Politikk

Jusprofessorer roper varsko: Dette må Stortinget kreve svar på hvis Nav-skandalen skal oppklares

Hvilke råd ba hun om fra Regjeringsadvokaten, hvilke fikk hun, og fulgte hun dem? Det må Stortinget kreve svar på, mener juseksperter.

– Ikke mulig å komme til bunns i trygdeskandalen uten at regjeringen offentliggjør rådene fra regjeringsadvokaten, sier professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen. Foto: Thomas Spence

  • Thomas Spence

– Stortinget må få full kjennskap til eventuelle råd fra regjeringsadvokaten om adgangen til å sette begrensninger for å ta med seg trygd ut av Norge, sier jusprofessorene Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl.

– Hvis de nekter, er det ikke mulig å komme til bunns i skandalen. Og da kan ikke regjeringen fortsette å si «at alle steiner skal snus», sier de.

Torsdag starter høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Saken har ført til at 78 personer er blitt fengselet på feilaktig juridisk grunnlag.

Eriksen og Ikdahl er professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og to av landets fremste eksperter på offentlig rett - og trygderett. De mener at komiteen, for å kunne fullføre sin kontrollfunksjon, må få full kjennskap til eventuelle råd regjeringsadvokaten har gitt Hauglie i denne saken.

Deretter må komiteen vurdere hvordan arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har forholdt seg til rådene. I Nav-redegjørelsen til Stortinget 5. november sa Hauglie at «jeg vil gjøre det jeg kan, for å (...) få alle fakta på bordet.»

  • Les også: Guide til å forstå trygdeskandalen

– Må vite hvilke råd regjeringsadvokaten har gitt

– Vi vet ikke om Nav og departementet har fått gode råd de ikke har lyttet til, eller dårlige råd som de har lyttet til. Dette er viktig å vite når Stortinget nå skal vurdere statsrådens rolle og ansvar, sier de.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og hans stab spiller en sentral rolle i norsk forvaltning: Regjeringsadvokaten er både en slags advokat for departementer i rettssaker, i tillegg til at Regjeringsadvokaten gir regjeringen og departementene juridiske råd i rettslige spørsmål, som for eksempel forståelsen av EU-retten.

Professorene skisserer tre mulige scenarioer for hva som kan ha hendt, og som må avklares:

  • Statsråden har ikke bedt om råd fra regjeringsadvokaten. Det kan føre til kritikk for passivitet.
  • Statsråden har bedt om råd fra regjeringsadvokaten, og fulgt dem. Det kan mildne kritikken og ansvaret.
  • Statsråden har bedt om råd fra regjeringsadvokaten, og handlet i strid med rådet. Det kan medføre sterk kritikk mot statsråden.

Har nektet innsyn

Professorene viser til at Stortingets kontroll med regjeringen er en demokratisk garanti, og denne garantien vil bli lite verdt om regjeringen i denne saken nekter å gi Stortinget innsyn i møtereferater og juridiske råd, i det de kaller «en av de største rettsskandalene i etterkrigstiden.»

Konkret nevner de at Stortinget bør få innsyn i en tolkningsuttalelse om praktiseringen av den nye EU-forordningen, som ble bestilt av bestilt av Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) i oktober i år.

Den sistnevnte har statsråden nektet komiteen innsyn i.

Hauglie har begrunnet det med «fast praksis, som er fulgt konsekvent av skiftende regjeringer gjennom hele etterkrigstiden» om ikke å gi innsyn i Regjeringsadvokatens vurderinger.

Statsråden forklarer det med med at «fortroligheten rundt Regjeringsadvokatens rådgivning» dreier seg om å beskytte forholdet mellom advokat og klient.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sammen med Nav-direktør Sigrun Vågeng under offentliggjøringen av trygdeskandalen. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Professorene: Kan ikke ignorere Grunnloven

Eriksen og Ikdahl mener at det ikke vil være holdbar jus dersom Anniken Hauglie eller statsminister Erna Solberg skulle motsette seg at Stortinget får innsyn i de juridiske rådene regjeringen har fått.

– De kan ikke ignorere at regjeringen etter Grunnlovens § 75 f har plikt til å forelegge alle offentlige innberetninger og papirer for Stortinget. Om nødvendig bør Stortinget i plenum begjære dokumentene utlevert, sier de og viser til at komiteen kan motta taushetsbelagte opplysninger for lukkede dører hvis det skulle være nødvendig.

Det gjelder både interne møtereferater og råd og tolkningsuttalelser regjeringsadvokaten gir til regjeringen.

Eriksen og Ikdahl viser også til at da Stortinget i 2003 behandlet en rapport Stortingets kontroll med regjering og forvaltning ga flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, inklusive Aps representanter, klart uttrykk for hvordan Grunnlovens § 75 f skulle tolkes.

Det heter i flertallets merknader at Stortinget «må kunne kreve innsyn i ethvert offentlig dokument i regjeringens eller forvaltningens besittelse», og at dette «gjelder alle dokumenter».

Eriksen og Ikdahl legger til at det vil være alvorlig for tilliten til myndighetene om regjeringen, i en rettskandale av et så stort omfang, skulle gå tilbake på dette og slik svekke den demokratiske garantien som ligger i at Stortinget utøver effektiv kontroll med regjeringen.

Må se ulike saker i sammenheng

Det er særlig de siste årene at det skjer mye som professorene mener må frem i lyset.

I 2017 falt Tolley-dommen i EU-domstolen. Den understreker grensene for statenes mulighet til å stille krav om bosted og opphold på eget territorium for å kunne motta trygdeytelser.

Hauglie sa i redegjørelsen til Stortinget at Tolley-dommen ikke er «relevant» for Nav-skandalen.

– Dommen er med på å avklare hvilke EØS-forpliktelser vi har. Det skjedde i en periode der Regjeringen foreslo å stramme lovreglene for arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Dette må sees i sammenheng, mener professorene.

De mener det er også interessant å vite om regjeringsadvokaten var involvert i statsrådens vurdering av å unnlate å legge frem de juridiske uklarhetene om den nye trygdeforordningen for EFTA-domstolen. I 2019 ga departementet uttrykk forstøtte til Navs ønske om ikke å legge saken frem for denne domstolen.

- Det er ikke egnet til gjenreise tilliten til offentlige myndigheter dersom regjeringen, i en rettsskandale av et slikt omfang som dette, ikke etterlever Grunnloven og nekter Stortinget tilgang til møtereferater eller de juridiske råd som de ansvarlige statsrådene har mottatt, av slutter Eriksen og Ikdahl.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Nav
  3. EØS
  4. Anniken Hauglie

Trygdeskandalen

  1. POLITIKK

    Nav-dømte beskylder setteriksadvokaten for løgn

  2. POLITIKK

    Regjeringen nekter Stortinget innsyn i ekspertrapport om trygdeskandalen

  3. POLITIKK

    2014-rapport sentral for ny høring om trygdeskandalen

  4. POLITIKK

    Nav-opprydding fem måneder forsinket av koronakrisen

  5. DEBATT

    Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen.

  6. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.