«I matte er norske tiåringer nå best i Norden»
Statsminister Jens Stoltenberg skryter av at norske tiåringer er best i Norden i matematikk. Men stemmer det?
«I matte er norske tiåringer nå best i Norden».
Statsminister Jens Stoltenberg i Aftenposten 11. januar 2013.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen gjentok et lignende utsagn i Aftenposten 16. august:
«De [internasjonale testene for barn på ni og ti år] viser at norske elever har svært god fremgang i for eksempel matematikk og lesing og at norske tiåringer er best i Norden i matematikk».
Langt frem
Testen Stoltenberg og Halvorsen sikter til er TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) som sist ble gjennomført i Norge i 2011, og som ble presentert i desember 2012 i rapporten «Framgang, men langt frem».
Den undersøker faglige prestasjoner i naturfag og matematikk hos elever på 4. og 8. trinn i grunnskolen, og gjør sammenligninger over tid og mellom land.
Resultatene viser at norske 4.-klassinger ligger bak 4.-klassinger i de andre nordiske landene. Norske elever fikk en score på 495, mens Finland gjorde det best med 545 poeng.
TIMSS-resultater 2011 for 4.-klassinger
Plassering | Land | Alder | År på skolen | Score |
1. | Singapore | 10,4 | 4 | 606 |
8. | Finland | 10,8 | 4 | 545 |
13. | Danmark | 11 | 4 | 537 |
26. | Sverige | 10,7 | 4 | 504 |
Skalamidtpunkt | 500 | |||
29. | Norge | 9,7 | 4 | 495 |
50. | Jemen | 11,2 | 4 | 248 |
7. | Norge (tilleggstest for 5.-klassinger) | 10,7 | 5 | 549 |
Norske elever begynner imidlertid på skolen ett år tidligere enn elever i mange andre land. Med en gjennomsnittsalder på 9,7 år er de derfor blant de yngste fjerdeklassingene i undersøkelsen. Snittalderen på finske fjerdeklassinger som deltok i undersøkelsen, er til sammenligning på 10,8 år.
For å sammenligne elevene i Norge med jevngamle elever i de andre nordiske landene, ble det i 2011 for første gang også gjennomført en tilleggstest på et mindre utvalg av norske 5.-klassinger. Det er resultatene fra denne undersøkelsen Stoltenberg og Halvorsen viser til når de uttaler seg.
5.-klassingene som deltok i testen, hadde en snittalder på 10,7 år. Når dette utvalget legges til grunn, går norske elever fra å være de yngste til å være blant de eldste i undersøkelsen.
Poengsummen for 5. trinn er markant bedre enn for 4. trinn. Målt på denne måten ender Norge derfor betydelig nærmere toppen, med 549 poeng.
Statsminister uten belegg
Dette er fire poeng mer enn Finland. Det kan dermed se ut til at Norge er best i Norden når elever på noenlunde samme alder sammenlignes. Det er imidlertid ikke riktig, ifølge Liv Sissel Grønmo, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for TIMSS i Norge og en av rapportens forfattere.
– Vi har ikke belegg i våre data for å si at norske tiåringer er best i Norden. Dette står heller ikke i rapporten, sier Grønmo.
Grunnen til at dette ikke kan slås fast, er todelt, ifølge forskeren.
«Under deg som statsminister har antallet som står utenfor arbeidslivet økt»
Del én går på størrelsen på undersøkelsens utvalg. 3121 elever ved 119 skoler deltok i undersøkelsen på 4. trinn. I den norske tilleggsundersøkelsen for 5. trinn deltok bare 1270 elever fra 54 skoler, og mange skoler som skulle ha vært med, falt fra. Utvalget på 5. trinn er derfor usikkert, og ikke like representativt som utvalget på 4. trinn.– Dette må vi ta hensyn til, og det gjør at vi ikke kan trekke bastante konklusjoner, sier hun.
Grønmo og de andre forskerne mener fortsatt at resultatene fra 5. trinn kan brukes, men at det må gjøres med en viss varsomhet. I rapporten skriver de at man kan «anta at målingene på 5. trinn gir et tilnærmet riktig bilde av situasjonen, blant annet fordi vi i Norge har ganske små variasjoner mellom skoler. Det at noen skoler falt ut skal da ikke ha veldig stor betydning».
– Ikke bedre enn finnene
Del to, og hovedproblemet med politikernes uttalelser, er ifølge Grønmo at norske 10-åringers resultater ikke er signifikant forskjellige fra de finske. Dette skyldes statistisk usikkerhet.
I rapporten slår forskerne fast at norske tiåringer er «klart bedre» enn de svenske og «litt bedre» enn de danske og «på nivå med» Finland.
– Vi bruker uttrykket «på nivå med» for å understreke at vi ikke har grunnlag for å si at vi er bedre enn finnene, sier Grønmo.
4.-klassinger mot 5.-klassinger
– Er det ikke også problematisk at politikerne sammenligner norske femteklassinger med fjerdeklassinger fra resten av verden? Norske elever har jo da gått et år lenger på skolen?
– Grunnen til at vi kan gjøre dette er at mange land i Europa, og særlig de nordiske, har et skoleforberedende år før de begynner i grunnskolen. Faginnholdet for 6-åringene er derfor mye av det samme, men kun de norske har pr. definisjon begynt på skolen, sier Grønmo.
«Statsbudsjettet vokser med om lag 50 milliarder kroner pr. år»
Ved neste TIMSS-test har Norge derfor fått lov til å teste 5.-klassinger og sammenligne disse med 4.-klassinger i andre land, opplyser Grønmo.
Bak Finland
TIMSS måler også nivået på norske 8.-klassinger i matematikk. Norske elever er også her blant testens yngste med en snittalder på 13,7 år. Norges poengsum ble 475 poeng, noe som er signifikant dårligere enn både Sverige (484 poeng) og Finland (514 poeng). Danmark er ikke med.
– Men tar vi hensyn til forskjellen i alder, så er de norske prestasjonene bedre enn de svenske, sier Grønmo.
PISA utfører også undersøkelser av elevers prestasjoner, men tar utgangspunkt i alder fremfor klassetrinn. Den siste testen ble gjort på 15-åringer i 2009, og Norge havnet på 14. plass, like bak Danmark og langt bak Finland.
Grønmo understreker at utviklingen for Norge på TIMSS-testene har vært positiv både for 4.-klassinger og 8.-klassinger.
– Norge har målt fremgang i matematikk to ganger på rad, og vi har klart å snu en negativ trend. Utviklingen er mindre positiv i de andre nordiske landene, sier hun.
PISA-resultater for matematikk (gjelder 15-åringer, fra 2009)
Plassering | Land | Score |
2. | Finland | 541 |
12. | Danmark | 503 |
14. | Norge | 498 |
19. | Sverige | 494 |
Snitt OECD | 496 |
Ap: «svært urimelig»
Arbeiderpartiet skriver i en mail at de mener det er «svært urimelig å dømme dette så strengt».
– I undersøkelsen får norske tiåringer høyere poengsum enn de finske, men på grunn av statistisk usikkerhet i materialet, sier forskerne at norske tiåringer er «på nivå med» de finske. Undersøkelsen viser at norske tiåringer sammen med finske er best i Norden. Norske tiåringer er klart bedre en svenske og danske og på nivå med finske tiåringer, skriver partiet.
Har du forslag til andre påstander vi bør faktasjekke? Tips oss på faktasjekk@aftenposten.no.