Oljepakken koster skattebetalerne åtte milliarder kroner

Regjeringspartiene og opposisjonen er enige om tiltak som kan koste staten åtte milliarder kroner i reduserte skatteinntekter fra oljeselskapene. Oljeselskapene blir heller ikke pålagt hverken bonusfrys eller utbytteforbud.

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om midlertidige endringer i oljeskatten. Fra venstre: Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H), Ole Erik Almlid (NHO) og Siv Jensen (Frp).

Olje- og energiminister Tina Bru (H) er fornøyd med den nye oljeavtalen og sier hun har klare forventninger om at oljenæringen nå gjenopptar aktiviteten.

– Nå er det opp til en samlet olje- og gassnæring å levere aktivitet og sikre arbeidsplasser langs hele kysten, sier hun til NTB.

– Jeg har klare forventninger til at de gjenopptar aktivitet og går igjennom alle prosjektene de har på tegnebrettet med sikte på å komme i gang med utbygginger som skaffer oppdrag for norsk leverandørindustri.

Årsaken til ekstraregningen på åtte milliarder er at de seks partiene – for å få på plass et bredt forlik – valgte den dyreste av to modeller som lå på bordet.

– Det betyr at vi bruker 8 milliarder mer enn vi hadde trengt å gjøre, sier Frp-leder Siv Jensen.

Avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble klar mandag ettermiddag, flere dager på overtid.

Alle de involverte partiene legger vekt på at det er svært viktig for hele oljebransjen at det er et bredt kompromiss som vil bli stående selv om landet bytter regjering.

Friinntekt og skatteinntekt

Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet hadde sett for seg en annen løsning, hvor staten ifølge Finansdepartementet ikke ville tapt penger.

– Det ville vært en billigere og definitivt også en bedre løsning, sier Jensen.

Forhandlingene har handlet om utsatt skatt for oljeselskapene i kjølvannet av oljeprisfall, koronakrise og økonomisk bråstopp. Formålet har vært å frigjøre pengesummer i 100-milliardersklassen til nye investeringer. Det har Stortinget nå sikret.

Kjernepunktet som gjør avtalen kostbar, er at selskapsskatten ikke rokkes ved.

I stedet blir den såkalte friinntekten økt til 24 prosent. Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av. Regjeringen foreslo opprinnelig en friinntekt på 10 prosent.

Nei til utbytteforbud

Ap ønsket opprinnelig et utbytteforbud, men fikk ikke de andre partiene med seg på det.

Heller ikke et krav om å fryse bonusutbetalinger og lønnsvekst for ledende ansatte i oljenæringen ble det flertall for. Både Ap og Sp ønsket det siste, men fikk ikke flertall for det.

De to partiene inngikk mandag et bredt forlik om tiltak for oljenæringen med Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre.

– Her gir vi industrien drahjelp. Da forventer vi moderasjon fra lederne i oljeselskapene. Vi foreslår frys i bonus og lønnsvekst for lederne i perioden de får hjelp, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.

– Dette ville vært et viktig signal om at dette er en pakke for arbeiderne, ikke for sjefene, sier hun.

Regjeringspartiene og Frp skriver i stedet i sine merknader at de ber selskapene vise en betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder betaling av utbytte og bonus til toppsjefene.

Pålegges utslippskutt

Den brede avtalen om oljeskatt på Stortinget innebærer at kravene til utslippskutt i oljesektoren skjerpes.

Stortingsflertallet ber nå regjeringen og bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen skal «reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk».

Planen må ivareta hensyn til «kostnadseffektive utslippsreduksjoner», herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet, heter det.

SV: «En av de mest kortsiktige beslutningene i norsk politikk»

– Dette er et tap for fellesskapet og et tap for klimaet. Stortingsflertallet vil nå at vi skal betale oljeselskapene for å hente opp olje, uten garantier for arbeidsplasser i Norge, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV).

Hun mener heller at en aktiv, grønn industripolitikk er det som må til.

– Dette er en av de mest kortsiktige beslutningene jeg har sett i norsk politikk de siste årene. Vi låser Norges skjebne fast til oljen for mange tiår fremover og setter det grønne skiftet på pause.

Støre: Avtalen gir håp for titusenvis av arbeidsplasser

Avtalen om midlertidig å endre skatteregimet for oljenæringen åpner for at nye felt kan bygges ut, ifølge Arbeiderpartiet.

– Dagens enighet vil frigjøre midler til å iverksette betydelige investeringer. I tillegg har vi sørget for at pakken varer lenge nok for at viktige utbygginger på felt som Hod, Noaka og Wisting kan bli en del av forslaget, skriver Ap i en pressemelding mandag.

Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til at partiet med dette har «holdt sitt løfte» om å gjøre det partiet kan for å redde arbeidsplassene på store industristeder som Kværner Verdal og Stord, men også Sandnessjøen, Eigersund og andre industristeder.

– Denne avtalen gir håp for titusenvis av arbeidsplasser i Norge, sier Støre.

Forhandlingene om oljeskatt pågår på overtid på Stortinget. Her er Ap-leder Jonas Gahr Støre på vei ut av et møte.