Norge betaler konsulenter 30.000 kroner dagen for å påvirke amerikanske myndigheter

Konsulenthonorarer opptil 30.000 kroner dagen går over bistandsbudsjettet for å få amerikanerne til å ta bevilge mer til det norske regnskogprosjektet. Foreløpig med magert resultat. - Høyt beløp, men ikke uvanlig, mener Norad. - Wining og dining koster, sier forsker.

Det koster flesk å påvirke. Det uavhengige, norske bistandstidsskriftet Development Today omtaler konsulenthonorarer opptil 30.000 kroner dagen. Og nå er det attpåtil blitt bråk i USA rundt måten Norge bruker skattepengene på å påvirke landets politikere.

Den amerikanske storavisen The New York Times la nylig ut detaljerte email-utvekslinger mellom norske Norad — som styrer det meste norsk bistand - og noen av de mange amerikanske tenketankene som får norske midler. Blant annet gjelder det Center for Global Development (CDG).

Ensom og alene?

Det fremgår av dokumentene at Norge er misfornøyd med å ha blitt stående for mye alene med regnskogsatsingen som ble satt i gang av tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og tidligere utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim (SV) - det såkalte REDD+-prosjektet.

Målet er å hindre hugst i land med mye tropisk regnskog som Brasil og Indonesia for å hindre global temperaturstigning.

Norge finansierer det aller meste av dette. Derfor skulle det brukes penger for å påvirke amerikanske politikere i Kongressen og rundt Det hvite hus for at de skal ta en mye større andel og helst ta ledertrøyen.

Ifølge The New York Times kan dette være i strid med amerikansk lovgivning som ble laget før 2. verdenskrig og som krevde at "utenlandske agenter" skulle registrere seg i USA.

Det dreier seg om den såkalte Foreign Agents Registration Act fra 1938 som skulle demme opp for nazistisk påvirkning.

- Det er uheldig om Norge i USA blir oppfattet som at vi driver med renkespill eller utidig innblanding i deres indre anliggender. Og selv om det ikke er korrupsjon så handler det jo om folk som blir "wined and dined", mener utenrikspolitisk forsker Asle Toje. Det er en av grunnene til at dette koster så mye penger, alt det ekstra som følger med.

— Det skulle vært interessant å vite om man har gjort en risikoanalyse. Altså om eventuelle gevinster i klimapolitikken er vurdert opp mot potensielle tilbakeslag på andre politikkområder. Generelt sett tror jeg at Norge er forut for utviklingen på dette området.

10 millioner i året

Aftenpostenavslørte i 2013 de omfattende forsøkene på norsk lobbyvirksomhet overfor amerikanske politikere. Ca 250 millioner kroner årlig blir brukt av bistandsbudsjettet på tenketanker og prosjekter.

Det uavhengige, norske bistandstidsskriftet Development Today skriver nå at det har fått tilgang til papirer som viser nøyaktig hvor dyre disse forsøkene er. Ca 5000 amerikanske dollar om dagen skal være gått til en konsulent i det såkalte Creating Demand for REDD+-prosjektet.

To organisasjoner får 10 millioner norske kroner årlig for dette gjennom en treårsperiode fra 2013 til 2015.

Tidsskriftet skriver også at det har vært intern norsk strid om hvorvidt disse konsulenthonorarene var akseptable eller for høye. Og om de i det hele tatt kunne få status som offisiell norsk bistand, såkalt ODA-hjelp.

Norad mente først at pengene burde gå utenom offisiell bistand. Men de endte opp med å få ODA-status.

- Er det greit å betale konsulenthonorarer på 5000 dollar dagen?

— Klima- og skoginitiativet er ambisiøst og komplisert. Skal vi lykkes trenger vi de beste organisasjonene og de beste hodene med på laget, sier avdelingsdirektør Svein Bæra i Norad. Han mener det handler om å utvikle kunnskap som når fram til dem som tar viktige beslutninger, både globalt og i det enkelte land vi samarbeider med.

— Slik kompetanse koster. Vår vurdering er at honorarene i denne avtalen er høye, men ikke uvanlig for denne typen arbeid i USA. Organisasjonen Center for Global Development ble vurdert som den klart sterkeste samarbeidspartner med denne typen kompetanse. De deltok i en åpen utlysingsrunde der mer enn 600 organisasjoner fra hele verden konkurrerte om pengene, sier Bæra. Han hevder Norad er konsekvent pådriver for kostnadseffektivitet overfor alle Norges samarbeidspartnere.

- Hva gjør at dette fikk ODA-status, og hører hjemme på bistandsbudsjettet?

— Det er et overordnet mål for klima- og skoginitiativet å fremme bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Det er OECDs utviklingskomite som godkjenner hva som kan regnes som offisiell bistand (ODA). Pengebruken for klima- og skoginitiativet er godkjent i så måte, sier han.

To sider

Forsker Asle Toje mener saken har to sider.

— Denne typen lobbyvirksomheten er høyst vanlig i Washington og Brussel. Det er effektivt. Norge har mistet den rollen vi hadde under den kalde krigen med vår geopolitiske plassering. Nå er Obama mer interessert i andre deler av verden. Da har man valgt å gå forsøksvis profesjonelt til verks. Hvorvidt akkurat dette er effektivt, kan jeg ikke uttale meg om. Obama har åpnet for miljøhensyn, og det er kanskje ikke så dumt å bruke pengene på å påvirke nettopp denne presidentadministrasjonen. Norad har mer penger enn de klarer å bruke. Selv om summene ved første blikk virker store, er dette en pølse i slaktetiden. Tradisjonelt byråkrati sliter med å oppnå denne type innflytelse. Man kommer ofte ingen sted. Gjennom å hoppe over mellomleddene kommer man rett på beslutningstagerne, sier han.

Uklart om Høyre og Frp vil fortsette

Det er uklart om den nye Høyre-Frp-regjeringen kommer til å tone ned lobbyvirksomheten overfor Washington finansiert over bistandsbudsjettet.

Høyre-politikere var i fjor skeptiske til dette påvirkningsprogrammet. I fjor var det for knapp tid til å gjøre gjennomgripende forandringer i budsjettet. Utenriksdepartementet har varslet omlegging av bistandspolitikken.