Fylkestinget i Troms og Finnmark går formelt inn for oppdeling

Troms og Finnmark fylke skal oppløses, har nå fylkestinget formelt bestemt i et ekstraordinært møte. Det ble vedtatt med 39 mot 18 stemmer.

Snart blir Kirkenes og Finnmark igjen alene om å grense til Russland. Fylkestinget har formelt vedtatt å splitte opp storfylket med Troms.

Det ekstraordinære fylkestinget ber om at det skjer innen 1. januar 2024. Ønsket er at de nye fylkesgrensene skal være de samme som før fylkessammenslåingen.

15. desember vedtok fylkestinget å starte prosessen med oppdeling, med 44 mot 12 stemmer. Fredag kom det formelle vedtaket om å sende inn søknad om oppløsing, i et ekstraordinært, digitalt fylkesting.

1. mars er fristen som regjeringen har satt, for å sende inn søknad om oppdeling av tvangssammenslåtte fylker og kommuner. Stortinget må vedta oppdelingen før den kan tre i kraft. Regjeringen har lovet å ta hele regningen for oppløsningen.

Utsettelse ble nedstemt

Det var først fire timer etter at fylkestinget ble åpnet, at vedtaket kom etter at de borgerliges forslag om å beholde storfylket ble nedstemt. Fram til da var det omfattende debatt om fornuften bak en reversering.

Sametinget i Karasjok befinner seg snart ikke lenger i Troms og Finnmark fylke.

Venstre-representant Trine Noodt foreslo å utsette avgjørelsen, begrunnet med at konsekvensutredningen for oppdelingen var mangelfull. Dette møtte hun mye motstand på, og forslaget falt med 16 mot 41 stemmer.

En meningsmåling utført i midten av februar viste at over 60 prosent av de spurte i fylket ønsket å reversere sammenslåingen.

Uenighet om konsekvensutredningen

Møtet bød på rikelig av diskusjon og polemikk rundt hvor god utredningen før oppdelingen er sammenlignet med utredningen i forkant av sammenslåingen i 2020. Her viste det seg et åpenbart skille mellom borgerlig og rødgrønn side, og den borgerlige anklagen ble blant annet møtt av spørsmål om hvorvidt det fantes utredninger som viste at en oppdeling ikke lønner seg.

Les også

Viken skal oppløses

Det var uenighet om de økonomiske konsekvensene av å bli eller dra. Flere representanter ytret bekymring for innflytelsen en endret befolkningsfordeling vil ha for «Nye Finnmarks» økonomi.

– Gode venner behøver ikke dele seng

– Nå kom dagen vi har ventet på i to og et halvt år: En god dag for demokratiet. Vi er gode venner i Troms og Finnmark, men når man er gode venner, behøver man ikke å dele seng, sa fylkestingsrepresentant Kurt Wikan (Sp) på møtet og oppfordret til fortsatt nært samarbeid etter splittelsen.

Fylkeskommunen anslår at regninga for skilsmissen havner på rundt 50 millioner kroner, skriver Nordlys. Her ligger 20 millioner kroner til felles IT-systemer, en kostnad som skulle ankomme uavhengig av splittelsen.

Les også

Innlandet består – flertall i fylkestinget går imot oppdeling

– Det vil si at den totale netto kostnaden trolig ender på rundt 30 millioner – som vi før har estimert, sier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) til avisa.

Ukraina som bakteppe

Fylkestinget ble åpnet med den russiske invasjonen av Ukraina som bakteppe.

– I dag føles det kanskje litt meningsløst med debatter om fylkesoppdeling. Det er igjen krig på det europeiske kontinentet, innledet fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap).

Han uttrykte sterk sympati med det ukrainske folk, før han påpekte:

– Arbeidet vi gjør i dag, er demokrati og frihet i praksis. Det skal vi aldri ta for gitt, sa Bech, som understreket at naboskapet og samarbeidet med Russland fortsetter på mange områder.

Troms og Finnmark fylker ble slått sammen 1. januar 2020. Bare fem måneder senere søkte fylkestinget om skilsmisse for de to tidligere fylkene.