Politikk

Regjeringen har lagt frem Norges første klimalov

Dersom loven brytes, får det ingen rettslige konsekvenser. Miljøpartiet de Grønnes Rasmus Hansson mener Regjeringen har laget en så uforpliktende lov som mulig.

Rasmus Hansson (MDG) og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) på Stortinget tidligere i år. Hansson er veldig lite fornøyd med loven som i dag sendes på høring av statsråden.
  • Arild Færaas

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sender tirsdag ut landets første klimalov på høring.

Poenget med loven er ifølge statsråden å regulere forholdet mellom regjeringen og Stortinget i klimapolitikken.

I lovforslaget som Aftenposten har sett, står det eksplisitt at loven ikke gir privatpersoner mulighet til å bruke loven til å gå til søksmål om klimaloven brytes.

Men fordi fremtidige stortingspolitikere og regjeringer blir rettslig forpliktet, vil det bidra til forutsigbarhet og langsiktighet i klimapolitikken, står det videre.

– Hva kan konsekvensene bli for en regjering som i 2030 ikke klarer å oppfylle klimaloven?

– Det vil være opp til Stortinget å vurdere. Slik er det med lover som ikke overholdes, svarer Helgesen.

Dette er målet

Dersom klimaloven blir vedtatt av Stortinget, lovfester den at Norge i 2030 skal kutte 40 prosent av klimagassene sammenlignet med 1990.

Det står også i lovforslaget at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, uten at det står noe konkret tall for utslippskutt halvveis ut i århundret.

– Det er uvanlig med slik tallfesting, men vi gjør det for 2030, for det er allerede innmeldt som en forpliktelse i forbindelse med Parisavtalen, sier Vidar Helgesen.

Han viser til at lavutslippssamfunn i ulike sammenhenger er definert som mellom 80 og 95 prosent klimagasskutt.

– Vi må ha evne til å tilpasse oss, både om det kommer ny informasjon fra FNs klimapanel og nye internasjonale reguleringer, fortsetter statsråden.

– Hva må være på plass for at Norge skal få et lavutslippssamfunn i 2050?

– Da må vi ha kommet veldig langt i dekarboniseringen (mye lavere utslipp av CO₂. journ.anm.).

  • Fikk du med deg denne i helgen? Olje- og gasslobbyen hevder gass er halvparten så ille for klimaet som kull. Men hvor er bevisene?
Vidar Helgesen mener at klimaloven ikke bør være for detaljert.

Mener ministeren loven egentlig er nødvendig?

Det hører med til historien at Klima- og miljødepartementet ikke var ferdig med en utredning om hvorvidt det var et poeng med en klimalov, da Stortinget vedtok at Regjeringen skulle legge frem en slik lov.

På direkte spørsmål om statsråden mener at denne loven kan påvirke klimapolitikken slik at det blir mindre klimagassutslipp, svarer Helgesen hverken ja eller nei, men at den «er et nyttig rammeverk og den vil bidra til å øke forpliktelsen.»

Han påpeker at det er konkrete vedtak i klimapolitikken som gjør at utslippene vil gå ned.

– Om du kunne velge selv, ville du heller brukt ressursene i departementet på noe annet enn å lage denne loven?

– Det synes jeg ikke er en interessant diskusjon. Og hvilke synspunkter jeg som jurist har for om dette egner seg for lovgivning, skal jeg ikke uttale meg om.

Sterk kritikk fra MDG

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne har vært den fremste forkjemper for klimaloven på Stortinget. Men basert på det han foreløpig har sett på den nye klimaloven er han ikke imponert i det hele tatt.

– Det høres dessverre ut som Regjeringen har laget loven så omtrentlig og uforpliktende som mulig.

Hansson savner både konkrete utslippstallmål for 2050, karbonbudsjetter og en uavhengig klimakomité.

– Det er særdeles illevarslende om loven ikke gjøres gjeldende for norske borgere, sier Hansson og viser til grunnlovens miljøparagraf §112 som gir norske borgere rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».

Basert på Aftenpostens intervju med Helgesen mener Hansson det ikke er lovende at en minister er «så rungende uentusiastisk» for loven.

– Hvis han ikke vil svare på om loven vil gjøre noen direkte forskjell, underbygger det all skepsis mot utformingen av den, sier stortingsrepresentanten.

Nina Jensen og WWF har vært blant miljøorganisasjonene som har vært mest opptatt av å få på plass en klimalov.

WWF-Jensen overrasket over mangel på Helgesen-jubel

Nina Jensen, generalsekretær i WWF, mener at det er «fantastisk flott» at vi får en klimalov.

– Men for at den skal være effektiv, må en ha tydeligere og målbare tall, sier hun med forbehold om at hun ikke har lest hele lovforslaget ennå.

Hun vil også ha delmål som må oppfylles i hver stortingsperiode, ikke bare mål om 2030 og 2050.

– Vi har ikke vært vitne til drastiske utslippsreduksjoner i Norge, så vi må også ha tydelige tall for ulike sektorer, som olje- og gass-sokkelen, i trafikken og i landbruket.

Som kommentar til at Helgesen ikke kan si et klart ja til at klimaloven kan påvirke til lavere klimagassutslipp, sier Jensen:

– Det er fascinerende at statsråden som er ansvarlig for å få utslippene ned, ikke gjør alt han kan for å bejuble en klimalov når den først kommer. Om statsråden ikke kan love at utslippene skal gå ned som følge av loven, har Stortinget en solid jobb foran seg med å lage en lov som faktisk vil fungere.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Regjeringen
  2. Klimapolitikk
  3. FNs klimapanel
  4. Vidar Helgesen
  5. Klima
  6. Nina Jensen
  7. CO2