Slik plukker faginstanser fra hverandre Regjeringens innvandringspakke, punkt for punkt
Statens egne fagpersoner plukker fra hverandre Justisdepartementets forslag til strengere innvandringspolitikk.
Tirsdag gikk høringsfristen for Regjeringens omstridte innstramningspakke ut.
At organisasjoner som NOAS protesterer mot Justisdepartementets innvandringsforslag er kanskje ikke så overraskende.
Mer oppsiktsvekkende er det at fagdirektorater som er direkte underlagt Justisdepartementet argumenterer sterkt mot flere av innvandringsminister Sylvi Listhaugs forslag.
Her er en gjennomgang av kritikken mot hvert enkelt punkt Regjeringen foreslår:
1. Midlertidig opphold for enslige, mindreårige asylsøkere
Regjeringen forslag: Enslige mindreårige asylsøkere som oppfyller kravene til opphold vil få midlertidig oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år. Etter dette gjøres det en ny beskyttelsesvurdering.
Disse er kritiske: Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet (Bufdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI). Barneombudet, Kommunenes interesseorganisasjon KS og en rekke frivillige organisasjoner som Redd Barna.
Hva går kritikken ut på: IMDi skriver i sitt høringssvar at direktoratet «betviler at forslaget ivaretar barnets rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon».
Kritikken går på at det er svært uheldig at enslige mindreårige må leve med usikkerhet over flere år, at dette kan påføre dem psykiske helseplager, være et hinder for integrering og gi negativ effekt for disse barnas vei inn i norsk utdanning og arbeidsliv.
IMDi mener forslaget «kan fremstå som en måte å omgå den spesielle beskyttelsen barn skal ha fordi de er barn, for så å kunne behandle sakene etter gjeldende standard for voksne asylsøkere».
UDI viser i sitt høringssvar til at over 50 prosent av de enslige mindreårige som kom i 2015 oppgir å være 15 år eller yngre – og stiller spørsmål om departementet har vurdert å innføre en nedre aldersgrense for midlertidig opphold.
Flere instanser stiller spørsmål om hvor de enslige asylbarna- og ungdommene skal bo i perioden de har midlertidig opphold: På omsorgssentre, i mottak eller bosatt i en kommune?
«Dersom bestemmelsen medfører at botiden for enslige mindreårige i mottak øker vesentlig, vil det ha negative konsekvenser på den psykiske helsen til disse barna, og øke sannsynligheten for adferdsproblemer. Dette vil også kunne få negative samfunnsmessige konsekvenser», skriver UDI. Bufdir , som har ansvaret blant annet for barnevernet i Norge, mener også det er «svært uheldig for det enkelte barn som kommer til Norge å måte leve med midlertidige tillatelser, potensielt i mange år» og «støtter derfor ikke forslaget».
Videre advarer KS mot at kravet om en ny vurdering etter fylte 18 år kan bidra til å skape usikkerhet og gjøre det vanskeligere å starte en effektiv integreringsprosess.
LES OGSÅ: Barneombudet og Redd Barna sterkt kritiske til forslaget om at asylbarn bare skal få bli i Norge midlertidig:
2. Innføring av midlertidig beskyttelse i inntil to år
Regjeringens forslag: Departementet foreslår å gi adgang til midlertidige oppholdstillatelser etter forenklet saksbehandling. Utlendingsmyndigheten kan gi oppholdstillatelse i opptil 2 år før utlendingsmyndigheten tar stilling til beskyttelsesbehovet.
Disse er kritiske: UDI. En rekke organisasjoner, blant annet KS. IMDi og Bufdir har kritiske spørsmål til utformingen.
Hva går kritikken ut på: UDI ber departementet revurdere forslaget. Direktoratet skriver:
«Slik forslaget er utformet, kan vi (...) ikke se at det vil være et godt bidrag til å lette presset på saksbehandlingen i situasjoner med stor tilstrømning av asylsøkere. Vi kan heller ikke se at asylsøkere har et reelt behov for et formelt vedtak om oppholdstillatelse inntil asylsøknaden er vurdert.»
Tvert imot mener UDI en slik ordning som innebærer at man må gjøre to vedtak i hver enkelt sak innebærer en større arbeidsbyrde.
ID-avklaring må uansett gjøres før midlertidig tillatelse skal gis, dette legger beslag på saksbehandlerkapasitet. IMDi påpeker at det ikke er avklart om de som får midlertidig oppholdstillatelse skal ha krav på å bli bosatt i en kommune, delta i introduksjonsprogram, få opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller arbeidstillatelse.
Bufdir mener behandling av søknader fra enslige mindreårige og barnefamilier bør prioriteres slik at det ikke bør være nødvendig å gi dem midlertidig tillatelse.
KS peker på at lang ventetid for endelig avklaring om man får opphold i Norge er uheldig fra et integreringsperspektiv, viser til tidligere erfaringer med den såkalte «MUF— gruppen».
Les også:
3. Strengere regler for familiegjenforening
Regjeringens forslag: Innføre underholdskrav (krav til inntekt) og krav om fire års arbeid eller utdanning som vilkår for familiegjenforening med en flyktning.
Disse er kritiske: Bufdir, IMDi, UDI. Barneombudet, Likestilling— og diskrimineringsombudet (LDO), velferdsforskningsinstituttet NOVA, KS og en rekke frivillige organisasjoner.
Hva går kritikken ut på: IMDi peker på at det vil være svært vanskelig for mange flyktninger, spesielt kvinner, eldre og personer med helsemessige utfordringer, å oppnå en årslønn tilsvarende departementets forslag.
IMDi er kritiske til departementets argument om at forslaget vil virke integreringsfremmende, og mener effekten heller kan bli motsatt.
«Ser man på sysselsettings- og inntektsstatistikk for flyktninger samlet og etter kjønn, landbakgrunn og botid, vil de fleste trolig aldri kunne oppnå familiegjenforening», heter det.
UDI har tidligere pekt på at en utilsiktet virkning av forslaget kan være at familier i større grad samlet vil legge ut på den farlige reisen for å søke om beskyttelse, eventuelt at familien vil reise etter for å søke om beskyttelse på eget grunnlag når de forstår hvor lang tid det vil ta før familiegjenforening kan finne sted.«Dette vil begrense den ønskede effekten av tiltaket og innebære økt belastning på mottaksapparatet», skriver UDI.
Les mer om brannfakkelen UDI-direktør Frode Forfang kom med i Aftenposten i januar:
Bufdir har samme bekymring: «En konsekvens av endringene i regelverket for familiegjenforening kan være at flere kvinner og barn vil reise på egen hånd og ved hjelp av menneskesmuglere, med den risiko for ulykker, vold og overgrep dette medfører», heter det i høringssvaret.
Direktoratet mener forslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til barns behov for å bo sammen med sine foreldre.
KS og NOVA advarermot at de foreslåtte innstramningsforslagene for familiegjenforening vil virke negativt for integreringen.
UDI søkte etter 30.000 nye mottaksplasser, men kun 2824 plasser er blitt godkjent.
4. Skjerpede krav for å få permanent opphold
Regjeringens forslag: Kravet til botid for å få permanent opphold utvides fra tre til fem år.
I tillegg foreslås et krav om selvforsørgelse og bestått prøve i norsk og samfunnsfag.
Disse er kritiske : Bufdir, IMDi, Likestillings— og diskrimineringsombudet (LDO), Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox), en rekke organisasjoner. UDI har innspill til utformingen.
Hva går kritikken ut på : IMDi stiller spørsmål ved om kravet om at en person må ha vært selvforsørget de siste tre årene for å tilfredsstille vilkår for permanent oppholdstillatelse vil være urimelig strengt for en svært stor andel av flyktningene.
Direktoratet peker på at kvinner og eldre har lavere yrkesdeltagelse og at en slik regel derfor vil kunne virke kjønns- og aldersdiskriminerende.
Også LDO mener forslaget kan innebære en indirekte diskriminering av kvinner.
IMDi mener kravet om å bestå prøven i samfunnskunnskap på et språk vedkommende forstår kan være problematisk pr. i dag, gitt stor variasjon i tilbudene som gis i ulike kommuner.«Dersom reglene for permanent oppholdstillatelse gjør at mange må leve lenge i Norge uten selvstendig rett til opphold, kan det «bidra til at flere kvinner lever lengre i det voldelige forholdet», mener Bufdir .
Direktoratet ønsker et generelt unntak fra kravet om selvforsørgelse for barn som ellers oppfyller kravene til permanent opphold.
UDI peker på en rekke ulike grupper de mener bør være unntatt fra selvforsørgelseskravet.
Vox mener det er prinsipielt problematisk å knytte innbyggeres demokratiske rettigheter til ferdigheter og kunnskaper.
Vox peker også på at det er kapasitetsproblemer knyttet til å få tatt de nødvendige prøvene i norsk og samfunnskunnskap ute i kommunene, og mener det er bekymringsfullt om dette hindrer noen i å få permanent opphold.
KS uttrykker bekymring for langsiktige integreringsutfordringer knyttet til opphopning av personer som ikke makter å innfri kravene.
Les også dette intervjuet med Sylvi Listhaug:
5. Asylsøkere kan bortvises på grensen
Regjeringens forslag : Departementet foreslår at det innføres visumplikt for asylsøkere dersom søknaden kan nektes realitetsbehandling. Bortvisning kan skje allerede på grensen.
Beslutningsmyndighet legges hos polititjenestemann.
Disse er kritiske: Barneombudet. En rekke frivillige organisasjoner, blant annet Røde Kors. Bufdir stiller spørsmål ved utformingen.
Polidirektoratet (POD) er positive, men har spørsmål om hvordan dette skal praktiseres.
Hva går kritikken ut på? Bufdir mener man bør vurdere å gjøre unntak for barn som reiser alene så disse ikke avvises på grensen fordi de mangler visum.
Også UDI ber om en utredning av dette.
Politidirektoratet bemerker at det er uklart om bestemmelsen gir adgang for personer uten visum å kunne legge frem sitt behov for beskyttelse før de har kommet inn i landet.
Direktoratet peker også på at det er uklart hvor lenge man må ha oppholdt seg i et nordisk naboland for å få avslått realitetsbehandling.Politidirektoratet bemerker at politibemannede grenseoverganger ikke utelukkende er betjent av polititjenestemenn, men også av sivilt ansatte grensekontrollører med begrenset politimyndighet.
«Etter vårt syn vil de foreslåtte endringene medføre at polititjenestemenn pålegges å ta vurderinger som ofte ligger langt unna vurderinger som tradisjonelt har ligget til politipersonell», skriver Oslo politidistrikt.
Å la politiet bortvise asylsøkere på grensen tilbake til våre nordiske naboland strider mot folkeretten og det er grunnlovsstridig, mener Røde Kors .
6. Strengere krav for bevis til faktum
Forslag: Departementet ønsker «strengere krav til bevis for faktum» enn tidligere for personer som søker beskyttelse.
Disse protesterer: Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet (Bufdir). Barneombudet.
Hva går kritikken ut på: Bufdir mener strengere beviskrav kan ha konsekvenser for personer som søker asyl på bakgrunn av forfølgelse på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet og kan svekke rettsvernet for lhbt-personer som søker asyl i Norge.
Barneombudet skriver: «Forslaget vil trolig kunne ha svært store konsekvenser for barn, særlig barn som kommer sammen med foreldrene sine. Disse konsekvensene må etter vårt syn utredes nærmere før slike regelendringer kan vedtas».
7. Oppheve det utvidede flyktningbegrepet
Forslag: Det foreslås å oppheve det såkalte utvidede flyktningbegrepet og isteden innføre en bestemmelse om oppholdstillatelse til utlendinger med rett til subsidiær beskyttelse.
De som får den nye typen beskyttelse, og deres familiemedlemmer, mister gjeldende rettigheter i folketrygden som er knyttet til flyktningstatus.
Disse er kritiske: IMDi har flere kritiske spørsmål, og KS advarer.
Hva går kritikken ut på: IMDi peker på atbortfall av trygderettigheter for gruppen kan føre til at det blir enda vanskeligere å få kommunene til å bosette personer i denne gruppen som har kostnadskrevende helseutfordringer.
IMDi mener det ikke fremkommer tydelig av høringsnotatet hvorvidt denne gruppen vil få rett til bosetting med statlig hjelp og dermed utløse integreringstilskudd til kommunen, og om de vil ha rett og plikt til introduksjonsprogram.
KS mener forslaget kan få store konsekvenser for kommunene i form av økte utgifter til økonomisk sosialhjelp.
8. Regjeringens forslag er for dårlig utredet og underbygget med fakta
Dette er en generell kritikk av Justisdepartementets høringsnotat som en rekke av instansene kommer med:
- «Flere av forutsetningene som legges til grunn som fakta, burde vært underbygget, nyansert og utdypet. Det mangler henvisninger til empiri (...)», skriver Bufdir .
- «Forslaget mangler informasjon om vurdering av effekt på barns utvikling og helse», skriver IMDi om forslaget om at enslige, mindreårige asylsøkere bare skal få midlertidig opphold.
- «Det fremgår ikke av høringsnotatet (...) hvilke nærmere avveininger som ligger bak forslaget vurdert mot forholdet til Norges internasjonale forpliktelser, særlig EMK art. 8 og Barnekonvensjonen (BK) art. 3.», skriver UDI .
- «En rekke av forslagene vil ha svært store konsekvenser for barn, uten at disse utredet, redegjort for og veid opp mot eventuelle andre hensyn», skriver Barneombudet .
Få med deg denne om Statistisk sentralbyrå som arresterte Justisdepartementet for faktafeil:
