Politikk

Grønne kompromisser reddet budsjettet i 12. time

To dager før finansdebatten på Stortinget, ble det enighet om statsbudsjettet. Venstre kan feire billigere månedskort, KrF fikk økt kontantstøtten, mens Frp må svelge dyrere engangsavgift.

Lange dager, tøffe forhandlinger. Lørdag kveld kunne Trine Skei Grande (V), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) legge frem en budsjettavtale de fire partiene var enige om.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det var fire svært slitne partiledere som ankom Asko Norges lokaler på Kalbakken i Groruddalen for å legge frem en budsjettavtale det har vært svært krevende å få landet.

– Budsjettarbeidet har vært mer krevende i år enn tidligere, erkjente statsminister Erna Solberg.

Bak seg hadde hun flere uker med sene kvelder, hemmelige møter, oppvasksamtaler og intense forhandlinger.

– Mer klimavennlig

I forrige uke brøt Venstre og KrF budsjettforhandlingene. Frem til lørdag ettermiddag var de to støttepartiene klare på at det ikke var sikkert de kom i mål, men halv seks lørdag kveld kom de siste detaljene på plass.

– Vi har lyttet til kravet om et budsjett som kutter mer i utslipp enn det budsjettet vi la frem opprinnelig, sier hun og legger ikke skjul på at diskusjonen har dreid seg om klima de siste ukene.

  • Politisk redaktør Trine Eilertsen kaller budsjettavtalen «politisk julefred med bismak. Les hennes kommentar.

Den såkalte "bilpakken" står fortsatt uberørt, men Venstre og KrF har forhandlet frem en rekke nye tiltak som dreier budsjettet i grønnere retning.

– Vi mener vi la frem tidenes grønneste budsjettforslag, men det har nå blitt enda grønnere, fortsetter Solberg.

I budsjettenigheten er potensialet for klimakutt i 2017 på 662.500 tonn CO2-ekvivalenter. I det opprinnelige budsjettet ble kuttet anslått til 200.000.

Venstre: Fikk ikke det vi ble lovet

– Puh, sier jeg. Norge og verden står overfor den største utfordringen på mange generasjoner, sa Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Vi har hele tiden sagt at det å få ned kutt i klimagassutslipp, er den viktigste oppgaven i dette budsjettet. Den avtalen vi har fått frem, gjør dette.
– Avtalen innebærer et stort grønt skifte, som bidrar til å kutte klimagassutslipp, men det vil også gi flere grønne arbeidsplasser.
– Vi ble lovet et grønt skatteskifte. Det fikk vi ikke, men vi fikk en grønnere bilavgiftspolitikk, sier Trine Skei Grande.

Økt engangsavgift

Engangsavgiften økes med 390 millioner kroner. Dette har Frp akseptert mot at det innføres en panteordning for campingvogner, motorsykler, gamle varebiler og lignende på rundt 300 millioner kroner.

Det er også enighet om et innblandingskrav i bensin på 20 prosent for biodrivstoff innen 2020. I og med at biodiesel er dyrere enn ordinær diesel, vil dette som regel medføre en høyere pumpepris.

Også for togtransporten blir det en økt satsing. Jernbanen får 400 millioner ekstra til drift og vedlikehold, 280 millioner til planlegging og 150 millioner til investeringer.

52 millioner skal brukes på å overføre godstransport fra vei til sjø.

– Billigere månedskort

105 millioner kroner skal ifølge Venstres Abid Raja sikre at også folk i Oslo, Akershus, Bergen, Stavanger og Trondheim får 20 prosent billigere månedskort/periodebillett på kollektivtrafikk på samme måte som områdene utenfor byene fikk det i oktober.

Det settes av ytterligere 425 millioner til belønningsordninger for byer som satser på kollektivtrafikk, og ytterligere 22,5 millioner til gang- og sykkelvei.

– Dette gir en enorm satsing på kollektiv, jernbane og sykkel. Jeg er ekstremt glad for at vi har fått dette til. Dette gir et kjempeløft, sier Abid Q. Raja, stortingsrepresentant for Venstre.

Bilpakken blir gjennomført

Den omstridte bilpakken blir gjennomført. Den innebærer at bensinavgiften økes med 15 øre og dieselavgiften med 35 øre, men at også årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høyere.

Det innføres en tilskuddsordning for å redusere bompengetakster utenfor de store byene. Regjeringen vil bruke 500 millioner kroner på dette formålet, noe som ifølge Regjeringen vil gi en reduksjon på rundt 10 prosent i bompengesatsene på riks- og fylkesveiprosjekter.

Totalt gir de to punktene netto skatte- og avgiftsreduksjoner for bilister på i overkant av 900 millioner.

Totalt flyttes 7,3 mrd. kroner

Totalt flyttes det ca. 7,3 milliarder kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag. De største endringene er 1,6 milliarder mer til tog og kollektivtrafikk. Samtidig styrkes familie, trygghet og velferd med 1,64 milliarder kroner.

– I praksis betyr dette blant annet over 1,6 milliarder kroner ekstra til samferdsel. E18 Retvet-Vinterbro (den siste strekningen på ny E18 Ørje-Vinterbro), bedret skredsikring på fylkesvei, bredbåndsutbygging, og belønningsmidler er alle tiltak som vil bedre vekstkraft og konkurranseevne, sier Siv Jensen.

Aftenposten har skrevet at det siste og mest trafikkerte motorveistykket på E18 fra Østfold, fra fylkesgrensen til Vinterbro, kan bli utsatt som følge av manglende bevilgninger.

Fra venstre: Trine Skei Grande, Erna Solberg, Siv Jensen og Knut Arild Hareide.

KrF: Har prioritert både barn og pensjonister

– Jeg vil begynne med å takke Siv og Erna for den enigheten vi har fått, men jeg vil legge til at den ikke kom et sekund for tidlig, sa KrF-leder Knut Arild Hareide.
Hareide trekker frem at de 7 milliardene går blant annet til skole, arbeid mot vold mot barn og psykisk helse for unge. Han har også fått gjennomslag for en økning i kontantstøtten fra 6000 til 7500 kroner per måned for ettåringer.

– Vi prioriterer både barnehage og økt kontantstøtte. Minstepensjonistene vil få 4000 kroner mer, fortsetter Hareide.

– Skuffet over prosessen

Stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF) mener partiet har fått gjennomslag for en av sine kjernesaker:

– Vi har kjempet frem en styrking av den barnefaglige kompetansen i asylforvaltningen med 40 millioner kroner. Vi har også fått flere seire innen skole, barnehage og distriktspolitikk. Jeg har måttet spørre meg om hvordan dette landet ville ha sett ut uten KrF og Venstre. Det er ikke bare innen klima vi har endret dette budsjettet markant, sier Toskedal

Toskedal er kritisk til budsjettprosessen. Den erfarne stortingspolitikeren fra Rogaland sier han aldri har opplevd noe lignende.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått til en avtale, men er ikke fornøyd med prosessen. Den kunne vi ha vært foruten. Det er problematisk når samarbeidspartier kommer med pakker og ultimatum, det er for meg en ukjent parlamentarisk skikk.

Han tror samarbeidet vil komme på rett kjøl igjen.

– Dette vil vi finne ut av, vi kommer videre herfra. Det ligger en erfaring i dette som vi må forsøke å lære av. For KrF har det vært viktig å ha alle fire partiene med videre.

Samarbeidsklimaet har vært kaldt de siste dagene, men lørdag kunne statsminister Erna Solberg smile lettet.

MDG-Hansson: Hatten av!

Rasmus Hanssons talsperson og stortingsrepresentant er imponert over den grønne dreiningen budsjettet har tatt:

– Jeg sier: Hatten av for Venstre og KrF som har stått løpet ut og, ser det ut til, har fått flyttet på mye i statsbudsjettet. Men den viktigste målestokken for hvor grønt budsjettet er, er hvor mye de kutter i klimautslipp i 2017. Behovet er 800.000 tonn, sier Hansson.

– Nå må vi få utslippstallene på bordet. De må vise hvordan dette blir bedre for norsk natur, og hvordan det flytter innsats fra olje til å fremme grønne arbeidsplasser.

SV: Ikke imponert

SV-leder Audun Lysbakken er ikke imponert.

– Det er uforståelig at Venstre og KrF velger å redde Frp enda en gang. Denne avtalen står ikke i stil med de store ordene Venstre har brukt de siste ukene. Avtalen gir enkelte gode miljøtiltak, men den innebærer ikke det taktskiftet som trengs for virkelig å få utslippene ned. Avtalen gir ikke trygghet for at trenden med økte utslipp vil snu, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Ambisiøse partier

Kritikken har haglet mot statsminister Erna Solberg de siste ukene, og mange har snakket om "borgerlig kaos". Solberg er ikke redd for at det borgerlige samarbeidet har fått varige men etter høstens budsjettprosess.

– Budsjettet kom i mål på overtid. Viser de siste ukene at det borgerlige samarbeidsprosjektet ikke er realistisk?

– Nei, det viser at det er store ambisjoner blant alle disse partiene. Det er noen områder hvor vi har problemer med å samle alle disse ambisjonene. Klima er et av dem, svarer Erna Solberg.

Støre: - Norge er ikke tjent med regjeringskrise nå

– Først og fremst er det viktig at landet får et statsbudsjett, på overtid etter brutte frister. Norge er ikke tjent med en regjeringskrise nå, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre i en e-post til Aftenposten.

– Det er bra at budsjettavtalen har dratt statsbudsjettet i riktig retning på flere områder, blant annet satsing på tidlig innsats i skolen, mer til jernbane og nye satsinger innen klima. Forhandlingspartene har åpenbart latt seg inspirere av mange forslag i Arbeiderpartiets alternative budsjett.

– Vi er skuffet over at forliket bærer preg av å ikke ta på alvor den rekordhøye ledigheten. Dessverre ser det ut som regjeringen aksepterer at ledigheten biter seg fast. Vi ser også at regjeringens skjeve fordelingsprofil videreføres. Dette er fortsatt et budsjett for større forskjeller, sier Støre.

Les også

  1. Aftenposten mener: Paris-avtalen krever mer av Regjeringen

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2017
  2. Erna Solberg
  3. Samferdsel
  4. Siv Jensen