Hvem av dem er helt på jordet?

- Du har lagt deg på en helt ny linje, der det er en sånn "ja"-politikk, fordi det lønner seg nå, sa tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum om Sylvi Listhaug.
  • Det er aldri vært bygget ned så lite matjord som de to siste årene, sa landbruksminister Sylvi Listhaug - til ville protester fra forgjengeren Trygve Slagsvold Vedum.

Hører eller leser du påstander fra politikerne under valgkampinnspurten du stusser på om stemmer? Send tips til faktasjekk@aftenposten.no

— Hva var det første du gjorde da du ble landbruksminister? Jo, du sa ja til at Ikea skulle bygge ned matjord på Vestby, sa Vedum.

— Så sa du ja til å omdisponere 1000 dekar i Trondheim. Så sa du ja til å omdisponere store arealer i Os utenfor Bergen. Du har sagt konsekvent ja til kapitalinteressene, sa den tidligere landbruksministeren videre.

En pressemelding Mat- og landbruksdepartementet selv har sendt ut viser at det var en svak økning i omdisponeringen av dyrket mark til andre formål i 2014 sammenlignet med i 2013.

- Helt ny linje

— Du har lagt deg på en helt ny linje, der det er en sånn "ja"-politikk, fordi det lønner seg nå, smalt Vedum videre, mens partikollega Geir Pollestad engasjerte seg på Twitter:

Ifølge endelige tall fra Kostra ble 5710 dekar registrert omdisponert i 2014, mot 5620 i 2013. Det har altså vært en svak økning siden hun overtok som landbruksminister.

Også når man ser på omdisponering av dyrket og dyrkbar jord i alt har det vært en økning fra 2013 til 2014.

Men Listhaug snakker her om de to siste årene. I snitt ble det disse årene omdisponert 5665 dekar dyrket mark. Hvordan har situasjonen så vært tidligere? Og hvorfor diskuterer politikerne dette så fillene fyker?

Litt bakgrunn: Siden andre verdenskrig har 1,2 millioner dekar dyrket jord blitt omdisponert til andre formål, ifølge Landbruksdirektoratet. Matproduksjon krever god kvalitet på jorden, og mesteparten av arealene som er blitt omdisponert var godt egnet til dette formålet. I årene 1994–2003 ble det i gjennomsnitt rapportert om en årlig omdisponering av over 11.400 dekar dyrket jord.

Listhaug-vedtak kan endre bildet

Som følge av dette ble det i 2004 satt som mål at nedbyggingen skulle halveres innen 2010, og man satte et tak på 6000 dekar pr. år. Første år man nådde målet var i 2013.

Tall fra Landbruksdirektoratet som går tilbake til 1976, da direktoratet startet registreringen, viser at det i alle fall ikke i noen av disse årene har vært omdisponert mindre dyrket mark til andre formål enn gjennomsnittet for de siste to årene.

De lave tallene er mest sannsynlig et resultat av vedtak gjort før Listhaug overtok som landbruksminister. Og vedtakene som Vedum viser til i Vestby, Trondheim og Os, slår først ut på tallene kanskje ett, to eller tre år frem i tid.


Thomas Boe Hornburgs oppsummering:

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har sine ord i behold. Det har ikke siden 1976 vært omdisponert mindre matjord enn i de to siste årene. Det gjelder uansett om vi ser på gjennomsnittet av de to årene eller sammenligner hele toårsperioden med tidligere toårsperioder. Omdisponeringen økte riktignok fra 2013 til i fjor. Men økningen er minimal, kun 1,6 prosent.

Når det er sagt: Planprosesser tar gjerne lang tid. Det spørs om ikke Listhaug derfor er ganske frekk når hun tar "æren" for de to siste årene. Utviklingen med bedre vern av matjord startet før hennes tid som statsråd og hennes egne vedtak, for eksempel i Vestby, er ikke reflektert i statistikken enda.

Litt faktanerd? Les mer fra Aftenpostens faktasjekk her:

Les også

Trikset Solhjell både med ball og tall da han lovet mer fysisk aktivitet i skolen?

Fortsatt usikker på hva du skal stemme? Se om Aftenpostens valgomatkan hjelpe!