Politikk

Torsdag kommer dommen over Norges Libya-bombing

Norges krigsdeltakelse i Libya, der norske kampfly var med på å bombe opprørere til makten i Tripoli, er nå gransket, og torsdag faller dommen.

Norske F-16-fly bomber militære mål 26. mars 2011 - en hangar et «ukjent sted» i Libya. Forsvarets Mediesenter/Forsvaret

  • NTB

NATOs krigføring i Libya vakte debatt fra første stund. Eksperter mener at Norge og andre NATO-land tøyde FN-mandatet da de sendte kampfly til Libya.

Påstander om at intervensjonen var nødvendig for å hindre et folkemord, er tilbakevist av eksperter, som derimot anklager militsgruppene som ble hjulpet til makten, for omfattende massakrer i ettertid.

Professor emeritus Ola Tunander ved Institutt for fredsforskning (PRIO) dokumenterer i sin bok «Libyakrigen» hvordan NATOs beslutning om å intervenere militært ble tatt på sviktende grunnlag.

Tunander får støtte fra tidligere etterretningssjef Alf Roar Berg, som stiller seg undrende til bruken av bombefly for angivelig å redde sivilbefolkningen.

– Det er merkelig at Norge og andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen, skriver Berg i forordet til Tunanders bok.

Et av Forsvarets F-16-fly - med tilhørende våpensystem - fotografert på Kypros under operasjonen i 2011. Lars Magne Hovtun / Forsvaret / SCANPIX

Bred støtte

Norges beslutning om å delta i NATO-operasjonen og sende kampfly til Libya, ble støttet av samtlige partier på Stortinget. I ettertid har tvilen meldt seg hos stadig flere, og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kritiseres for utilbørlig press og en forhastet og mangelfull beslutningsprosess.

Et av ankepunktene har vært at beslutningen om norsk krigsdeltakelse aldri ble lagt fram for Stortinget, men ble tatt av regjeringen etter kontakt med partiledere på SMS.

Les også

Sps nestleder: Venstres Raja er ufin og useriøs i Libya-saken

Kaos og anarki

Libya har vært preget av kaos og anarki siden militsgrupper med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land rykket inn i Tripoli i august 2011, og Libyas mangeårige leder Muammar Gaddafi ble drept.

Landet har i dag flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, et utall av militsgrupper og alt annet enn demokrati og stabilitet. Det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene, ikke minst mot flyktninger og migranter som ved hjelp av brutale libyske menneskesmuglere forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa.

De blodige konfliktene i Libya har fortsatt i årene etter NATO-angrepene i landet. Her skyter en stridsvogn tilhørende Libyas forsvar mot islamiststillinger i Benghazi i juli 2017. ESAM OMRAN AL-FETORI

Krevde gransking

Det var SV som først fremmet forslaget om en uavhengig gransking av Norges krigsdeltakelse, noe Venstre og Senterpartiet i fjor sluttet opp om. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet var først imot, men snudde i saken.

Tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fikk i november i fjor i oppdrag å lede granskingen, og torsdag legger utvalget fram sin rapport. Hva som konkret er gransket og hvilke konklusjoner som trekkes, er foreløpig en godt bevart hemmelighet.

En britisk granskingsrapport konkluderte i 2016 med at NATOs intervensjon i Libya i stor grad var basert på en propagandaløgn, og rettet knusende kritikk mot daværende statsminister David Cameron og hans beslutning om å delta. Tunander tviler på om den norske rapporten blir like kritisk.

– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, skriver han i sin bok.

Jens Stoltenberg var statsminister da Norge bombet Libya. Senere ble han generelsekretær i NATO. Her fotografert under et besøk i Skopje 5. september. Jan VAN DE VEL / e-mail

Kostbar krig

Mye er alt framkommet om Norges krigsdeltakelse, både om beslutningsprosessen, pengebruken og konsekvensene av bombingen.

Daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) hevdet først at prislappen for norsk krigsdeltakelse ville bli 70 millioner kroner, mens etterfølgeren Espen Barth Eide (Ap) medga at den 133 dager lange krigsdeltakelsen ble over fire ganger så dyr.

I alt 15 norske kampfly ble sendt til Kreta og slapp ifølge Forsvaret 588 bomber over Libya.

Eide hevdet at de norske flyene bombet «mest og best», men Norge sa i ettertid likevel nei til å ta imot sårede libyere og til å bistå i å bygge opp Libyas utbombede infrastruktur.

– De har ikke behov for utviklingshjelp, slo daværende statssekretær Torgeir Larsen (Ap) fast etter et besøk i Libya noen uker etter at Gaddafi-regimet var styrtet.

  1. Les også

    Norge slapp nesten 600 bomber over Libya i 2011 – nå skal innsatsen granskes

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Libya
  2. Forsvaret
  3. Jens Stoltenberg
  4. Sikkerhetspolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I dag kommer granskningsrapporten om Norges bombing av Libya

  2. NORGE

    Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn

  3. VERDEN

    Libyas FN-støttede statsminister går av

  4. ØKONOMI

    Oljeselskap: Russiske leiesoldater har inntatt oljefelt i Libya

  5. VERDEN

    FN: Partene i Libya er enige om varig våpenhvile

  6. VERDEN

    Russland fyller tomrommet etter USA i Midtøsten. Nå sender Putin soldater inn i en ny krig i regionen.