Politikk

Oljeselskaper som ikke tjener penger, får leteutgifter refundert av staten

Nesten halvparten av oljeselskapene som nylig fikk tildelt lisenser på norsk sokkel, har fått oljeletingen refundert av den norske staten. SV mener at det er på høy tid at selskapene tar den økonomiske risikoen selv.

Hvor mye skal staten stimulere til leting etter olje og gass? Det blir et spørsmål fremover. Her er Oseberg-feltet.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Olje- og energiminister Tina Bru delte for en uke siden ut 61 utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det var 30 olje- og gasselskaper som delte på disse.

Hele 13 av selskapene har i løpet av de siste fem årene fått dekket utgifter til leting gjennom ordningen for leterefusjon. Den norske stat har i denne perioden støttet leteboringen til oljeselskapene med 31,6 milliarder kroner. Nesten en tredjedel av dette har gått til 13 av de selskapene som fikk tillatelse til nye oljeboringer av regjeringen sist uke.

Det betyr at store deler av aktiviteten på norsk sokkel nå er avhengig av en unik norsk ordning med refusjon av utgifter til å lete etter olje og gass.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

SV: Ta risikoen selv

– Oljeselskapene må selv ta den økonomiske risikoen for sin klimafiendtlige virksomhet. De må ikke velte den over på fellesskapet. Derfor vil SV avvikle hele leterefusjonsordningen, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

Ordningen med refusjon av leteutgifter ble innført i 2005. Målet var å få flere selskaper til å lete på norsk sokkel. Selskaper som ikke har overskudd og derfor ikke kan trekke fra leteutgiftene på skatten, får en tilsvarende refusjon. Dette gjorde at selskap som ikke hadde inntekter kunne starte å lete med staten som sponsor. Oljeselskaper betaler 78 prosent skatt. Dermed refunderer staten 78 prosent av leteutgiftene.

Ordningen er omstridt. Miljøorganisasjoner mener den er en subsidiering av oljenæringen. Bellona klaget den i 2017 inn for Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen, men fikk ikke medhold i at den var i strid med avtalen.

Store summer

Siden 2005 er det utbetalt mer enn 130 milliarder kroner i refusjon av letekostnader på norsk sokkel. Mens det bare i perioden 2016–19 har oljeselskapene tilsammen betalt 498 milliarder kroner i skatt. Det viser oversikten fra Skattedirektoratet.

Les også

Oljeministeren deler ut årets lisenser: 30 oljeselskaper tilbys 61 nye lisenser.

Klimahensyn og økonomi

Intensiv olje og gassleting i sårbare naturområder er omstridt. Verdens behov for olje og gass 20–30 år frem i tid knyttes det stor usikkerhet til. Derfor stilles det spørsmål ved å stimulere til økt leting. Det vil ta flere år fra et selskap gjør et funn til feltet produserer.

Venstres Ketil Kjenseth leder Stortingets energi og miljøkomité

Venstres Ketil Kjenseth leder Stortingets energi og miljøkomité. Han skriver i en e-post til Aftenposten at ordningen både av hensyn til økonomien og klima må endres.

«Det vil ikke lenger være en automatikk i at statens utgifter kan hentes inn igjen med fremtidige inntekter,» skriver han.

Kjenseth viser også til at utslippene fra olje- og gassektoren skal reduseres med 50 prosent i Norge. Forbruket av olje og gass skal også reduseres kraftig i Europa i årene fremover.

Men i den sittende regjering, hvor Venstre er med, er det ingen interesse for å endre ordningen hos storebror Høyre.

Høyres Stefan Heggelund.

Høyre: Meningsløst å avvikle

Høyres energipolitiske talsperson, Stefan Heggelund skriver i en e-post til Aftenposten:

«Leterefusjonsordningen skaper konkurranse og dynamikk på norsk sokkel. Den gjør det mulig at flere selskaper deltar. Det er en utgift til inntektservervelse. Ordningen bidrar til store skatteinntekter. Det vil derfor være meningsløst å avskaffe denne nå.»

Espen Barth Eide lover at Ap skal lage en ny stortingsmelding, dersom partiet kommer i regjering.

Ap: Avvente og vurdere

I Ap er ordningen omstridt. AUF er kraftig imot. Partiet har hittil slått ring om ordningen som ikke minst støttes helhjertet av de LO-organiserte i Fellesforbundet.

Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide svarer ikke konkret på om han mener tiden er inne for å se på ordningen.

Dersom Ap kommer i regjering etter valget vil det legge frem en stortingsmelding om en oppdatert petroleumspolitikk for 2020 tallet. Målet er å redusere den klimarisikoen for norsk økonomi

«Hva det betyr for enkeltelementene i oljeskatteregimet, må vi ta som en del av denne gjennomgangen» skriver han i en e-post.

Les mer om

  1. Norsk sokkel
  2. Oljepris
  3. Økonomi
  4. Gasskraft