Politikk

Hysj-granskerne fryktet at 20 års tillit kunne bli ødelagt

Kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, mente Stortingets presidentskap kunne påføre deres arbeid betydelig skade.

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer da hun i 2015 leverte utvalgets årsmelding til stortingspresident Olemic Thommessen. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask

Denne uken sendte Stortingets kontrollkomité et oppsiktsvekkende brev til presidentskapet. Forhistorien er en særmelding fra Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene datert 2014.

– Tillitsforhold bygget opp over 20 år

EOS-utvalget skrev til presidentskapet om viktigheten av at de hemmelige tjenestene stolte på utvalget:

«Bestemmelsene om innsynsrett, sikkerhetsklarering og taushetsplikt mv. i kontrolloven og kontrollinstruksen, har bidratt til at det gjennom snart 20 år er bygget opp et tillitsforhold mellom utvalget og EOS-tjenestene. Dette har medført at utvalget i all hovedsak har fått den informasjonen det har bedt om, uavhengig av dens sensitivitet.»

Her kan du lese brevet.

Snakket med direktøren

Krangelen førte til at evalueringen ble forsinket i flere måneder. Overfor NTB udyper EOS-utvalgsleder Eldbjørg Løwer konflikten.

– All informasjonen vi har, forvalter vi på vegne av de hemmelige tjenestene. Hvis de skulle oppfatte at vi slapp hvem som helst inn i dette, ville vi undergrave enhver tillit som vi er nødt til å ha, sier Løwer.

Løwer opplyser at hun hadde kontakt og møter med Stortingets direktør Ida Børresen om uenigheten. Direktøren fungerer som sekretær for presidentskapet.

– Jeg hadde aldri møte med presidentskapet, opplyser hun.

Krevde lovendring

EOS-utvalget understreker at en klar hjemmel er viktig av «hensyn til utvalgets fortsatte kontroll av tjenestene og for å sikre at evalueringen blir tilstrekkelig reell og grundig.»

EOS-utvalget slo alarm fordi de mente at å oppheve taushetsplikten krevde en lovendring. Stortingspresident Olemic Thommessen og presidentskapet mente derimot de kunne gi et slikt unntak uten lovhjemmel.

  • Les Harald Stanghelles kommentar: Slik gikk stortingspresidenten utover sine fullmakter.

Det er en kjent sak at de hemmelige tjenestene ikke alltid har vært like begeistret for folkevalgt kontroll. Men den har ved en rekke anledninger vist seg meget viktig.

Formell og uformell informasjon

I sin såkalte særmelding til Stortinget redegjør EOS-utvalget hvordan informasjonen tilflyter dem både gjennom formelle og uformelle kanaler, i hovedsak på tre måter:

  1. Dette er informasjon fra personell i de hemmelige tjenestene som ved lov er pålagt å snakke med EOS-utvalget. Disse kan bli utsatt for regelrette avhør av komiteen.
  2. Det andre er folk som klager på tjenestene. Dette er ofte folk som urettmessig mener seg overvåket. Disse er kilder som EOS-utvalget er avhengig av tillit fra, for å kunne foreta kontroll og få vite om mulige kritikkverdige forhold.
  3. Den tredje informasjonskanalen er gradert materiale fra tjenestene selv. Dette kan også være materiale som norske tjenester får fra utenlandske tjenester. Hvordan slikt håndteres vil være viktig for den tillit som Norge nyter i den internasjonale etterretningsverden.

Utover dette har utvalgets medlemmer og sekretariat mange års erfaring og også sammenstilt informasjon som kan ha bakgrunn fra flere tjenester, og som ikke finnes samlet noe annet sted.

Hva saken gjelder

EOS-utvalget oppgaver er å granske om de hemmelige tjenestene, etterretnings, overvåkings og sikkerhetstjenestene, holder seg til norsk lov. Det betyr at utvalgets medlemmer har innsikt i hemmeligheter. De kan bli straffet om de røper slike til folk som ikke har rett til informasjonen.

Da Stortinget, etter forslag fra EOS-utvalget, i mars 2014 nedsatte et utvalg for å vurdere EOS-utvalgets arbeid, kom spørsmålet om å løse EOS-utvalgets medlemmer fra taushetsplikten på bordet. Den gangen fantes det ikke lovhjemmel for å gjøre dette. Stortingets presidentskap mente at det kunne oppheve taushetsplikten. EOS-utvalget mente det måtte en lovendring til. Striden pågikk i flere måneder. Det var møter og brevveksling og det hele toppet seg i desember 2014. Da ga EOS-utvalget opp å få Stortingets presidentskap til å forstå alvoret.

SOS fra EOS

EOS-utvalget sendte til slutt en særmelding direkte til Stortinget for å få Stortinget til å sørge for en lovendring som gjorde at EOS-utvalgets medlemmer hadde lov til å snakke med Evalueringsutvalget uten at de senere kunne straffes for brudd på taushetsplikten. Denne særmeldingen holdt presidentskapet unna medlemmene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som er fagkomiteen for slike meldinger.

Ingen bagatell

Det kan høres ut som en bagatell å løse et stortingsoppnevnt utvalg fra taushetsplikten når det skal snakke med et annet stortingsoppnevnt utvalg som skal vurdere det.

Men i den hemmelige verden av etterretning og overvåking er håndtering av gradert/hemmelig informasjon forbundet med betydelig straffansvar. I tillegg handler dette også om tillit mellom ulike deler av statsapparatet.

Presidentskapet snudde

Da EOS-utvalget så seg nødt til å sendte en særmelding til Stortinget, endret presidentskapet holdning. For det første sendte presidentskapet ikke særmeldingen til Kontrollkomiteen, men ventet i syv uker. I den perioden fremmet de et forslag om lovendring som Stortinget vedtok 29. januar 2015. Særmeldingen med kritikk av presidentskapet ble først ble referert i Stortinget 3. februar.

Les mer om

  1. Stortinget
  2. Olemic Thommessen
  3. Etterretning
  4. Overvåking
  5. Taushetsplikt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen støttet EOS-utvalget i striden med Stortingets presidentskap: – Oppsiktsvekkende nytt, sier Høyres Michael Tetzschner.

  2. POLITIKK

    DN: Stortingspresidenten vil beklage to punkter, men avvise ett.

  3. NORGE

    Stortingspresidenten måtte stå skolerett i Stortingssalen

  4. POLITIKK

    Olemic Thommessen: – Jeg kan ikke se at vi har gjort noe galt

  5. POLITIKK

    Stortingets presidentskap innrømmer ingen feil - tar mild selvkritkk i striden med kontrollkomiteen

  6. POLITIKK

    Stortingspresidenten avviser all kritikk