Listhaug beskyldes for misbruk av rapport om asylbarn
UNICEF sendte klagebrev til justisdepartementet etter at Sylvi Listhaug brukte deres rapport til å begrunne innstramming.
«Når det gjelder påstanden om at barn sendes ut som ankerbarn, er dette en konklusjon som vi har vanskelig for å finne støtte for i rapporten».
Det skriver Merete Agerbak-Jensen, kommunikasjonssjef i UNICEF Norge, i en e-post til statsråd Sylvi Listhaug (Frp).
Den ferske innvandringsministeren har brukt UNICEFs rapport som begrunnelse for hvorfor hun vil ha strengere regler for enslige mindreårige asylsøkere som ønsker opphold i Norge.
Listhaug trakk frem UNICEF-rapport
Listhaug har flere ganger de siste ukene sagt at mange foreldre bruker barna som «et anker» som sendes i forveien til Europa, for så selv å komme etter på familiegjenforening senere.
- januar presenterte Aftenposten et stort intervju med Listhaug der hun blant annet fikk spørsmål om hvilket grunnlag hun har for påstanden om at enslige mindreårige asylsøkere ofte er «ankerbarn».
Les hele intervjuet med Listhaug her:
– Det er blant annet en rapport fra UNICEF der de har snakket med barna. Der er det to ting som kom frem: For det første ble man sendt som ankerbarn for at familien skulle komme etter, for det andre ble man sendt for å skaffe penger til familien, sa Listhaug til Aftenposten.
Det fikk UNICEF Norge – som er den norske avdelingen av FNs barnefond – til å reagere umiddelbart.
UNICEF: – Ikke korrekt gjengivelse
I e-posten som ble sendt til Justisdepartementet 8. januar, skriver Agerbak-Jensen at Listhaugs uttalelser «ikke er en korrekt gjengivelse av rapportens innhold».
Har du fått med deg denne gjennomgangen av spissformulerte uttalelser Sylvi Listhaug kom med før hun ble statsråd?
UNICEF-rapporten det vises til er «Children on the Move» fra 2010 der enslige, mindreårige asylsøkere i Norge og Storbritannia er intervjuet.
Også på pressekonferansen der Regjeringens nye innstramningsforslag ble presentert 29. desember refererte Listhaug til denne rapporten.
Agerbak-Jensen avslutter e-posten med å oppfordre departementet til å «bruke våre rapporter på en samvittighetsfull måte, og ikke tillegge dem budskap eller konklusjoner som ikke er riktig».
Antallet enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge økte kraftig i 2015:
Intervjuet barn i Norge og Storbritannia
I den mye omtalte rapporten er 20 enslige, afghanske asylsøkerbarn intervjuet i Norge og Storbritannia i tillegg til barn og familier i Afghanistan.
- Drar Listhaug rapporten for langt? Les hele dokumentet HER og gjør deg opp din egen mening!
Det listes opp ti ulike motiver enslige mindreårige asylsøkere som er intervjuet oppgir for at de valgte å legge ut på reisen.
Ønske om å få foreldre og søsken etter til Vesten ved familiegjenforening er ikke med blant disse ti punktene.
I oversikten over gjenværende familiemedlemmers motiver for å ha sendt barna ut på reisen, nevnes mulighet for familiegjenforening som en av fem mulige grunner.
— Det som kommer frem i rapporten er at alle barna som er intervjuet i Europa peker på at det er sikkerhetssituasjonen og deres behov for beskyttelse som er avgjørende for at de har lagt ut på flukt, sier juridisk rådgiver i UNICEF Norge Ivar Stokkereit til Aftenposten.
Hvem var asylsøkerne som kom til Norge i fjor?
– Bør være forsiktig med bastante konklusjoner
– Rapporten viser også at en del av familiene har hatt en økonomisk motivasjon – først og fremst at barna skal få et bedre liv enn det man er i stand til å gi dem i Afghanistan. Vi mener ikke det er grunnlag for å si at dette med å få familien etter er en av de store motivasjonene. Det blir pekt på som et av mange mulige motiv, påpeker Stokkereit.
– Opplever du at rapporten blir misbrukt i den politiske debatten?
– Den er i alle fall i ordskiftet blitt tillagt konklusjoner som vi mener ikke samsvarer med det rapporten peker på.
– Hva tror du er grunnen til at statsråd Sylvi Listhaug velger å bruke rapporten slik hun gjør?
– Det vet jeg ikke . Det må du spørre henne om.
Stokkereit understreker at man må være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner basert på rapporten: Intervjuene er gjort for så lenge siden som 2009 og det er relativt få barn som er intervjuet.
Les også:
NOAS: – Alvorlig at en statsråd misbruker FN-rapport
Også Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) reagerer sterkt på måten innvandringsministeren bruker UNICEF-rapporten.
– Vi mener det ikke er grunnlag for å hevde at mange familier ønsker å bruke barna som «ankerbarn», sier rådgiver i NOAS Mona Reigstad Dabour.
Hun synes det er underlig at Listhaug bruker UNICEFs rapport for å underbygge en slik påstand.
– Både UNICEFs rapport og tall fra UDI tilsier at behov for beskyttelse er hovedårsaken til at enslige mindreårige legger ut på flukt. Over 90 prosent av enslige mindreårige som kommer til Norge får beskyttelse, påpeker hun.
– Det er alvorlig at en statsråd misbruker en FN-rapport og legger feil premisser for asylpolitikken overfor enslige barn og unge på flukt, sier Dabour.
Regjeringen sier vi skal hjelpe i nærområdene. Men gjør vi egentlig det?
Listhaug: – Har aldri prøvd å gjengi hele rapporten
Aftenposten har henvendt seg til Sylvi Listhaug og bedt om en kommentar til kritikken av måten hun har brukt UNICEF-rapporten.
Vi ba om svar på disse spørsmålene:
- Hva er din kommentar til at UNICEF ikke kjenner seg igjen i din fremstilling av rapporten om enslige, mindreårige asylsøkere?
- Har du lest rapporten grundig nok før du henviste til den?
- Vil du beklage overfor UNICEF?
- Står du fast på at det å være «ankerbarn» er en hovedårsak til at EMA kommer til Norge?
Listhaug velger å komme med følgende kommentar på e-post: « Jeg har aldri gjort noe forsøk på å gjengi hele rapporten, men jeg har satt fingeren på noe som UNICEF selv nevner blant fem motiver som familier i Afghanistan kan ha for å oppmuntre barn til å legge ut på flukt. Et av disse motivene er at barn sendes ut som «ankerbarn».
UNICEF påpeker at det er ikke omstridt at familier i stor utstrekning er medvirkende til at enslige mindreårige fra Afghanistan legger ut på flukt til Europa.
Når det gjelder mine uttalelser til Aftenposten, så trakk jeg frem ankerbarn-problematikken og den økonomiske motivasjonen. Det står jeg inne for. Jeg har også snakket om dette til andre medier, hvor jeg har nevnt at disse to er blant flere motiver for å reise.»
570 familiemedlemmer til landet siden 2010
Ferske tall UDI har publisert viser at det i årene 2010 til 2015 ble gitt rundt 570 familieinnvandringstillatelser for personer som var søsken eller foreldre til en enslig mindreårig asylsøker med opphold i Norge.
I samme periode fikk 4070 enslige mindreårige asylsøkere opphold her i landet.
Somalia er det klart største landet når det gjelder familiegjenforening med enslige mindreårige asylsøkere de siste tre årene, med Afghanistan på annenplass.
I et brev sendt Justisdepartementet 31. august i fjor, skriver UDI-direktør Frode Forfang:
«Vi kan ikke ut fra tallene si at det er noen klare indikatorer på at det er muligheten for familiegjenforening som er hovedårsak til å sende et barn alene for å søke om beskyttelse».
