Politikk

Nå vil regjeringen gi deg rett til internett

Nå vil regjeringen gi deg rett til internett. - Dette er en reell rettighet, sierdigiltaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

Regjeringen foreslår at staten skal garantere deg tilgang til bredbånd på lik linje med strøm og vann.

  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist

– Jeg har opplevd å stå i telefonkø, for å få innlagt telefon. Mine barn tror jo jeg skrøner, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til Aftenposten.

Mæland og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har invitert Aftenposten til kontoret for å fortelle at noen lignende er i ferd med å skje for dem som fortsatt venter på skikkelig tilgang til internett. I dag er det beregnet at cirka 28.000 husstander ikke har tilbud om 10 Mbit/s-bredbånd.

Etterlyst fra distriktene

Regjeringen vil nemlig gi alle husstander og bedrifter over hele landet rett til grunnleggende bredbåndstjenester. Dette skal regjeringen gjøre i form av en såkalt leveringsplikt. Telenor har en slik plikt for telefoni i dag.

Konkret vil regjeringen sende på høring et forslag til en lovendring som gir myndighetene adgang til å pålegge en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett å sikre tilbud av bredbåndstjenester.

– Nå er det spesielt to ting som etterlyses fra distriktene: samferdselsinfrastruktur og bredbåndsinfrastruktur, sier Mæland.

– Har dere håp om at dette skal stjele velgere fra Senterpartiet?

– Jeg har et håp om at det kan gjøre det lettere og bedre å bo og leve i distriktene. Det går bra i distriktene, og vi vet at dette er etterspurt politikk. Da er det vår jobb å levere.

– Det går godt i distriktene, men det går kanskje ikke så bra for Høyre i distriktene?

– Det kommer an på hvor du er. Men dette er et typisk eksempel på hvordan vi peker på løsninger. Senterpartiet er veldig flinke på å peke på problemer. Men vi gjør ikke dette fordi det er valgkamp.

– Vi gjør ikke dette fordi det er valgkamp, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om regjeringens bredbåndløfte.

28.000 mangler bredbånd

I forslaget som regjeringen straks sender ut på høring, foreslår regjeringen to alternativer:

Ett der minimumshastigheten for nedlasting av data er satt til 10 megabit per sekund og et der denne er satt til 20 megabit per sekund. I begge alternativene er kravet til hastigheten for opplasting av data to megabit per sekund.

– Tilgang til internett er viktig for å kunne bo og leve i hele landet, og for å drive næringsvirksomhet og fullt ut delta i det digitale samfunnet. Det kan sammenlignes med strøm og vann. Forslaget vårt vil innebære at dersom du har internett fra en leverandør, og denne leverandøren legger ned virksomheten, skal du ha rett til bredbånd uansett, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

– En rettighet av typen som gjør at du vil kunne gå til sak mot tilbyderne hvis den ikke blir innfridd?

– I dag har Telenor en tilsvarende leveringsplikt for telefoni, og Telenor følges opp av regulatoriske myndigheter. Det betyr at folk kan klage, og fører klagen frem kan Telenor bli pålagt å rette seg etter klagen.

– Dette er jo seriøse selskaper som følger loven, de er ikke tjent med klagestorm og rettssaker, skyter kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) inn.

– Jeg spør fordi av og betyr garanti bare en form for politisk løfte og av og til er det en ekte rettighet.

– Jeg skjønner hva du mener, jeg har lest om andre partier som holder seg med sånne garantier. Dette er en reell rettighet, svarer Astrup.

Regjeringen har ikke tatt stilling til når leveringsplikten skal gjelde fra, men mener forslaget er mulig å gjennomføre «på rimelig kort tid», ifølge Astrup.

Ikke bestemt hvor pengene skal tas fra

Alternativet med hastigheten på 10 megabit per sekund vil koste mellom 240 og 260 millioner kroner. Alternativet med hastigheten 20 megabit per sekund vil koste mer, uten at departementet kan tallfeste hvor mye.

På spørsmål om hvordan regjeringen ser for seg å finansiere bredbåndsgarantien, svarer Astrup:

– Vi har ikke tatt endelig stilling til hvordan dette skal finansieres, om det skal legges på tilbyderne eller om det blir et spleiselag med staten.

Han viser til at regjeringen i år bevilget 250 millioner kroner til utbygging av bredbånd der det ikke er kommersielt lønnsomt. Han forteller at regjeringens løsning er laget for forstyrre markedet minst mulig.

– Selskapene investerer 10 milliarder kroner i bredbånd og mobil hvert år. Det ville vært veldig dumt om staten forsinket bredbåndsutbygging, sier han.

Uavhengig av hvilken løsning som velges for finansiering, kan det være aktuelt å innføre en egenandel eller etableringsavgift, opplyser departementet til Aftenposten.

Les mer om

  1. Lokalvalg 2019
  2. Kommunevalg 2019