SV er ikke lenger Aps opplagte førstevalg

Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ikke svare på om SV eller KrF er førstevalget til å bli med Ap og Sp i regjering.

– Løsningen for å demme opp mot ytterliggående høyrekrefter i Europa ligger i et nærmere samarbeid mellom sosialdemokratene og sentrum, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Fra torsdag samler han partifeller fra hele landet til landsmøte i Oslo.

Går det som han håper, blir han statsminister etter høstens valg - hans første som kandidat som regjeringssjef.

SV har fremsatt ufravikelige krav

Hvilke partier han eventuelt får med seg i en ny Ap-ledet regjering, er foreløpig uklart, bortsett fra at Sp og Trygve Slagsvold Vedum står klar.

SV-leder Audun Lysbakken har fremsatt fire ufravikelige krav for å støtte en Støre-regjering, og partiets landsmøte plusset på ett til: en ny regjering må sette i gang arbeidet for et internasjonalt atomvåpenforbud.

KrFs Knut Arild Hareide har en Høyre/sentrum-regjering som førstevalg. Men Hareide uttale nylig til Adresseavisen at «vi kan ikke låse døren for andre muligheter enn Høyre og Venstre».

SV eller KrF?

På spørsmål om Støre håper å få til en regjering med Sp og KrF eller om han først og fremst ønsker en kopi av den rødgrønne regjeringen (2005-2013), svarer han slik:

– 2017 er annerledes enn 2005. Den regjeringen vi skal arbeide for å erstatte, er annerledes enn den som satt i 2005 under ledelse av Kjell Magne Bondevik. Jeg ønsker ikke å konkludere med hvilke partier som skal inn i regjering. Det viktige er hvilke partier som vil utgjøre et alternativt flertall og erstatte dagens Frp-Høyre-regjering, sier han, og påpeker at målet er å sikre at dagens regjering ikke får flertall etter valget.

– Skjer det, åpner det seg flere muligheter. Det må valgresultatet i første omgang avgjøre. Men jeg utelukker ingen av de alternativene.

– Noen tror du innerst inne har lyst til å bytte ut SV med KrF. Er de som tror dette, inne på noe?

– Jeg har ikke uttalt meg om det. Jeg har et godt samarbeid og god dialog med Sp og SV. De har vært helt klare i ønsket om å bytte ut dagens regjering med en regjering som Ap leder. Vi har funnet flere gode løsninger med KrF i denne perioden. Jeg opplever at KrF har gitt signal om at deres førstevalg er et samarbeid med Høyre og Venstre, men at også de holder døren åpen om resultatet skulle bli et annet, sier han.

Merket seg at KrF kan snu seg mot dem

Støre understreker at han holder fast ved at han ikke vil lukke dører «til de partiene som ønsker å erstatte dagens regjering».
– Om de selv skulle ønske å lukke slike dører, får vi ha respekt for det, men jeg merker meg at KrF holder døren åpen. Og det tror jeg er klokt.

– Og Knut Arild Hareide har nylig presisert at den døren er åpen?
– Det har han gjort, sier Ap-lederen, som mener han ser en klar forskjell på KrFs landsstyrevedtak fra i fjor høst og det KrF fattet før valget i 2013.
– Det er tydelig på at KrF også kan se andre veier om det blir nødvendig.

Kilder i kretsen rundt Støre forteller om en god dialog mellom ham og Hareide. De håper KrF vil bytte side som en eventuell konsekvens av at Erna Solberg (H) tydelig gir uttrykk for at hun foretrekker å fortsatt regjere med Frp – og dermed sier nei til å bytte ut Frp med KrF og Venstre.

• Hareide vil at Solberg etter 2017 aktivt velger bort Frp som regjeringspartner, og velger KrF og sentrum isteden.

En langsiktig visjon

Støre poengterer at hans ønske om at sosialdemokrater og sentrumspartier må finne sammen, er mer enn et kortsiktig innspill til årets valg. Han mener det vil være viktig for å demme opp for høyrepopulistiske krefter.

Ifølge Ap-lederen er politikernes viktigste oppgave å forstå sin tid, bidra til å skape jobber nok, bekjempe ulikhet og gi folk grunnleggende trygghet.

– Hvis vi ikke klarer det, fortjener vi ikke folks tillit. Vi må bekjempe utryggheten som høyrepopulismen vokser på. Ingen partier klarer dette alene. Jeg har alltid vært tilhenger av at partier som deler hovedsyn på samfunnsutviklingen, skal finne sammen, sier han.

Støre påpeker at ulike konservative partier allierer seg med den «høyrepopulistiske varianten i sitt land» – eller legger seg politisk tett opp til den. I Norge mener han dette er «illustrert med regjeringssamarbeid mellom Høyre og Frp».

– Da er det viktig at sosialdemokratiet finner sammen med dem som vil stå imot den utviklingen, sier han.

Så muligheten for å danne regjering i fjor høst

Ap-lederen overtok ledelsen av Ap i 2014, da Jens Stoltenberg ble generalsekretær i NATO. Siden den gang har han hatt regjeringsmakt fra høsten 2017 som et mål.

Men på et visst tidspunkt i november i fjor, da budsjettforhandlingene mellom Høyre/Frp og sentrum kjørt seg fast, øynet han muligheten for at Ap kunne komme til å plutselig måtte overta makten. Kilder i kretsen rundt Støre antyder at han begynte å tenke på personer som eventuelt kunne bemanne ulike statsrådsposter, mest sannsynlig i det som kunne ha blitt et forretningsministerium frem til valget.

Selv sier Støre at han i utgangspunktet hadde en sterk tro på at de borgerlige partiene ville bli enige til slutt, men at hver budsjetthøst ville bli vanskeligere enn den forrige. Han innrømmer imidlertid at han på et visst tidspunkt i fjor tenkte tanken på at han måtte overta.

– Langt uti november skal jeg innrømme at jeg også så muligheten for at de ikke ville komme til enighet og at den situasjonen kunne oppstå. Så ja, men det var ikke en situasjon vi søkte, og i Norge skifter vi som hovedregel regjering etter et valg. Men hadde det skjedd, skulle vi håndtert den situasjonen.

– Kom det så langt at du konkret begynte å tenke på å bemanne en regjering?

– Det kom i alle fall så langt at Ap skulle håndtert en slik situasjon på en god måte om den oppsto.

• Ap og Høyre er politiske hovedmotstandere. Men hvor forskjellige er egentlig Støres Ap og Solbergs Høyre? Klarer du å gjette hvem som mener hva?

Solberg mot Støre i valgkampen

– Flere har påpekt at det blir stadig vanskeligere å se en tydelig politisk forskjell på Ap og Høyre. Kan det føre til en mer personpreget valgkamp mellom Erna Solberg og deg?

– For det første håper jeg valgkampen mellom Erna Solberg og meg blir god for velgerne: basert på politikk, levende, skarp og respektfull. Jeg har til hensikt å bidra til det, sier Støre, før han understreker at de siste fire årene ikke har etterlatt noen tvil hos ham om at det er «veldig tydelige forskjeller på H og Ap».

– Vi kan jo begynne med den forskjellen at Høyre har tatt Frp inn i regjering. Høyre har gitt Frp, et parti som representerer ytterpunktet i politikken, ansvar for områder som krever bred enighet og konsensus i landet, sier han.

– Høyre har gitt ansvar til statsråder som splitter

Ap-lederen poengterer at selv om det er inngått brede kompromisser på Stortinget, «har vi statsråder som statsministeren godkjenner, som driver en politikk som splitter mer enn samler.»

Ut over det mener han det er lett å se forskjell på Ap og Høyre, fordi Høyre fører «en skattepolitikk som øker underskuddene, forskjellene og svekker mulighetene til å satse kraftfull på skole og eldre».

I tillegg poengterer han at partiet fører en «defensiv næringspolitikk» der man ikke våger å satse nok på Norges fortrinn, samt at Høyre «av ideologiske årsaker skal selge oss ned i selskaper der staten har eierandeler som gir gode resultater».

–Listen er listen lang. Og jeg tror de forskjellene kommer tydelig frem i valgkampen, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Signaliserer viktige departementer for Ap

Støre vil ikke røpe hvem i Ap som kan være aktuelle statsråder i en eventuell regjering til høsten. Men han kommer med noen signaler om hvilke statsrådsposter Ap ønsker seg.

– Jeg tenker en god del på det, men jeg tror ikke fordelingen av ministerposter kommer først i forhandlinger. For Ap er det noen som er helt avgjørende: At vi holder orden i økonomien, at vi får folk i arbeid, at vi klarer viktige løft i skole, utdanning, helse og eldreomsorg og at vi kan ha en stø og trygg utenrikspolitikk i en urolig internasjonal tid. Da er politikken det viktigste, men på disse områdene er Ap selvfølgelig også opptatt av hvordan det blir styrt, sier han.

Vil ha bistandsminister, men ingen EU-statsråd

Ellers er han svært tydelig på én statsrådoppgave:

– Jeg tror det var galt å frata utenriksministeren Europa og gi ham bistand. Det svekker Europa-politikken og det svekker bistandspolitikken. Jeg har ved flere anledninger tatt til orde for at Norge bør ha en egen bistandsminister. Vi har høyt nivå på bistand, og vi har en viktig rolle å forsvare internasjonalt som krever fulltid av en med ministerrang. Og jeg mener europapolitikken trenger en sterk utenriksminister, sier han.

Den rødgrønne regjeringen hadde en ekstra statsråd på Statsministerens kontor, en samordningsminister. Støre har foreløpig ikke konkludert om han ønsker en «Karl-Eirik-Schjøtt-Pedersen-statsråd» hvis han blir statsminister.

– Det kan gjøres på ulike måter, men det er også ting jeg tenker på i lys av den erfaringen vi har, sier han.