29.000 færre fikk brillestøtte etter kutt. Nå venter mange på endringer.
Familien til ni år gamle Linnea er en av mange som nå venter i spenning på Støre-regjeringens nye brillestøtte.
Navs støtteordning til barnebriller vil bli forbedret. Det vil trolig skje fra sommeren.
– Jeg er spent på utfallet, sier Randi Johannessen Buckley. Hun er moren til Linnea, som både skjeler og har nedsatt syn.
Buckley var en av dem som sterkt mislikte den innstrammingen Solberg-regjeringen foreslo høsten 2019. Den gang påpekte den borgerlige regjeringen at utgiftene til ordningen hadde økt svært mye. Og den mente at Navs brillestøtte blant annet:
- gikk til å betale unødvendig kostbare briller.
- gikk til barn som ikke lenger trengte noen behandling.
Støtteordningen var ment for dem som trengte briller som nødvendig del i behandling. Av den grunn valgte Solberg-regjeringen å stramme inn ordningen.
Støtte til 29.000 færre barn
Tall Aftenposten har innhentet fra Nav viser at innstrammingen ble enda større enn regjeringen den gang anslo. Utgiftene til ordningen var ca. 174 millioner kroner lavere i fjor enn året før man strammet inn.
Ifølge Nav har rundt 29.000 færre barn fått støtte. Anslaget bygger på en forutsetningen om at hvert barn får støtte til 1,3 brillepar i året.
Må legge ut store beløp
Randi Johannessen Buckley opplyser at familien er en av dem som ikke ble så hardt rammet av forrige regjerings omlegging. De har stort sett fått dekket glassene. Men det nye er at de må legge ut store beløp: rundt 12.000 kroner hver gang datteren trenger nye briller.
– Vi vet aldri helt hvor mye støtte vi får og når pengene kommer, sier hun. Hun anslår at det går et par – tre måneder før pengene fra Nav kommer.
Før omleggingen var det ingen som måtte legge ut beløp. De som fikk støtte, fikk glassene fullt ut dekket. Nå må de som får særskilt støtte, legge ut for brillene.
Innførte to satser og en særskilt ordning
Kort fortalt besto omleggingen i at:
- Man innførte to satser for støtte: 1200 og 2400 kroner. Foreldrene søker om støtte, og pengene går til dem. Så kan de hente brillene og betale optikeren.
- Noen kunne få unntak fra satsene og få støtte på såkalt særskilt grunnlag. Da ville man kunne få dekket nødvendige ut over satsene til nødvendige og hensiktsmessige briller. I denne ordningen må man legge ut beløpet selv.
Årsaken til at Linneas mor sier de er blant de heldige, skyldes at de har fått støtte på særskilt grunnlag.
Satte ned aldersgrensen
Regjeringen satte også ned aldersgrensen fra 18 til 10 år. Men det finnes en mulighet for at personer over 10 år kan få støtte ved søke på særskilt grunnlag.
Solberg-regjeringen mente et fåtall personer vil ha behov for briller til forebygging og/eller behandling av amblyopi (skjeling) etter fylte 10 år.
– Jeg mener man bør dekke utgiftene til briller for barn uavhengig av alder, sier Buckley.
Hun håper datteren med dagens ordning vil kunne få støtte etter tiårsdagen, men er ikke helt sikker.
– Tiårsgrensen er problematisk og fører til større utgifter for mange familier. Behovet for briller er der fortsatt, sier hun og påpeker at mange barn, inkludert hennes datter, vil ha behov for kostbare glass også etter å ha fylt ti.
Budsjettforlik ga mer penger
SV, Ap og Sp ble i fjor høst enige om å «gjeninnføre ordningen med brillestøtte for barn slik den var før regjeringen Solberg kuttet i ordningen».
De la til at det «kan være rom for forbedringer i den gamle ordningen» og ba regjeringen vurdere dette.
Endringen skjedde etter krav fra SV, men alle de rødgrønne partiene hadde lovet en bedret støtteordning for barnebriller.
– Kuttet fra Høyre og Erna Solberg har rammet svært mange. Derfor ble ordningen med brillestøtte for barn styrket med 220 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022, skriver arbeids- og sosialminister Hadia Tajik i en e-post.
Hun opplyser at departementet nå jobber med å forbedre ordningen slik at den kan treffe langt flere barn og grupper enn i dag.
– Det vil vi gjøre i dialog med organisasjoner for berørte og med fagmiljøer. Målet er å få på plass en god ordning så raskt som mulig, sier hun.
Har fått innspill fra flere hold
Ulike fagmiljøer og brukerorganisasjoner hadde i januar et møte med departementet, der de kom med sine råd om hvordan brillestøtten bør være. Etter det Aftenposten får opplyst, vurderes nå en rekke spørsmål i departementet.
- Bør bestemte grupper barn prioriteres?
- Bør det bør opprettes en ny ordning for å dekke barn som hverken før eller etter mars 2020 fikk dekket briller?
- Skal brillene dekkes etter satser?
- Hvordan skal ordningen reguleres, og hvordan skal sakene saksbehandles?
Burde være gratis for alle barn
Blindeforbundets leder, Terje André Olsen, var en av dem som deltok på innspillsmøtet i departementet. Han oppfattet det slik at regjeringen jobber for å få lagt frem en sak for Stortinget tidsnok til at endringene kan tre i kraft fra sommeren av.
Olsen synes innstrammingene i brillestøtten spesielt rammet familier med dårlig råd. Han mener forrige regjering ga inntrykk av at mange valgte luksusbriller.
– Det gjør man ikke for barn, sier han.
– Men for å unngå kjempetunge briller, velger noen lettere glass. Det handler ikke om å flotte seg. Det handler om ikke å ha briller som er unødvendig tunge og upraktiske å gå med, sier han.
Dersom det fortsatt skal være en brillestøtte med flere satser, anbefaler han flere satser og med høyere beløp enn i dag. Han råder også regjeringen til endringer som fører til at ingen må legge ut store beløp.
– Får man støtte til utgifter hos tannlege eller til medisiner, må man jo ikke legge ut penger hos tannlegen eller på apoteket, poengterer han.
Helst så han at alle barn fikk dekket utgifter til briller fra det offentlige.
– Man dekker jo alle utgifter barn har til lege og tannlege, selv om man ikke dekker dem for voksne, sier han.
Han frykter en dårlig brillestøtteordning vil føre til at en del barn får dårligere syn når de blir eldre.