Politikk

Foreslår at alle skal få se detaljer om hvordan partiene på Stortinget bruker fellesskapets penger

Partier på Stortinget hemmeligholdt detaljer om hvordan de brukte offentlige penger på fest og moro. Det skapte bråk. Nå kommer det forslag om en rekke endringer.

Stortingssalen høsten 2019. Foto: Terje Pedersen/NTB

  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Hvert år bevilger Stortinget rundt 200 millioner kroner til sine egne partigrupper.

Det er offentlige penger som kan brukes med langt mindre krav til innsyn og demokratisk kontroll enn i andre virksomheter finansiert av deg og meg.

Høsten 2018 kunne Aftenpostens lesere se hvordan politikere på Stortinget brukte langt mer av fellesskapets midler på festligheter og annen moro enn det ansatte i offentlig sektor fikk lov til.

Samtidig nektet de fleste partiene å vise frem bilag og kvitteringer.

Dette skjedde til tross for at de samme partiene hadde krevd full åpenhet rundt pengebruken i andre offentlig finansierte virksomheter.

Foreslår mer innsyn, men ...

Sakene førte til sterke reaksjoner. Flere krevde langt mer åpenhet.

I desember 2018 lovet Stortingets presidentskap en full gjennomgang. Nå ligger det en rekke forslag til endringer på bordet fra et enstemmig presidentskap.

– Vi foreslår en hovedregel om detaljert innsyn ned på bilagsnivå i regnskapene. Det mener vi vil bidra til større åpenhet, sier stortingspresident Tone W. Trøen til Aftenposten.

Det er stortingspresident Tone W. Trøen som har ansvaret for gjennomgangen. Hun forteller at innstillingen fra presidentskapet egentlig var tenkt ferdigstilt i vår, men ble utsatt på grunn av pandemien. Foto: Paal Audestad

– Ligger det noen erkjennelse i dette av at åpenheten ikke har vært god nok?

– Det er viktig for oss at det skal være stor tillit til Stortinget arbeid. Da er åpenhet viktig. Det har også vært en av grunnene til at presidentskapet tok initiativ til denne gjennomgangen og har landet på disse konklusjonene. Vi har sett at det har vært behov for å gjøre endringer, sier Trøen.

En ny praksis vil gi offentligheten en langt større mulighet til å se hvordan pengene blir brukt enn tidligere. Fra før var det var det kun selve regnskapsrapportene partigruppene var forpliktet til å offentliggjøre.

Samtidig vil presidentskapet gi muligheter for flere unntak der partiene skal slippe å vise frem bilag for offentligheten. Det gjelder for eksempel om disse berører:

  • Personlige forhold eller opplysninger underlagt taushetsplikt
  • Politiske og strategiske disposisjoner eller annet av konkurransemessig karakter
  • Sikkerhetsmessige forhold eller personalsaker

Dette er et eksempel på dokumentasjon som offentligheten nå kan få krav på innsyn i. Denne kvitteringen på alkohol til et Venstre-seminar ble utlevert av partigruppen til Aftenposten i 2018.

Åpenhetsforslag nedstemt tidligere

I tillegg finnes det en formulering om at stortingsgruppene kan holde tilbake dokumentasjon dersom «tungtveiende hensyn» tilsier det. Det er heller ingen klagemulighet om det nektes innsyn, slik det er i andre offentlige organer.

Innsynsmuligheten vil heller ikke gis tilbakevirkende kraft. Det betyr at du ikke har rett til å se dokumentasjon fra tidligere år.

Les også

Fra femstjernershotell og golfsimulator til førkirkekaffe og barnevakt: Dette er noe av det vi fant i partigruppenes kvitteringer

Forslagene skal diskuteres og behandles i plenum i Stortinget, trolig allerede neste uke. Trøen sier at hun tror det er flertall for forslaget.

Tidligere har det ikke vært flertall for å praktisere full åpenhet. I mars 2019 foreslo MDG å pålegge stortingsgruppene å praktisere full åpenhet. Forslaget ble da nedstemt av flertallet på Stortinget.

MDG, SV, Rødt, Venstre og KrF har på forespørsel fra Aftenposten gitt fullt innsyn i sine regnskapsdetaljer på Stortinget. Sp og Ap har senere åpnet for mer begrenset innsyn.

Det er nå kun Høyre og Frp som fremdeles praktiserer hemmelighold rundt dette.

Vil stramme inn på partigruppenes sparekontoer – men først om seks år

Presidentskapet vil ikke gjøre endringer i hvor mye penger som overføres til partigruppene hvert år. Men de foreslår endringer i mulighetene for at de skal kunne spare opp pengene de får overført fra fellesskapet.

Aftenposten har tidligere omtalt hvordan partier har satt til side store deler av partigruppetilskuddene.

Noen av partiene har titalls millioner i aksjer og på konto, kalt egenkapital. Dette forklares ved at man ønsker å ha en buffer ved dårlige valg.

I forslaget legges det fremdeles opp til at partiene skal få spare opp egenkapital, men at det 1. juli i året etter stortingsvalg ikke skal være tillatt å ha mer egenkapital enn tilsvarende halvannet års partigruppetilskudd. Resten skal betales tilbake til Stortinget.

Det betyr for eksempel at et parti som Høyre, som i 2019 mottok 41 millioner kroner i tilskudd, ikke kunne hatt mer enn 61,5 millioner i egenkapital. I fjor hadde Høyre 68,3 millioner i egenkapital.

Partiene får god tid på forberedelsen. Presidentskapet foreslår at disse endringene ikke skal tre i kraft før i 2026.

– Hva er årsaken til at partigruppene får seks år på å tilpasse seg nye krav til egenkapital?

– Det er en skjønnsmessig vurdering. Vi mener gruppene bør få rimelig tid på å tilpasse seg de nye reglene for egenkapital. 2026 er første år etter neste stortingsvalg, sier Trøen.

Les mer om

  1. Stortingsregnskapene
  2. Stortinget
  3. Offentlig innsyn
  4. Åpenhet
  5. Økonomi
  6. Politikk

Stortingsregnskapene

  1. NORGE

    Aps stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal siktet for grovt bedrageri

  2. POLITIKK

    Høyesterett skjerper straffen etter falske reiseregninger – Keshvari dømt til 11 måneders fengsel

  3. POLITIKK

    Høyesterett skal behandle saken mot bedrageridømte Mazyar Keshvari

  4. POLITIKK

    Høyre bruker mest offentlige penger på fest og moro

  5. NORGE

    Keshvari fikk syv måneders fengsel