Solheim: Nye klimagrep på vei

Rushtidsavgifter, dyrere bensin, færre parkeringsplasser og lavere avgifter på klimavennlige biler. Dette er noen av klimatiltakene Regjeringen vurderer.

¿Å gjøre store kutt i norske utslipp, er vanskelig. Det er en svær oppgave. Men det er mulig, forsikrer Solheim.

Les også:

Det blir for dyrt og krevende å ta så store kutt i nasjonale utslipp av klimagasser innen 2020 som Stortinget har vedtatt.

Denne kraftsalven fra LO-leder Roar Flåthen i gårsdagens Aftenposten har skapt sterke reaksjoner, også innad blant de rødgrønne. Miljø— og utviklingsminister Erik Solheim (SV) sier LO-lederen tar feil.

–Å gjøre store kutt i norske utslipp, er vanskelig. Det er en svær oppgave. Men det er mulig, forsikrer Solheim.

Dyrere bil

Solheim letter nå litt på sløret om hva som kan komme av nye tiltak i stortingsmeldingen om klima som er varslet fra Regjeringen til høsten.

Spesielt innen transportområdet peker Solheim på behov for kraftigere klimalut enn Regjeringen så langt har villet skrive ut.

Ifølge Solheim er følgende tiltak til vurdering:

  • Mer bruk av rushtidsavgifter i store byer. Det innebærer at det blir betydelig dyrere å bruke bil til og fra jobben i de store byene.
  • Lavere avgifter for utslippsvennlige biler, som elbiler.
  • Strengere restriksjoner på parkeringsplasser hvor det er nødvendig å redusere bruken av bil. Spesielt aktuelt i de store byene.
  • Mer penger til kollektivtransport.
    Solheim varsler også at det vurderes nye tiltak rettet mot industrien, som sammen med petroleum og transport er den største utslippssektoren i Norge.

Selv om tunge klimarøster i Ap er motstandere, argumenterer Solheim for et eget klimafond som kan fylles opp av øremerkede klimaavgifter – og som deretter deler ut midler til å omstille norsk industri i miljøvennlig retning. Ifølge Solheim er det også aktuelt å stille strengere krav til elektrifisering av deler av norsk sokkel.

Regjeringen vurderer også å øke CO2-avgiften betydelig, men gradvis, frem mot 2020. Det vil i så fall bety et lite populært prishopp på drivstoff og fyringsolje.

Dessuten er det aktuelt å ytterligere stramme inn reglene for bruk av oljefyr, ifølge Solheim.

- Bil, bolig og biff

Han understreker at tiltakene ikke er endelig vedtatt av Regjeringen, men at de antyder «hvilken retning vi beveger oss i».

I tillegg oppfordrer Solheim deg til å gjøre endringer i egen hverdag.

–Politikken er viktigst. Men også hver enkelt må bidra ved å for eksempel bruke mindre bil, spare strøm i egen bolig og spise mindre biff, sier Solheim.

SV-statsråden avviser kontant at LO-lederens tilbaketog er et første, planlagt skritt fra de rødgrønne for å droppe store nasjonale kutt.

–Det er ikke politiske diskusjoner i Regjeringen om klimaforlikets målsetninger. De står fast. Vi konsentrerer oss nå om tiltakene og gjennomføringen av klimaforliket.

Avsporing

Solheim avviser å svare på om SV vil gå ut av regjering dersom Ap – i tråd med Flåthens anbefalinger – vraker den vedtatte målsetningen om å ta 2/3 av kuttene i klimagassutslipp på hjemmebane. «En avsporing av debatten», sier Solheim.

Flåthen argumenterte i gårsdagens Aftenposten for at det har vist seg langt mer krevende å kutte innenlands enn Stortinget la til grunn i 2008.

Det gir Solheim LO-lederen rett i.

– Regningen er blitt høyere blant annet fordi veien frem til 2020 er kortere og det internasjonale momentumet i klimasaken er dårligere, sier Solheim som likevel vil holde fast ved de nasjonale kuttmålene.

–Å ta det meste av kuttene i utlandet, ville gjøre at Norge mister all troverdighet i det internasjonale klimaarbeidet. Og det vil gjøre at norsk industri blir et historisk museum uten evne til å omstille seg til et samfunn hvor vi slipper ut mindre CO{-2} enn i dag, avslutter Solheim.