Dette husker vi best fra årets valgkamp

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums «frieri» til høyresiden på Dovre. Det ble ikke tatt nådig opp av mange på venstresiden.

Sp-lederens «frieri» på Dovre, politikere på gutterommet og en FN-rapport som snudde stemningen. Det er blant sakene som har preget årets valgkamp.

  • Birgitte Iversen
    Journalist

Politikerne har banket på dører, stått på stand, delt ut roser, skreket i debatter og møtt velgere over det ganske land. Mandag er det hele over. Velgerne skal gi sin dom etter en lang valgkamp.

Dette er sakene som har dominert i årets valgkamp:

Frieriet på Dovre og Sps fall

– Jeg tror nok det blir en ordentlig diskusjon om valgkampstrategien i Sp etter valget, sier valgforsker Bernt Aardal.

Senterpartiet er partiet som har falt mest markant gjennom valgåret. Fra en oppslutning på 20 prosent og være nær jevnstort med Ap i starten av året, har partiet rast på målingene i august. Sp ligger nå på rundt 13 prosent.

Det begynte med at partiet utnevnte Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat under landsmøtet i juni.

Partiet har også tviholdt på at det vil holde SV utenfor en ny rødgrønn regjering med Ap og Sp. SV har advart mot at dette blir en «grå» slalåmregjering. I et intervju med Aftenposten ved foten av Dovrefjell i juni fortalte Vedum om hvilke saker han kan samarbeide med høyrepartiene om: olje- og gasspolitikken, forsvarspolitikken og innvandringspolitikken.

– Denne åpningen mot Høyre ble litt merkelig for en del velgere. Det ble litt uklart hvem Sp hadde tenkt å samarbeide med, og hvem som var hovedmotstander i dette bildet, mener Aardal.

Sps strategi kan også ha påvirket Ap negativt. Partiet sier det har fått flere tilbakemeldinger fra velgere om at det i år går for et annet parti på venstresiden «for å demme opp mot Sp». Ap-leder Jonas Gahr Støre advarte nylig velgerne om å stemme taktisk på Rødt og MDG.

FNs generalsekretær António Guterres la frem en dyster rapport fra FNs klimapanel midt i valgkampen. Det ga klimapartiene et løft, men gjorde innspurten enda vanskeligere for Senterpartiet.

FNs klimarapport endret stemningen

Det ble ikke bedre for Sp da FNs klimapanel la frem en alarmerende rapport om klodens tilstand i august. Vi er nå på «kode rød» for menneskeheten, advarte FNs generalsekretær António Guterres.

– Politikerne fikk FNs klimarapport midt i fleisen i den mest intense delen av valgkampen, sier Aardal.

Han mener Sp var lite forberedt på at valgkampen skulle bli til en klimavalgkamp.

Etter rapporten fikk klima- og miljøpartiene et løft.

Skummelt under Arendalsuka

Den første partilederdebatten ble arrangert av NRK under åpningen av Arendalsuka. Det er blitt en saying i det politiske miljøet at det er typisk at det skjer noe uventet i løpet av den uken som vil prege resten av valgkampen.

I 2017-valget var det under Arendalsuka at de første målingene kom som viste at det ikke lenger var opplagt at Jonas Gahr Støre (Ap) skulle vinne valget.

I år var det denne nettopp under Arendalsuka at de første målingene som viste Senterpartiets fall, begynte å tikke inn. Det var også første gang det kom målinger som viste at Sp, Ap og SV ikke lenger hadde flertall, og at de dermed kunne bli avhengige av MDG og Rødt etter valget.

Venstres partileder Guri Melby fikk kritikk for skriking og kakling under TV 2s partilederdebatt.

Skrikende kvinner

En annen snakkis knyttet til årets partilederdebatter: politikernes kaklekor og skrikende stemmer.

Særlig ble det diskusjon rundt Venstres partileder Guri Melbys stemmebruk. Hun ble beskyldt for å «bli stående og skrike i munnen på Rødts Bjørnar Moxnes». Det skjedde etter en TV 2-debatt i slutten av august.

Det har igjen ført til en diskusjon om ulempen kvinnelige politikere har med et naturlige lysere stemmeleie, og hvor viktig det derfor er med bevisst ordstyring fra debattledernes side.

Frps Sylvi Listhaug har klatret på målingene i innspurten. Regjeringens oljeskattendring kan ha bidratt til det.

«Drill, baby, drill»

Oljenæringens fremtid har også vært et hett tema i valgkampen. I NRKs første partilederdebatt ble det bråk da programleder Fredrik Solvang konfronterte MDG-leder Une Bastholm med en upublisert Rystad-rapport. At den var bestilt av Norsk olje og gass, ble ikke nevnt. Ifølge rapporten ville norsk olje-exit ha negativ klimaeffekt. Seansen skapte sterke reaksjoner i miljøbevegelsen.

I valgkampens nest siste uke, slapp regjeringen nyheten om at den vil endre skatteordningen for oljeleting, så det ikke lenger blir like lukrativt å lete etter olje og gass.

Fremskrittspartiet gikk hardt ut mot ordningen. Det kan ha medvirket til å gi partiet et løft på målingene. Flere Frp-profiler har også vært sentrale bak Facebook-siden Oljebrølet. Det er en protest mot det mer kjente Klimabrølet.

Partiet gjorde det også sterkest på borgerlig side i årets skolevalg med FpUs slagord «Drill, baby, drill». Resultatet overrasket mange, som trodde at det kom til å bli et klimavalg, og at særlig MDG kom til å gjøre det sterkt. Men partiet gikk derimot noe tilbake.

NRK tabbet seg også ut da de feilaktig meldte om en rødgrønn bølge i skolevalget, når de rødgrønne i sum gikk tilbake.

Årets skolevalg ble også preget av flere spesielle episoder med anklager om både trusler og løgn.

Skjult milliardærnettverk

En snakkis mot slutten av valgkampen ble DNs sak om «Milliardærenes skjulte politiske nettverk».

I den lukkede Whatsapp-gruppen «Politikk» diskuterer flere av landets rikeste personer hvordan de skal ta knekken på Arbeiderpartiet og miljøbevegelsen, skrev avisen.

På gruppen ble det blant annet postet følgende etterlysning: «Noen som vet noe om Espen Barth Eide? Noe à la den uforløste brygge-saken til Jonas Gahr Støre for fire år siden.»

I et hemmelig milliardærnettverk ble det etterlyst noe å ta Aps Espen Barth Eide på.

På gutterommet

En annen snakkis i valgkampens siste uke var Aftenpostens artikler om stortingspolitikernes bruk av gratis pendlerboliger.

Artikkelserien startet med en avsløring om at KrFs partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad ikke meldte flytting fra barndomshjemmet sitt i Agder før i fjor. Dermed sikret han seg gratis bolig i Oslo i ti år til tross for at han eide en bolig rett utenfor Lillestrøm.

Gjennomgangen viser at politikere fra en flere partier har gjort lignende manøvrer. Samtidig har Dagens Næringsliv skrevet flere saker om avgåtte regjeringsmedlemmer som har fått etterlønn til tross for at de hadde en jobb å gå til.

Les også

Pendlerboliger, reiseregninger og etterlønninger: Dette er de siste års avsløringer om politikernes bruk av penger og goder

KrFs Kjell Ingolf Ropstad har tjent gode penger på å opplyse til Stortinget at han bodde på gutterommet i ti år. Men KrF har fått et løft på målingene i etterkant. – Det voldsomme mediekjøret mot ham kan ha ført til indre mobilisering blant partiets grunnfjell, sier valgforsker Bernt Aardal.

Historisk fragmentering

Når det gjelder de store linjene i valget, peker Bernt Aardal på særlig to ting:

1) De to store styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre ligger samlet på sitt svakeste nivå noensinne.

2) I år kan det historiske skje: at alle de fire småpartiene Venstre, KrF, Rødt og MDG kommer over sperregrensen. De får dermed større grupper og kan delta i kampen om utjevningsmandatene.

– Begge punkter viser at det nå er en historisk fragmentering i det politiske landskapet, sier Aardal.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Valg