Politikk

Stortingspresidenten er frimurer

Stortingspresident Olemic Thommessen ved den høytidelige åpningen av Stortinget.

Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen.

  • Lars Molteberg Glomnes

Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden.

— Jeg har ikke vært der på noen år nå, men det er av praktiske årsaker. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til det. Det har vært et sted jeg har lært en god del, også for denne jobben, sier Olemic Thommessen til Aftenposten.

Han beskriver losjen som et utviklende og lærerikt miljø som han gjerne skulle sett flere engasjere seg i.

Ikke problem for Solberg

Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.

Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident.

Les også

Thommessen (H) fikk presidentklubben av Andersen (Ap)

— Frimurere er ikke ekskludert fra å kunne ha store, offentlige verv i Norge. Jeg vet fra før av at han er frimurer, men ikke hvilken grad han har. Jeg anser dette som irrelevant for jobben som stortingspresident. Du behandler ikke noen spesielle saker som stortingspresident, du presederer i salen og styrer Stortingets utvikling, sier Solberg til Aftenposten.

- Problematisk

Thommessen sier han tror det er tre år siden sist han deltok på et møte, og at han ikke har steget i gradene siden 2008.

Den gang hadde han ifølge losjens egne lister nådd nivå åtte av 10 i frimurerlosjens rangsystem. Nivå 11 kan bare nås med sentrale verv i landslosjen. Med oppnåelsen av åttende grad følger tittelen «Høyt lysende Salomons betrodde bror»

Åttende nivå beskrives som høyt oppe i systemet av avhopper og forfatter Roger Karsten Aase, som har skrevet en bok om sine opplevelser i den norske frimurerlosjen.

Han sier det er problematisk med en stortingspresident som også har sverget lojalitet til losjen og ledelsen der.

— Han tilhører et hemmelig samfunn som er diktatorisk oppbygd, sier Aase, som selv også nådde åttende grad før han ga seg.

- Når man når åttende grad blir man tempelridder. Da blir man «ridder av vår Herre Kristi hellige fattige tempelorden» og man får også en tempelridderkappe, forteller Aase til Aftenposten.

Roger Aase har skrevet bok om sin tid som frimurer. Her er han med tempelridder-drakten han fikk da han ble tatt opp i 8. grad.

Frimurernes tempelridderdrakt består av tre deler: En hvit drakt med rødt malteserkors på brystet, en fotsid kappe med samme motiv, og en hvit hatt med rødt kors på toppen.

Ingen kommentar

Thommessen vil ikke kommentere om han har mottatt en slik kappe, eller si noe om seremoniene.

— Hva det måtte være av kapper og slikt vil jeg ikke kommentere. For det første er det ikke veldig sentralt, for det andre fremstår det veldig latterlig når man ikke ser sammenhengen. Jeg opplever det som har vært skrevet om seremonier og slikt som veldig overdrevet, sier stortingspresidenten.

Thommessen sammenligner frimurerlosjen med et idrettslag eller en frivillig organisasjon.

— Mange har et ønske om å fremstille dette som noe veldig hemmelig og mystisk, men det er det ikke. Det er en liten del av noen ritualer som er hemmelige. Hadde man fortalt om det, ville det ødelagt opplevelsen, sier Thommessen.

To i presidentskapet

I presidentskapet på Stortinget sitter Frps Kenneth Svendsen, også han mangeårig medlem i frimurerlosjen. I dag har han i likhet med Thommessen nådd åttende grad.

Han sier til Aftenposten at han aldri har opplevd interessekonflikter som følge av medlemskapet. Medlemskap i Frimurerlosjen strider uansett ikke med rollen som medlem av presidentskapet, mener Thommessen.

— Hvem som er med ligger åpent ute, penger bytter ikke hender og det sosiale nettverket er ikke noe annerledes enn i andre aktiviteter, sier Stortingspresidenten.

- Kan det ikke være en lojalitetskonflikt, hvis man har sverget troskap til frimurerlosjen?

— Du har ikke noen lojalitetskonflikt. Det er ikke slik at vi har spesielle forpliktelser. De gangene noen eventuelt stiller opp for andre som er i losjen, har det med personlig vennskap å gjøre, ikke bindinger til losjen, sier Thommessen til Aftenposten.

Les også

  1. - Vi kan lett bli selvtilfredse og blinde for egne svakheter

  2. - Mangel på respekt for Stortinget

Les mer om

  1. Politikk