10 grunner til at Hareide sier nei til fast følge med Solberg og Jensen
Onsdag sa Knut Arild Hareide og KrF nei til å fortsette i samarbeidssamtaler med Erna Solberg og Siv Jensen. Her er 10 punkter som forklarer hvorfor.
Onsdag kveld ble det bekreftet at KrF ikke vil fortsette samtalene om regjeringssamarbeid.
Denne analysen ble publisert allerede tirsdag, og forklarer avstanden mellom partiene:
Her er ti årsaker til at Hareide og KrF sier nei både til å inngå samarbeidsavtale og å regjere med Erna Solbergs mindretallsregjering:
1. For stor politisk avstand til Frp.
Frp og KrF er begge ikke-sosialistisk partier, men likevel altfor uenige om politikk til å sitte i regjering sammen, mener flertallet i KrF. De er motpoler i alt fra bistandspolitikk til alkohol- og landbrukspolitikk, og svært uenige om asyl- og flyktningpolitikken, bio- og genteknologi, distriktspolitikk, økonomisk politikk og klima- og miljøspørsmål.
2. Frp-samarbeidet fra 2013–2017 et unntak
KrF har aldri før 2013 villet samarbeide med Frp. I KrF omtales det tette samarbeidet med Frp de siste fire årene som et slags unntak. Når KrF valgte å inngå et tett samarbeid med en regjering Frp deltok og fortsatt deltar i, skyldtes det at det ikke forelå noe annet valg for KrF i 2013. Ap var bundet til SV. Skulle KrF få noe som helst innflytelse, måtte partiet vende seg mot høyre og mot Frp.
3. KrF vil være et sentrumsparti.
Mange i KrF frykter at dersom partiet igjen binder seg til høyresiden, vil det bli definert som et borgerlig parti. Det er det mange i partiet som ikke ønsker. For å styrke seg som sentrumsparti og rendyrke egen profil, mener mange at KrF nå må gå i opposisjon.
4. Har fått gjennomslag til en høy kostnad
Som støtteparti i fire år har KrF fått gjennomslag for flere viktige saker: økt kontantstøtte, en «K» for kristendom i KRLE-faget, nei til tidlig ultralydundersøkelser av gravide, og flere lærere i grunnskolen. Men partiet har måttet svelge mye annet, ikke minst større skattelettelser og en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk enn de har ønsket.
De har også inngått kompromisser til høyre for seg om alt fra distrikts- og landbrukspolitikk til arbeidsmiljølov og barnetillegg for uføre. Internt mener mange kostnadene har vært større enn gevinsten.
5. Frykter å miste enda flere distriktsvelgere.
På sentralt hold i KrF oppleves det som ekstra belastende å støtte mange av det de ser på som Regjeringens sentraliserende reformer. I landsmøtetalen sin i vår sa Hareide klart ifra om at han var lei av å «reparere distriktsfiendtlige og sentraliserende forslag fra regjeringen. Vi har brukt ufattelig mye krefter på å hindre slike skadelige utslag.»
Selv om Hareide i valgkampen foreslo reformpause og bl.a. kritiserte den nye regioninndelingen, påpeker folk i KrF nå at de mistet dobbelt så mange velgere i distriktene som i sentrale strøk.
6. Et stort Sp en farlig konkurrent.
I neste periode vil Sp sitte i opposisjon og utgjøre en konkurrent til KrF i viktige distrikts- og landbrukssaker. Blir KrF for sterkt bundet til Regjeringen, frykter mange i partiet at det kan bli ytterligere utkonkurrert av Sp i Distrikts-Norge. I opposisjon kan KrF for første gang siden 2001 inngå et tettere samarbeid med Sp.
7. Vil bruke vippeposisjonen
I de neste fire årene kan KrF utgjøre tungen på vekstskålen på begge sider. Regjeringen vil være avhengig av støtte fra både KrF og Venstre – og ikke som de siste fire årene bare ett av dem – for å få sin politikk gjennom. De fire ikke-sosialistiske partiene har 89 mandater. KrFs åtte kan derfor bidra til flertall på motsatt side. Hvis partiet ikke binder seg for sterkt til Regjeringen, mener mange at KrF kan få minst like stor innflytelse.
8. Samarbeidsavtale er uvanlig
Inntil 2013 hadde ingen opposisjonspartier inngått noen samarbeidsavtale med en mindretallsregjering. I et historisk perspektiv er slike samarbeidsavtaler noe helt nytt. Når KrF sier nei til dette, er man tilbake til normalen. Partiet har funnet ut at slike avtaler gir dem regjeringsslitasje uten å ha hatt en hånd på rattet.
- Interessert i politikk? Hør podkasten Aftenpodden, som nå er på Spotify.
9. Tenker langsiktig: Tror ikke Solberg vinner igjen
Internt i KrF anser man sannsynligheten for at Erna Solberg vinner valget i 2021 som minimal. I håp om å bygge seg større i opposisjon, håper mange i KrF at partiet kan spille en enda viktigere rolle da ved å ikke binde seg til høyresiden nå.
10. Vil holde valgløfter
KrF har i hele valgkampen sagt at partiet ikke ville regjere med Frp. Partiets landsstyre uttalte allerede i november i fjor at hvis et «regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.» I KrF understrekes det nå at partiet gjør det de lovet.
- Sjekk hvor uenige KrF og Frp er. Her finner du avstanden mellom KrF og Frp i mer enn 100 saker. I mange av dem er de motpoler.
