Norsk plast sendes til Tyskland. Nå lover Oslo-politikere gjenvinningsanlegg på Østlandet.

Fortum planlegger Nordens største gjenvinningsanlegg for plast ved E18. Det kan bli på størrelse med Ullevaal stadion.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder resirkulering. Men 98 prosent av resirkulert plast fra norske hjem fraktes til Tyskland for gjenvinning, og de eksporterer tre ganger mer plast enn de tar imot. Derfra er veien ofte usikker, selv om Norge betaler godt for at norsk plast skal prioriteres i resirkuleringen, ifølge forskning.no.

80 prosent av all plast ender opp på fyllinger eller i havet.

Oslo-politikerne Eirik Lae Solberg (H) og Hallstein Bjercke (V) tar derfor politisk initiativ til og lover et stort plastgjenvinningsanlegg på Østlandet.

– Vi må sørge for at Oslo tar ansvar selv, slik at vi er sikre på at den plasten som innbyggerne kildesorterer og gjør en miljøinnsats for hver dag, faktisk blir gjenvunnet, og at den ikke direkte eller indirekte bidrar til at plast havner på avveie, sier Lae Solberg.

– I Oslo har vi vist før at vi kan gå foran i miljøarbeidet. Dette er det neste skrittet, sier Bjercke.

Les også

80 prosent av alt plastavfall havner på fyllinger og i naturen. Nå har Norge fått gjennom en ny global plastavtale på rekordtid.

Planlegger anlegg ved E18

Samtidig planlegger energiselskapet Fortum et gjenvinningsanlegg for plast i Hobøl kommune. Det er én av aktørene som Venstre og Høyre i Oslo har vært i dialog med. Anlegget vil bli på 50–60 mål, et område på størrelse med Ullevaal stadion, og planlegges til Holtskogen næringspark som ligger rett ved E18.

– For oss har det vært viktig at det ligger tett ved motorveien og at det er nærme havnen i Moss. Sånn sett er det en god plassering for å få fraktet plast dit, sier Stian Mathisen i Fortum.

Nærheten til Fortums energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud har også vært viktig.

– Slik kan avfall som kommer inn til plastgjenvinningsanlegget som ikke kan gjenvinnes, fraktes til Klemetsrud for å brennes og brukes til å produsere fjernvarme og strøm, sier Mathisen og legger til at rundt 80 prosent av plasten som leveres inn til anlegget etter planen skal resirkuleres.

I begynnelsen ser Fortum for seg å kunne ta imot mellom 30.000 og 45.000 tonn, men anlegget som planlegges vil ha en kapasitet på maksimalt 60.000 tonn, ifølge Mathisen.

Oslo med sine rundt 11.000 tonn resirkulert plast er dermed ikke nok til å fylle kapasiteten alene. Men det er ikke noe som bekymrer Mathisen.

– Hvor plasten skal komme fra, er noe vi jobber med. Men det er nok plast å ta av, sier han.

Vil koste rundt 250 millioner kroner

Ettersom Oslos plastavfall ikke er nok i seg selv til å forsyne et så stort anlegg, håper politikerne å få med seg andre kommuner.

Men om løsningen for å få på plass anlegget er anbudsrunder, delt eierskap eller langsiktige leveringsavtaler, er de ikke sikre på ennå. De holder alle muligheter åpne.

Bjercke og Lae Solberg viser til egne gjennomslag fra da Høyre og Venstre styrte byrådet og mener at et plastgjenvinningsanlegg er det neste skrittet.

– Klemetsrud forbrenningsanlegg kostet rundt fire milliarder kroner. Biogassanlegget på Nes kostet opp mot én milliard. Anslagene fra Fortum til et gjenvinningsanlegg med en kapasitet på 30.000–40.000 tonn plast er rundt 250 millioner kroner. Det er ikke avskrekkende med tanke på hva Oslo har brukt på resirkuleringssystemet vårt allerede, sier Bjercke.

– Og forhåpentlig vil dette være lønnsomt, så dette blir en investering som etter hvert gir avkastning og ikke blir en kostnad, sier Lae Solberg.

Nesten all plast havner på fyllinger og i naturen

I mai omtalte Aftenposten en ny rapport fra FNs GRID-senter i Arendal. Forskerne konkluderer med at rundt 80 prosent av all plast som produseres, havner i naturen og på fyllinger. Bare 9 prosent blir resirkulert, mens 12 prosent brennes.

Kina har satt ned foten for import av usortert søppel, noe som har ført til plastsøppelkrise i verden. Landet som tidligere tok imot 60 prosent av USAs og Europas søppel, tar nå bare imot 10 prosent.

Ulovlig søppelhandel har gått fra å være et omfattende problem til et kritisk problem. Men som følge av et norsk initiativ er det blitt enighet om en ny miljøavtale for plast på rekordtid. I desember 2020 trer den i kraft.

Todelt problem

– Plast er en av de største miljøutfordringene vi har i verden. Vi kan ikke leve med at vi fyller havene våre med plast. Vi kan ikke leve med at millioner av tonn med plast havner i Asia uten at man har kontroll på at det blir ivaretatt. Og da kan man si at dette er en dråpe i havet, men det er vår dråpe, sier Bjercke.

Politikerne tar også til orde for å få på plass krav om andel gjenvunnet plast i norsk plastprodukter. Slik sørger man for at resirkulert plast fra hjem som kildesorterer, faktisk blir utnyttet.

For problemet i dag er todelt, ifølge Bjercke.

– Vi har ikke nok kapasitet i Europa til å gjenvinne all plast vi bruker. Og det er ikke et marked for å bruke gjenvunnet plast i plastprodukter som lages. Vi må løse begge problemene, sier Bjercke.

– Dette er vårt bidrag til å sørge for at tilbud og etterspørsel stiger. Og selv om Oslo er én av mange som må bidra for å løse problemet, er Oslo den nest største offentlige aktøren i landet etter staten, supplerer Lae Solberg.