis ikke kommuneøkonomien styrkes, sier KrFs fylkesleder i Rogaland, Oddny Helen Turøy.

Mindretallsregjeringen av Høyre, KrF og Venstre legger torsdag frem sitt forslag til statsbudsjett. Samme dag starter dragkampen om det endelige budsjettet.

Regjeringen vil først søke å oppnå flertall med ekspartner Frp. Finanskomiteen avgir innstilling innen 20. november. Endelig vedtak fattes i Stortinget i midten av desember.

Turøy tilhører blå side i partiet. Hun var blant Ropstads støttespiller da KrF i 2018 valgte samarbeid med høyresiden. Daværende leder Knut Arild Hareide ønsket et rødgrønt samarbeid

– Det er avgjørende at vi leverer på det folk er opptatt av. At vi holder liv i distriktene og sørger for et godt tjenestetilbud. Det er kjempeviktig.

Turøy peker på at kommunene har stor svikt i skatteinngangen på grunn av permitteringer og økt ledighet. Hun mener kommuner og fylker må få kompensasjon for merutgiftene knyttet til pandemien.

– KrF er like opptatt av distriktene som Sp

KrF-ordfører i Froland, Ove Gundersen, har bare ett svar når vi spør ham om hvilke forventninger han har til budsjettet:

– Det er kritisk i mange kommuner nå. Det er derfor helt avgjørende at regjeringen styrker kommunenes økonomi. Hvis ikke er det farvel for KrF og regjeringsprosjektet, sier Gundersen.

Gundersen sier økonomien i kommunene, også Froland, er betydelig svekket de siste to årene.

– Froland har fått reduserte inntekter som følge av endringer i inntektssystemet. Kommuneøkonomien er ikke bærekraftig lenger. Det er veldig viktig at regjeringen trår til her.

Gundersen sier god kommuneøkonomien og levedyktige distrikter går rett inn i kjernen av hva KrF står for.

– Ja, Sp får mange distriktsvelgere. Men nå kan vi ikke dytte flere velgere over dit. KrF er like opptatt av distriktene som Sp er. Derfor er det en opplagt KrF-sak å slåss for distriktene.

Brosvik: Penger til elferger, vei og tunneller

Trude Brovik, tidligere mangeårig KrF-ordfører i Gulen kommune (fra 1999 til 2011) og nå fylkestingsrepresentant i Vestland, er hjertens enig med Gundersen og Turøy.

Hun sier sammenslåtte kommuner sliter med «pukkelutgifter» – engangsutgifter knyttet til sammenslåingen – som staten må dekke. Og hun trekker frem tilskuddet fra staten til elektrifisering av fergene.

Tilskuddet nå på 150 millioner. Brosvik frykter kutt.

Hun sier at i Vestland og langs hele kysten investeres det nå i elferger i stor skala.

– I Hordaland har vi nå elferger på alle strekninger. Dette er en utrolig viktig sak, men representerer også en stor kostnad. Kutt her betyr at man går baklengs inn i fremtiden, sier Brosvik. Hun tilhører rød side i partiet.

– Fylkene har et stort etterslep på vedlikehold av riksveier som fylkene fikk ansvaret for i 2010. Disse utgiftene har ikke staten vært villig til å ta ennå. Heller ikke utgiftene til utbedring av tunneler, som følger av EØS-pålegg, er på plass. Det bør man klare nå.

Randi Walderhaug Frisvoll i Møre og Romsdal trekker frem familiepolitikken. Hun vil ha en ny ordning med kontantstøtte - for pårørende som pleier sine foreldre.

– KrF er familiepartiet, fra fødsel til grav. Det er derfor viktig at den ordinære kontantstøtten bevares. Men også at det kan etableres en kontantstøtte for pårørende som tar seg av eldre.

Men også hun trekker frem distriktspolitikken.

– Økonomien i kommunene må styrkes. Det er også et enormt etterslep på vedlikehold av vei. Dette er viktige saker for KrF.

Bare én snakket om kvoteflyktninger

KrF-topper ute i landet trekker også frem at det er viktig at én prosent av BNP går til bistand.

Det er også en klar forventning om at barnetrygden økes – igjen. I fjor ble den økt for første gang på 20 år, med 3600 kroner for barn under 6 år. Det var en klar KrF-seier etter at partiet gikk inn i regjering i 2019.

Ropstad sa da at målet er en økning til 7200 kroner. Han tidfestet det ikke.

– Jeg forventer faktisk at det ligger inne i budsjettet. Hvis ikke må det foreligge en detaljert plan for opptrapping, sier Turøy.

Bare én av KrF-toppene Aftenposten snakket med nevnte kvoteflyktninger. Det var Brosvik.

Mandag ble det kjent at regjeringen viderefører det som står i Granavolden-erklæringen om at Norge skal ta imot 3000 kvoteflyktninger i året.

– Det siste året har antallet kvoteflyktninger som Norge har tatt imot vært langt lavere. Derfor bør tallet 3000 for 2021 påplusses det vi har gått i manko, sier hun.