Politikk

Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås

Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Samtidig er målene for 2030 langt unna. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag.

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) sier det blir «veldig, veldig vanskelig» for regjeringen å nå klimamålene som Stortinget har satt for 2020. Olav Olsen

  • Robert Gjerde
  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist

– Det må skje noe oppsiktsvekkende neste år i form av en fabrikknedleggelse eller den type ting hvis vi skal nå målene for klimakutt for 2020, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) til Aftenposten.

I klimaminister Ola Elvestuens (V) reisefravær, svarte Rotevatn for regjeringens klimapolitikk i statsbudsjettet for neste år.

– Ja, det blir vel helt umulig å nå 2020-målet med dette budsjettet?

– Vi vet ikke strengt tatt før i 2022 om vi nådde klimamålene for 2020, men, ja, det ser ut til å bli veldig, veldig vanskelig, sier Rotevatn.

Av regjeringens forslag til statsbudsjett går det fram at klimamålene for 2020 ikke nås - og at Norge er milelangt unna å nå målene for 2030.

For 2020: Ifølge klimaforliket fra 2008 (og senere 2012) skulle utslippene neste år ikke overstige 48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I regjeringens budsjettforslag budsjetterer anslår regjeringen utslipp for 51,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter neste år.

For 2030: I forkant av den internasjonale Parisavtalen gikk Norge inn for at vi skal redusere utslippene i 2030 med 40 prosent, sammenliknet med 1990-nivå. Dette ble senere vedtatt i klimaloven. I budsjettforslaget anslår regjeringen at klimautslippene vil ligge på 45 millioner tonn i 2030. Det er 12,1 prosent under 1990-nivå.

Vurderer mistillit

Arild Hermstad, nasjonal talsperson for MDG, sier det er aktuelt å fremme et nytt mistillitsforslag mot Solberg-regjeringen.

I fjor fremmet MDG mistillitsforslag begrunnet med at statsbudsjettet regjeringen la frem da «ikke vil innfri Norges vedtatte klimamål for 2020».

Bare MDG og Rødt stemte da for forslaget.

– Vi lever i en tid der vi trenger å ta syvmilssteg i klimapolitikken, og regjeringen strever med å ta museskritt, sier han.

Fylkesnes: Dette gjør noe med selvfølelsen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sier at med dette statsbudsjettet så «ryker 2020-målet» og det er stor tvil om man vil klare 2030-målene.

– Vi har sett dette over tid, men nå, med dette budsjettet, får vi det svart på hvitt. Helt frem til nå har regjeringen sagt at klimamålene står fast. Men få måneder før 2020 ser vi at man kommer ikke i mål med det.

Han mener dette gjør noe med selvfølelsen til nordmenn.

Torgeir Knag Fylkesnes Morten Uglum

– Folk har tenkt at Norge var den grønne nasjonen som gikk i front og oppfylte internasjonale forpliktelser på område etter område som bistand, miljø eller fattigdom. Men nå ryker det viktigste målet vi som nasjon har satt oss, nemlig klimamålet.

– Regjeringen er heller ikke villig til å investere i det som skal «gjemme» utslippene, et CCS-anlegg, utover å si at den skal komme tilbake til det.

– Men ville SV fått til noe mer i en Ap-ledet regjering?

– Ap har i opposisjon i sine alternative budsjetter vært bedre enn regjeringen på klima, men ikke gode nok. Heller ikke Ap ville ha kommet i mål med klimamålene. Men det er en ny orientering i Ap i disse spørsmålene nå, sier Fylkesnes.

Han viser til at Ap tidligere denne uken stemte for SVs forslag om 37 nye tiltak og virkemidler for å så 2020-målene.

Ap-nestleder Hadia Tajik sier hun er skuffet over at regjeringen «heller ikke denne gangen» legger frem et klimabudsjett som viser planer for hvor det skal kuttes utslipp og hvordan målene skal nås.

– Heller ikke har de avklart en finansieringsmodell for det industrieventyret som karbonfangst- og lagring kan være for landet vårt. De lovet en slik beslutning våren 2019. Nå er det høsten 2019.

Hadia Tajik Morten Uglum

Hun sier det virker som ambisjonene for regjeringspartiene er å sitte i regjering, ikke løse de største oppgavene for landet.

Les også

Spikeren er langt ned i kisten på Ullevål sykehus | Andreas Slettholm

Rotevatn: Et kollektivt nederlag

Rotevatn svarer slik på spørsmål om det er et stort nederlag for regjeringen ikke å nå 2020-målene:

– Det er et kollektivt nederlag for det politiske Norge at det ser fryktelig vanskelig ut å nå 2020-målene. Det er noe ulike regjeringer har jobbet for i over 10 år. Og vi har rett og slett ikke tatt i bruk strenge nok virkemidler til at det ser realistisk ut, sier statssekretæren.

– Er ikke dette et særlig nederlag fordi det i 2013-plattformen til Regjeringen ble lovet at man skulle forsterke klimaforliket?

– Vi har styrket klimaforliket gjennom sterkere virkemidler innen biodrivstoff som har gitt kraftige kutt i veitrafikksektoren og innenfor grønn skipsfart. Når det gjelder karbonfangst- og lagring (CCS) så pågår det arbeidet for fullt. Men det ser ikke ut til å være tilstrekkelig til at vi når 2020-målene. Derfor må vi forsterke politikken enda mer fremover.

Regjeringens egen prognose i budsjettet for kutt for 2030 er et anslag på 12 prosent. I forrige budsjettforslag var det 11,5 prosent. Målet er 40 prosent.

– Det ser ikke lovende ut?

– Dette viser at skal vi komme opp i 40 prosent, så må det ganske tøffe grep til. Vi får nå inn 80 nye elferger i løpet av tre år. Det vil monne. Det å nå 100 prosent nybilsalg for elbiler i 2025 vil hjelpe. Å få på plass et fullskala CCS-anlegg for industri vil hjelpe. Alt dette planlegger regjeringen for nå. Jeg er sterk i troen på at vi skal nå 2030-målene. Faktisk så sterke i troen at vi har varslet FN at vi har tenkt å forsterke målene.

Sveinung Rotevatn Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Og dette vil dere klare med Frp på laget?

– Ja, det tror jeg. Forhåpentlig med alle på laget. For her må Stortinget samle seg bredt om at dette er et mål vi skal forsterke. Og vi skal nå det. Definitivt.

Bellona: – En regjering uten klimaambisjoner

Fagsjef Christian Eriksen i Bellona sier budsjettet viser at regjeringen er langt unna å nå også 2030-målene.

– Det er to store utfordringer Norge er svært godt rustet til å løse: karbonfangst og elektrifisering av fossilt forbruk. Mens de pågående fangstprosjektene fortsatt må vente på en avklaring, kutter regjeringen faktisk i midlene til utvikling av nye CCS-prosjekter. Her er det ikke mye positivt å hente for de mange industriaktørene som viser vilje til å satse.

Marius Holm i ZERO mener regjeringen ikke følger opp sin egen Granavolden-erklæring.

– Listen over klimatiltak Venstre fikk gjennomslag for i regjeringsforhandlinger, men ikke i budsjettforhandlinger, begynner å bli lang.

Marius Holm Ruud, Vidar / NTB scanpix

Holm sier posisjonen for et styringsparti «som effektivt kobler nærings- og klimapolitikk er ledig»:

– Posisjonen er ledig, men Erna Solberg og Høyre griper den ikke. Skal de klare det innen valget i 2021, må jobben starte nå, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sveinung Rotevatn
  2. Karbonfangst
  3. Klimapolitikk
  4. Klima
  5. Parisavtalen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Regjeringen innrømmer at klimamålene ikke nås. Samtidig takker de nei til det som virker.

  2. POLITIKK

    Norge kan nå klimamålet for 2020 – helt uten «koronahjelp»

  3. POLITIKK

    Regjeringen vil utrede hel eller delvis elektrifisering av Mongstad, Kårstø og Melkøya

  4. POLITIKK

    Frp er «mer enn skeptisk» til Erna Solbergs klimaoppdrag til Sylvi Listhaug

  5. KOMMENTAR

    Regjeringen har verktøyene, men banker ikke hardt nok

  6. POLITIKK

    Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap.