Politikk

Høyre-ledelsen overrasket stort. Gikk inn for dyrt kollektiv-skattekutt

GARDERMOEN (Aftenposten): Statsminister Erna Solberg avviser at det ligger en tabbe bak Høyre-ledelsens potensielt dyre kollektiv-opprør fredag.

Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Bent Høie i landsmøtesalen fredag. Foto: Monica Strømdahl

  • Lars Molteberg Glomnes

Mot anbefalingen gikk Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Bent Høie inn og bidro til et flertall på Høyres landsmøte for at ansatte skal få kollektiv-månedskort skattefritt av arbeidsgiveren sin.

Det vekker reaksjoner helt inn i deres egen regjering.

– Jeg ville ikke prioritert dette, sier arbeidsminister Anniken Hauglie til Aftenposten.

Hun var ikke til stede i salen da det ble votert over saken, men sier hun ville stemt nei om hun kunne.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen voterte heller ikke, men ville også sagt nei.

– Jeg stemmer nei til alle eksperimentelle utgiftsforslag vi ikke vet kostnadene av, sier han til Aftenposten.

Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten voterte nei, og sier forslaget bryter med viktige Høyre-prinsipper.

  • Her kan du ta testen: Er du en ekte Høyre-velger?

Hevder ledelsen tabbet seg ut og voterte feil

Forslaget om å «fjerne fordelsbeskatningen på arbeidsgiverbetalt månedskort» kom fra Rogaland Høyre, og redaksjonskomiteen hadde anbefalt landsmøtet å si nei til forslaget.

Men da spørsmålet kom opp, ble det så jevnt at landsmøtet måtte votere elektronisk. Og på lag med dem som ville ha det potensielt dyre forslaget, sto topp-trioen i partiet.

Andre Høyre-politikere er så overrasket over ledelsen at mange av dem Aftenposten har snakket med på landsmøtet, tror partiledelsen rett og slett stemte feil.

Tidligere Høyre-informasjonssjef Karen Skjånes er delegat og blogger fra landsmøtesalen.

Hun skrev fredag formiddag, kort tid etter avgjørelsen, at partiledelsen misforsto den elektroniske voteringen.

– Partiledelsen stemte feil. Alle tre trodde at det å trykke på «mot»-knappen betydde at de stemte mot forslaget, men det var kjempefeil. Da de trykket på «mot», stemte de i stedet mot redaksjonskomiteens innstilling som var å avvise forslaget. Og da de trykket på den røde knappen, førte det til at flere distré statsråder gjorde det samme og dermed gikk det som det gikk, skriver hun.

Lørdag ønsker hun ikke å utdype bakgrunnen for bloggposten.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innrømmer at hun ikke helt vet hva hun endte med å votere i saken.

– Jeg har ikke helt oversikt. Jeg tror det var flere av oss som oppdaget etterpå at det hadde blitt litt feil. Men intensjonen min var å stemme nei, sier hun til Aftenposten.

Partiledelsen: – Ingen tabbe

Statsminister Erna Solberg avviser imidlertid at det ligger en tabbe bak ledelsens overraskende opprør mot redaksjonskomiteen.

– Vi visste hva vi stemte over, og vi stemte for det forslaget. Men det er et spørsmål vi vil måtte bruke tid på å få til, sier Erna Solberg til Aftenposten.

– Så det var ingen feilvotering?

– Nei, det var ikke en feilvotering.

Nestleder Jan Tore Sanner sier dette er noe som kan gjennomføres på sikt, men at han ikke hadde oversikt over hvor mye det vil koste.

Bent Høie sier han er en entusiastisk tilhenger av forslaget.

– Jeg var på årsmøtet i Rogaland Høyre, og støtter forslaget deres. Dette er noe som kan innføres gradvis, og bidra til at flere reiser kollektivt til jobb, sier Høie til Aftenposten.

Også han avviser at han stemte feil.

Kan koste milliard-summer i skatteinntekter

En beregning av kostnadene ble gjort av Finansdepartementet i 2012, da Frp i Stortinget ønsket å fjerne fordelsbeskatningen på månedskort betalt av arbeidsgiver.

Departementet anslo da at staten kunne gå glipp av 1,8 milliarder i fremtidige, årlige, skatteinntekter.

De begrunnet det høye tallet med mange flere arbeidsgivere ville tilby dette godet – med inntil 175.000 flere solgte månedskort på landsbasis.

På inntektssiden ville dette kunne gi 2,3 mrd. ekstra til kollektivselskapene.

I 2006 regnet Finansdepartementet på dette for Venstre. Den gang ble kostnadene vurdert som enda høyere – selv om det også der ble understreket at anslagene er usikre.

Kan ha vært avgjørende

Differansen ble til slutt på femti stemmer (188–138), men en stortingsrepresentant Aftenposten har snakket med, tror ledelsens votering likevel kan ha hatt vært avgjørende for å sikre flertallet.

En god del følger nemlig med på de store skjermene som viser hva ledelsen og resten av salen stemmer underveis i voteringen. Det kan ha betydning i saker der delegatene selv ikke har gjort seg opp en veldig sterk mening.

Finanspolitisk talsmann sa nei

Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten var blant dem som stemte nei til forslaget.

– Jeg stemte mot fordi jeg mener prinsipielt at all inntekt fra arbeid skal ha lik beskatning, sier Flåtten.

Han tror en Høyre-gjennomføring av dette vil ha mindre omfang og kostnader enn det Finansdepartementet regnet på i 2012.

– Der tar man utgangspunkt i at alle benytter seg av dette. Det vet man ikke noe om. Når det skal gjøres i praksis, må vi se på innretning og avgrensning. Programformuleringer er jo overordnede, sier Flåtten.

– Denne formuleringen er vel ganske konkret?

– Det er litt mer konkret enn det pleier å være.

– Hva tenker du om at ledelsen stemte for?

– Det har jeg ikke noen kommentar til.

  • Podkasten Aftenpodden har med Høyres Tina Bru denne uken, i en Høyre-spesial om blant annet landsmøtet, ny Høyre-politikk og 8. mars. Abonner i Itunes her, eller lytt i spilleren under:

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Høyre (H)
  3. Høyres landsmøte 2017