Henrik Asheim ønsker debatt om kriteriene for å bli sykmeldt

Høyres kommende nestleder ønsker debatt om alternativ stønad for folk som blir sykmeldt uten å lide av sykdom. Men han vil frede ordningen med full lønnskompensasjon til syke arbeidstagere.

Søndag blir han etter alt å dømme ny nestleder i Høyre. I dette intervjuet sier Henrik Asheim at Høyre kanskje bør gå inn for å sende en ny EU-søknad i neste stortingsperiode. Han røper at han ikke nødvendigvis mener at Høyre skal fjerne all økt skatt på formue som innføres før den tid. Og han røper bl.a. hva han har vært mest uenig med eget parti om.

– Du skal erstatte Jan Tore Sanner. Må Høyre alltid ha en nestleder fra Bærum?

– Nei, det tror jeg ikke, humrer han.

Han er født og oppvokst i en kommune der drøyt fire av ti stemmer Høyre. Ifølge Asheim ble det i liten grad diskutert politikk i barndomshjemmet, men fikk med seg at foreldrene stemte ja til å melde Norge inn i EU i 1994.

– Det gjorde de begge, sier han.

Mener det er en svakhet at ja-siden er passiv

– Mange i partiet ditt snakker om hvor viktig EU er i disse dager. Er ikke en naturlig konsekvens da at Høyre setter medlemskapsdebatten på dagsordenen?

– Jeg tror det er å løpe veldig fort frem, sier han, men legger til at partiet bør ta en diskusjon om Norges tilknytning «om ikke altfor lenge». Akkurat nå mener han folk på ja-siden bør være mer offensive i sin argumentasjon for medlemskap.

– Men det er en svakhet på ja-siden at vi sitter og venter på at folk skal ombestemme seg. Det er veldig få som tar det første skrittet og tar debatten.

– Er det naturlig at dere inntar en mer offensiv holdning i programmet for neste fire års periode – at Høyre da beveger seg i retning av å si at man skal søke om medlemskap?

– Ja, det kan godt hende. Det programmet skal vedtas i 2025. Da vet vi litt mer om hvordan verden ser ut.

– Hva er det største motargumentet mot EU?

– Det jeg kan kjenne på som Høyre-mann, er når EU begynner å blande seg opp i veldig små ting og går veldig i dybden om hva et land skal mene og ikke mene.

Andre verktøy enn karensdager i AAP-ordningen

Asheim sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Det betyr at han styrer over et saksfelt der Høyre ofte bruker sparekniven.

– Det er ikke et mål i seg selv å kutte i ytelser. Det som er et mål, er å hindre at ytelsene blir så store at de blir mer lønnsomme enn å jobbe, sier han.

– Men selv om vi har sittet åtte år i regjering, skal vi ikke være forelsket i akkurat de virkemidlene vi brukte, sier han og nevner et konkret eksempel: Høyre innførte et karensår i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Sittende regjering vil fjerne det. Ifølge Asheim «kan det godt hende at Høyre ikke skal gjeninnføre det». Kanskje kan partiet ta i bruk andre verktøy for å få fortgang i arbeidsavklaringen.

Det er lenge blitt uttalt at statens økonomi blir trangere i årene som kommer. Nå har krigen i Ukraina ført til økte utgifter til både forsvar og flyktninger – noe man ikke så for seg for kort tid siden. I år har Høyre avviklet en budsjettkonferanse i opposisjon – «for å holde igjen på pengebruken».

– Det er i hvert fall ikke tiden for nye store velferdsreformer som tannhelsereform, sier han.

– Vi sykmelder folk for det som ikke er sykdom

Høyre har fra tid til annen foreslått å kutte i sykelønnsordningen. Asheim mener partiet fortsatt bør frede ordningen som gjør at arbeidstagere får 100 prosents kompensasjon ved sykdom. Men han mener det er andre ting ved sykefraværet man kan drøfte.

– Vi snakker mye om at vi har høyt sykefravær. Sannheten kan like gjerne være at vi sykmelder folk for det som ikke er sykdom, sier han.

Han nevner foreldre som blir slitne, fordi de leter etter et rusavhengig barn om natten, og folk som blir sykmeldt på grunn av sorg.

– Det å bli veldig lei seg fordi noen er døde, det er ikke noen sykdom. Det er en veldig sunn reaksjon. Spørsmålet er da: Skal vi kompensere for det på en annen måte? Det kan godt hende våre sykefraværstall er oppblåst fordi vi putter alt inn i sykefraværsordningen, mens andre land putter det inn i andre ordninger.

Han mener derfor at Høyre bør ta en debatt om man skal ha en eller flere ordninger som supplerer det å bli sykmeldt.

– Ser du da for deg en litt mindre gunstige ordning?

– Ja, det kan godt hende det blir en mindre gunstig ordning, sier han og viser til at alle andre ordninger er mindre gunstige enn sykelønnsordningen.

– Du vil altså ha en ny debatt om kriteriene for å bli sykmeldt, men ikke nivået?

– Riktig, sier han.

Ønsker fordomsfri debatt om stønader

Asheim ønsker en generell og fordomsfri debatt i Høyre om mange Nav-ytelser. Han mener det er for «mange bokser» man må passe inn i for å få den eller den ordningen. Asheim tar til orde for noen færre, men generelle ytelser som sørger for at man har en inntektssikring. Han tror det vil gjøre det mulig for Nav å bruke mer tid på å følge opp folk individuelt.

– Det er vanskeligere å gjøre dette enn det er å si det, fordi ytelsene har ulike hensikter. Men det kan godt hende at man skal tenke radikalt nytt rundt disse ytelsene, sier han.

På kollisjonskurs med Høyre om pelsdyr

– Hva er du mest uenig med ditt eget parti om?

– Det er et godt spørsmål, for man blir så indoktrinert etter hvert, sier han lurt.

Men han var veldig uenig i Høyres ja til pelsdyroppdrett.

– Det var sikkert ikke like populært over alt. Men det mente jeg, sier bærumsmannen.

– Jeg var så imot at jeg fikk utbytting i salen da vi skulle stemme. Jeg kjempet på landsmøte etter landsmøte, men tapte og tapte.

Venstres inntog i Høyre-Frp-regjeringen førte imidlertid til at hans syn vant frem.

Blir det borgerlig flertall i 2025, håper Asheim at Høyre, Frp, Venstre og KrF igjen blir enige om å sørge for en borgerlig regjering.

På spørsmål om Høyre da bør gå løs for formuesskatten igjen, svarer Asheim at det å fjerne formuesskatten ikke bør være partiets fremste løfte.

– Men bør dere gå til valg på å fjerne den økningen sittende regjering har gått inn for og vil gå inn for?

– Det er ikke sikkert. Det som er viktig for oss, er samlet sett gå til valg på å senke skattene, sier han. Ifølge han som omtales som Høyres kronprins, er det mer enn skatt som er viktig for norske bedrifter, f.eks. gode veier og et godt utdanningssystem.