Solberg mente økt pappakvote ble dyrt. Feil, mener hennes egen statsråd.
– Det koster penger. Det brukte statsministeren nylig som hovedargument mot 14 ukers fedrekvote. Men hennes eget departement omtaler merkostnadene som uvesentlige.
– Om det er ti eller fjorten uker synes jeg er mindre viktig, men det koster penger.
Slik argumenterte statsminister Erna Solberg da stortingsflertallet nylig vedtok å be Regjeringen om å øke fedrekvoten. Flertallet ønsker å øke fedrekvoten med fire uker uten å øke den totale permisjonens lengde.
Selv om statsministeren da innrømmet at hun personlig har vært for fedrekvoten, gjorde hun et stort poeng ut av at det var mye hun var for som hun ikke prioriterte.
– Dette er ikke det viktigste i det norske samfunnet nå fremover, sa hun og advarte stortingsflertallet mot vedtak som «spiser opp handlingsrommet.»
– Det koster mer penger, og vi må altså stille spørsmålet fremover: Hvordan skal vi ta de litt vanskelige valgene, sa hun til Aftenposten.
Hornes svar: Uvesentlig økning i utgiftene
Tidligere har man antatt at økt fedrekvote koster penger, siden menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner.
Men ifølge svar fra hennes egen barne- og familieminister er merkostnadene ved å øke fedrekvoten til 14 uker – eller til en såkalt tredeling av permisjonen – såpass små at departementet ikke engang oppgir noen tall.
Det kommer frem i et skriftlig svar på et budsjettspørsmål fra Venstre. Spørsmålet er stilt til Barne- og familiedepartementet, som igjen har stilt det til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Og derfra sies det at det ikke vil «ha vesentlig effekt på utbetalingene av foreldrepenger.»
BFD: Ikke virkning på lang sikt
Samme departement ba også i fjor samme direktorat om svar på et tilsvarende spørsmål, som da ble stilt fra SV. Også da var beskjeden at økt fedrekvote ikke øker statens utgifter.
– Direktoratet legger til grunn at kostnaden for en uke i fellesperioden vil være lik, eller svært nær, prisen på en uke fedrekvote, når man tar hensyn til at ikke alle fedre som har rett til det, tar ut fedrekvote. Legger en det til grunn, vil omleggingen ikke ha virkning på budsjettet på lang sikt, svarte departementet den gang.
Permisjonen er delt inn i en fedre- og mødrekvote og en fellesperiode som foreldrene fritt kan dele seg imellom.
SV: «Avslørende»
Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, mener det er «ganske avslørende» at Erna Solberg peker på kostnader ved å gjeninnføre 14 uker pappaperm, når det allerede i fjor var klart at dette ikke vi ha noen særlig innvirkning på budsjettet.
– Dette er et klassisk eksempel på at man forsøker å skylde på kostnader, når det egentlig handler om manglende politisk vilje til å endre samfunnet, sier hun.
Venstres Terje Breivik vil ikke direkte kommentere spriket mellom uttalelsene fra statsministeren og fra Solveig Hornes departement, men skriver følgende i en SMS:
«Det er flertall på Stortinget for å utvide pappakvoten til 14 uker. Det legger vi til grunn at Regjeringen vil følge opp, særlig nå som vi har fått opplyst at det ikke medfører økte kostnader over statsbudsjettet.»
Solberg viser til tidligere beregninger
Erna Solberg forklarer sin antagelse om at det vil koste penger ved å vise til beregninger Regjeringen foretok da den foreslo å redusere fedrekvoten.
– Høsten 2013 anslo Regjeringen at man regnet med å spare 130–160 millioner kroner på å endre pappapermen fra 14 til 10 uker, noe som den gang ble gjengitt i Aftenposten. Derfor regnet jeg i utgangspunktet med at å øke pappapermen igjen ville ha en kostnad. Dette rett og slett fordi menn tjener mer enn kvinner, skriver hun i en SMS.
– Nå tror direktoratet at mange barn vil miste tid med sine foreldre fordi menn vil ta ut mindre permisjon enn kvoten, og dermed vil det utligne kostnaden ved menns høyere lønnsnivå. Da forsvinner den økte kostnaden for staten, sier statsministeren, som påpeker at målet må være at flere fedre faktisk skal ta ut hele kvoten.
– Dersom de gjør det, så vil kostnadene øke, skriver hun.
- Da Regjeringen kuttet i fedrekvoten, tok fedre færre uker hjemme med barnet. Nå vil næringsminister Monica Mæland (H) øke fedrekvoten.
