Politikk

Stoltenberg: Mer kuler og krutt hever terskelen for at NATO-land ser seg tvunget til å bruke atomvåpen

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mener NATOs mål om 2 prosent til forsvaret vil bidra til å heve terskelen for bruk av atomvåpen.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg under pressekonferansen i statsministerboligen. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask

Nylig ble det kjent at det amerikanske forsvaret vil fornye atomarsenalet og utvikle nye, mindre kraftige atomvåpen. Tiltaket er ifølge Pentagon blant annet svar på Russlands våpenutvikling. I tillegg gjør Nord-Koreas atomvåpenprogram verden mindre trygg.

Etter en arbeidslunsj med statsminister Erna Solberg mandag møtte Stoltenberg norske medier. Atompolitikken hadde vært ett av flere temaer på møtet i statsministerboligen.

Både Solberg og Stoltenberg understreket at så lenge det finnes atomåpen i verden, skal NATO ha det.

  • Les også: Slik blir NATOs nye atomvåpen

På pressekonferansen og under sin innledning på Atlanterhavskomiteens sikkerhetspolitiske konferanse mandag morgen, understreket Stoltenberg at et sterkt konvensjonelt forsvar er viktig.

Kuler og krutt mot atomvåpen

Med hele den forsvars- og sikkerhetspolitiske elite i forsamlingen, understreket Stoltenberg at man ennå ikke var ferdig med jobben, nemlig å øke forsvarsbudsjettene i NATO-landene.

Ifølge generalsekretæren vil et troverdig konvensjonelt forsvar gjøre at NATO ikke kommer i den tvangssituasjonen at man enten presses til å oppgi territorium eller bruke atomvåpen.

– Et sterkt konvensjonelt forsvar vil gjøre terskelen for bruk av atomvåpen høy, sa han.

Stoltenberg viste til endringer på russisk side. Det som bekymrer er en russisk doktrine omtalt som å «trappe opp for å trappe ned». Den betyr at Russland bruker trusselen om å anvende atomvåpen i begrenset skala i en konvensjonell, væpnet konflikt Europa i håp om at trusselen skal få NATO og USA til å holde seg unna.

I den sammenhengen var også NATOs mål om å bruke 2 prosent på forsvaret et tema.

Argument for 2 prosents målet

I 2014 vedtok NATO-landenes stats- og regjeringssjefer at de i løpet av 10 år skal bruke 2 prosent av brutto nasjonalproduktet til forsvar. Norge er i år på 1,56 og dette vil dale til 1,50 fremover mot 2024, slik det fremgår av et brev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen nylig har sendt Stortinget.

Solberg fikk spørsmål om hvor fornøyd hun var med dette. Hun mente at dette måtte sees i sammenheng med den økonomiske utviklingen.

Les også: Et stort flertall i FN vil forby atomvåpen – men Norge stemte imot

– Vi øker bevilgningene og skal fortsette å vokse inn mot 2 prosent, sa Solberg, som mente dette måtte sees i sammenheng med veksten i norsk økonomi.

Stoltenberg sa på sin side at Norge er det eneste av NATOs medlemsland med grense mot Russland som ikke har nådd 2 prosentmålet.

– Vekst er ingen ulempe, minnet den tidligere finansministeren om og la til:

– Det er en fordel som gjør det lettere å bruke penger på forsvar, helse og annet, når kaken totalt sett er større. Vekst bør derfor gjøre det lettere å nå målet om 2 prosent.

Mer enn 2 prosent?

– Dersom 2 prosent hever terskelen for bruk av atomvåpen, ville det ikke da være logisk å øke det til 3 for å heve terskelen ytterligere?

– Nivået er en vurdering av sikkerhetssituasjonen. Etter den kalde krigen bygget man ned forsvaret, fordi spenningen sank. Nå stiger spenningen, da er det naturlig å ruste opp. 2 prosent er et rimelig nivå, tatt i betraktning sikkerhetssituasjonen og hva land i Europa har brukt på forsvar tidligere. Norge brukte 3 prosent under den kalde krigen og 2 prosent til utpå 1990-tallet, svarer Stoltenberg.

De aller fleste av verdens atomvåpen befinner seg i USA og Russland, som har omtrent 7000 kjernefysiske stridshoder hver. Kina har omtrent 300 stridshoder.

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Vennlig, men viktig press fra Stoltenberg på Solberg

  2. POLITIKK

    Jens Stoltenberg fornøyd med at Ap sa nei til atomvåpenforbud

  3. POLITIKK

    Stoltenberg ser ingen ende på sanksjonene mot Russland

  4. DEBATT

    Atomparaplyen er nødvendig for troverdig sikkerhet

  5. NORGE

    Stoltenberg advarer NATO-landene mot å stanse økningen av forsvarsutgiftene

  6. VERDEN

    De kalles «små» atombomber. Kritikerne frykter de vil utløse storkrig.