KrF presses tilbake til sine bastioner
KrF samler seg om sørvestlandet, mens Venstre vokser rundt Oslofjorden, viser kartet over sentrumspartienes bastioner.
– Helt tydelig, og ganske spesielt, hvordan velgerprofilen har endret seg, sier valgforsker Bernt Aardal.
Sentrumskameratene Venstre og Kristelig Folkeparti har denne uken lukkede møter hvor valget oppsummeres og den eventuelle støtten til eller deltagelsen i en ny, borgerlig regjering skal avklares. Fredag holdt KrF-leder Knut Arild Hareide tale til partiets landsstyre.
Alle de fire borgerlige partiene gikk tilbake i årets valg, og flertallet på Stortinget blir dermed skjørere enn det har vært de siste fire årene.
Kristelig Folkeparti gikk tilbake 1,4 prosentpoeng til 4,2 prosent, og gjorde dermed sitt dårligste valg etter krigen.
– Den gang KrF var større, var de også mer spredt utover. Det interessante med årets valg, er at KrF blir trengt tilbake til de områdene partiet tradisjonelt har stått sterkest. Der klarer de å holde stand sånn noenlunde, sier Aardal.
- Les Trine Eilertsens kommentar: Spørsmålet er om mange nok savner KrF.
KrF har de siste fire årene hatt stortingsrepresentanter fra Østfold, Oslo og Vestfold, i tillegg til de tradisjonelt sterke fylkene fra Telemark til Hordaland pluss Møre og Romsdal.
Klikk på kartet under for å få opp navn på kommune, oppslutning og endring fra forrige valg.
KrF borte fra Oslofjorden
KrF er nå for første gang siden krigen ute av Østfoldbenken.
KrF mister også setene på Oslo- og Vestfold-benkene, men har folk fra samtlige fylker rundt kysten fra Telemark i øst til Møre og Romsdal i nordvest.
– KrFs sterkeste oppslutning går nå langs kysten fra Telemark og rundt sørvestlandet, kort og greit der stortingsrepresentantene kommer fra. Det kan bli en utfordring at partiet mangler talspersoner fra andre deler av landet, sier Aardal.
– Vil slike geografiske endringer ha noen betydning for om partier blir mer liberale eller konservative på Stortinget?
– Det er vanskelig å si. Det kan nok overdrives hvor viktig geografisk representasjon på Stortinget er i seg selv, men med nye stortingsgrupper er det spennende å se om hovedprofilen tar en ny retning, og hvor skillelinjene innad i gruppene vil gå. Det er jo ikke bare stortingsgruppens geografiske tilhørighet som betyr noe, men også standpunktene partiene tar til andre deler av landet, sier Aardal.
Som et eksempel kan nevnes Venstres vern av Lofoten, Vesterålen og Senja som én av partiets viktigste saker, til tross for at Venstre ikke har vunnet mandater i hverken Nordland eller Troms på over 40 år.
– Hvordan påvirker geografien muligheten for at sentrumspartiene går inn i regjering?
– Jeg tror ikke representantenes geografiske tilhørighet har noen direkte innflytelse på det. Andre hensyn teller mer. Man vet aldri, men det er ikke bare stortingsgruppen som bestemmer dette. Det skal forankres i partiorganisasjonen. Nå ser begge partier behovet for å spisse budskapet, få en klar profil, rett og slett synes bedre. Det er ulike syn på om dette gjøres best i regjering eller i opposisjon, sier Aardal.
Venstre dras mot hovedstaden
Mens KrF taper terreng rundt Oslofjorden, er det nettopp her samarbeidspartner Venstre gjør det bedre.
Venstres velgerforflytning er geografisk langt mindre tydelig enn i KrF, først og fremst fordi oppslutningen er jevnere fordelt. Dermed blir det mer tilfeldig hvilke kommuner som havner på «topp 40»-listen til Venstre, som for tiden vurderer regjeringsdeltagelse.
Men én trend peker seg ut: I 2017-valget har utvalget av Venstres 40 sterkeste kommuner flyttet seg fra vest, midt og nord, til kommunene rundt Oslofjorden, viser kartet. Asker, Bærum, Oslo, Oppegård og Nesodden er alle inne på partiets topp 10-liste.
Som Aftenposten skrev dagen etter valget, kan mye av Venstres vekst i og rundt Oslo skyldes taktiske Høyre-sympatisører som stemte Venstre for å få partiet over sperregrensen og dermed sikre fortsatt borgerlig flertall.
– Ganske spesielt
På Stortinget svekkes partiet kraftig fra Vestlandet: Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal faller ut. Inn kommer sørtrønderen Jon Gunnes og fra Vestfold kommer Carl-Erik Grimstad.
Partiet beholder i tillegg to Oslo-seter, ett fra Akershus, Oppland, Hordaland og Nord-Trøndelag.
Aardal påpeker at til tross for fall i oppslutningen, har det ikke vært dramatisk stort frafall av mandater for de to partiene: KrFs gruppe går fra ti til åtte, mens Venstre går fra ni til åtte.
– Det er en større utfordring at profilerte politikere som Sveinung Rotevatn er ute. Men det er helt tydelig, og ganske spesielt, at velgerprofilen har endret seg såpass, spesielt for KrF. Partiet er trengt tilbake til sine kjerneområder, men har også tapt mye på Vestlandet.
De sterkeste KrF-kommunene flyttes sørover
Kristelig Folkeparti har lenge stått sterkt på Sørlandet, tillegg til Rømskog øst for Oslo og den vesle øykommunen Giske på Sunnmøre.
I 2013-valget gjorde KrF også et svært godt valg i flere kommuner mellom Bergen og Sunnmøre.
Av et kart som viser de 40 kommunene med høyest KrF-oppslutning i årets stortingsvalg går det frem at KrFs bastioner er mer konsentrert til Sørlandet enn de har vært tidligere.
